Jeg hadde sagt meg villig til å ha den verste vakta, fra kl 3-5 og tenkte at det ikke ville være noe problem. Det ville naturligvis ikke det heller... Da klokka ble halv ett gikk jeg til et separat rom for å sove etter å ha sunget noen nattasanger med og uten gitar for barna. Jeg lå der og vred meg, og klarte ikke å sovne. Prata litt med Nikolas også mens jeg lå der, men jeg var ganske trøtt.
Klokka ble etter hvert 3, og jeg måtte opp uten å ha hatt blund på øynene. Det gikk vel greit. Jeg var bare litt trøtt og sliten. Jeg skulle være nattevakt sammen med Martine. Vi hørte at det var noen barn inni kirka som prata, så vi ble enige om at vi skulle bytte på å sitte der inne og holde det rolig.
Det var to jenter som fortsatte å skravle. De sa de ikke hadde klart å sove hele natta og at det ikke hjalp å prøve. Det var litt slitsomt, men jeg bare fortsatte å prøve å roe dem ned slik at de ikke skulle vekke de andre. Martine avløste meg etter hvert, og jeg sovnet nesten på bordet utenfor kirkerommet. Nikolas var der også litt, og da han skulle til å gå hjem (ja, midt på natta!) skulle jeg si ha det til ham.
Mens jeg stod og snakka med ham ved utgangen, hørte jeg noen barn i korridoren igjen, og plutselig hørte jeg en lyd som lød som om noen hadde sølt vann (jeg tenkte saft med en gang...) i gangen. Jeg bare tenkte "Kan ikke de jentene bare LEGGE SEG?!". Rett etter hørte jeg "Ole har spydd i gangen!!" (jeg bruker ikke det egentlige navnet hans). Jeg skjønte jeg hadde tatt feil og løp til og se hva som hadde skjedd. Jeg så at han fremdeles stod og spøy - I GANGEN - så jeg ba ham gå på do. Det gjorde han.
Dette var helt på slutten av vakta vår. Rett før klokka var fem. Vi tørket og vasket opp. Både på gulvet og på do. Niko hjalp til! :) Han gikk da vi var ferdige. Gutten gikk og la seg igjen mens vi vasket opp sølet.
Martine og jeg gikk for å vekke de neste to som skulle holde vakt - Petter og Sigve. Vi satt litt oppe sammen med dem før vi bestemte oss for å legge oss. Jeg skulle akkurat til å gå ned for å legge meg helt alene i et rom - før gutten kom opp, og spydde igjen - MIDT PÅ GULVET - (hva var greia med det?!). Jeg sa "Lykke til!" til gutta og forsvant ned. Da jeg kom ned, overveiet jeg valget om å gå opp og hjelpe dem, eller om jeg skulle legge meg og sove. Jeg var ganske trøtt, men jeg bestemte meg for å hjelpe dem.
Jeg kom opp, ga gutten en bøtte til å spy i, tørket opp sølet, og ble med da Petter spurte meg om jeg ville være med og kjøre ham hjem. Han bodde ikke så langt unna, så det gikk veldig greit :)
Da vi kom tilbake, var jeg ikke såå trøtt lenger, så ble sittende og holde gutta med selskap og prate med dem. Superkoselig! De er noen herlige mennesker :)
Det var ikke før klokka ble halv åtte-åtte, at jeg begynte å bli trøtt for alvor. Jeg la meg ned på gulvet med hetta over hodet - og sovna omsider!! :D Det føltes godt. Men ble etter litt vekket for å hjelpe til med frokosten.. Jeg susa rundt og husker ikke om jeg gjorde noe spesielt.
Det var nok ikke så vanskelig å se at jeg var sliten - jeg hadde lagt meg litt overalt i kirka i et desperat forsøk på å sove, men jeg fikk aldri sove i fred, så Hanna (ei super jente som jobber i kirka) tilbød seg å låse opp et rom til meg så jeg kunne sove i fred mens det var frokost. Jeg takket for tilbudet med glede! DET VAR DEILIG! Jeg sovnet på en sofa med en liten sofapute. Helt sykt deilig.
Jeg ble vekket igjen en times tid senere. Folk hadde begynt å spørre etter meg. Jeg kom meg motvillig opp, og hjalp Anabel med å sette opp stoler. Jeg var heelt i ørska. Runar (presten og voksenlederen) fortalte meg at jeg bare kunne gå og legge meg med god samvittighet - jeg hadde gjort en stor innsats på natta!
Jeg ville tilbake til rommet, men det var låst igjen. Ahhh... Jeg fant meg et annet stort rom og la meg ned på gulvet for å sove. Pakket meg inn i en slags teppelignende sak jeg hadde fått låne av Anne-Marthe dagen i forveien. Jeg kan ikke ha sovnet, for det begynte å komme folk inn i dette rommet.. Jeg hørte voksne mennesker si "Se, det ligger en og sover der! Skal vi sparke borti'n så'n våkner??" Jeg tenkte bare "Vær så snill og la meg sove!!!" - Jeg sa det ikke... Jeg ga bare et uttrykk for å allerede være i drømmeland.
Klokka beveget seg raskt, og det var snart tid for gudstjeneste. FOR EN BRA GUDSTJENESTE! :) Likte det godt. Jeg var trøtt nå, men ble mer og mer våken etter hvert. Etter å ha sagt "ha det" til alle folka, fått noen gode ord fra Runar(!!), kom Pappa kom og hentet Anabel og meg. Vi skulle til Hokksund for å hente den andre bilen på verksted! For meg var det helt åpenlyst at Anabel skulle kjøre - Men hun hadde ikke med seg førerkortet! Så jeg var nødt til å kjøre! Jeg sovna på vei til Hokksund, og v a r s å t r ø t t! Men jeg kjørte hjem, og det gikk bra, selv om det ikke var en behagelig tur. Jeg hater (unnskyld uttrykket, jeg mener "misliker sterkt") å kjøre når jeg ikke er helt i toppform. Hjalp ikke mye mer da Anabel noen ganger ga uttrykk for å sovne ved siden av meg.. Score!
Da vi endelig kom hjem, la jeg meg rett ned i sofaen og sluknet som et lys med musikk på øra. Ubeskrivelig deilig! Ahh, helt sykt. Anabel kom og vekka meg klokka 18, og sa jeg ikke kunne sove lenger om jeg skulle klare å sove i natt. Nå er jeg våken - så godt som hvert fall...
Hm, jeg fikk i meg litt mat i stad. Første inntak av ordentlig mat på nesten 24 timer.. Utrolig. Klokka er 20, og jeg sitter i stua sammen med Anabel og mamma. Mamma ser på tv, og Anabel og jeg sitter på hver vår data..
