Sommerjobb i kommunen :)

Hei og hopp, været er topp! Jeg tror nesten ikke jeg gidder å begynne nok et innlegg med å beklage dårlig aktivitet på bloggen, så jeg hopper grasiøst over det nå!

I dag er det torsdag og uketallet er 25. Klokka strekker seg straks over 16, og jeg har akkurat kommet hjem fra jobb. I år jobber jeg ikke på Rema 1000 som jeg gjorde i fjor sommer, men jeg har fått malerjobb i kommunen! Jeg hadde ikke satt veldige forventninger til dette før jeg begynte og var vel kanskje heller litt nervøs, men fy søren, så gøy jeg har det! Vi maler et hus i Vikersund hvor hjemmetjenesten holder til. Haha, dere kan sikkert tenke "Malerjobb, gøy??", men det er faktisk mye kjekkere enn jeg hadde trodd! =)


Jeg fikk bare tildelt to uker totalt i sommer siden det var så forferdelig mange som søkte, men jeg er glad til for i det hele tatt å fått noe jobb siden kampen var såpass stor. Det er denne uka og neste jeg har fått tildelt arbeidstiden, og så langt gleder jeg meg til hver en ny dag! - Selv om jeg må opp klokka fem om morgenen...

Bilde av soloppgangen her på gården fra i fjor (tatt 4. juni klokka 4:30)

Hver dag våkner jeg overraskende uthvilt når klokka strekker seg over fem. Jeg passer på å legge meg relativt tidlig dagen i forveien, og det viser seg å funke veldig bra! Jobben begynner ikke før klokka 7, men jeg som ikke har egen bil er nødt til å få skyss av pappa, og han drar klokka 6. Jeg har dermed gode 40 min fram til jobben begynner når jeg ankommer sentralen i Geithus, og jeg prøver å bruke den tiden produktivt med diverse notater og andre skriblerier. Når klokka nærmer seg 7, kommer kommunearbeiderne inn på sentralen på den avdelinga jeg er på; vedlikehold, tror jeg det heter. Det er utrolig kult hvor godt fellesskapet og miljøet er blant kollegene der! Jeg ble veldig positivt overrasket første dagen, og inntrykket har ikke endret seg de neste tre dagene.

Malersjefen min heter Odd, og han gikk faktisk sammen med pappa da de var unge, på det de da kalte "framhaldsskolen" (i dag kjent under "ungdomsskolen")! Jeg kjente ham også igjen som en stamkunde på Rema 1000 fra i fjor. Uansett, Odd og jeg drar etter hvert ut til Vikersund til huset vi arbeider med, og resten av dagen går til maling - med mulige utflukter til Modum Bygg for å kjøpe mer maling og diverse malerutstyr. Det er også en annen kommunearbeider (snekker) som arbeider på huset, Roar. Han er faktisk broren til kontaktlæreren jeg hadde på ungdomsskolen! Verden er sannelig ikke stor! De er så utrolig koselige, og de står mye for at dagen blir så bra som den blir! Vi sitter sammen og prater på terrassen i pausen - alltid like hyggelig! På starten av uka takket jeg nei til kaffen. De var ganske sikre på at de ville klare å få meg til å endre mening i løpet av uka, og visst søren fikk de ikke riktig!

Odd og flere av damene som jobber der i hjemmetjenesten kommenterer at jeg er så nøye og flink, og det er veldig moro å høre! I forkant husker jeg at jeg var veldig nervøs for at jeg ikke ville gjøre meg bra som maler - jeg har jo ikke akkurat stort å skryte av med tanke på malererfaringer fra før... Haha, men det var en dame der som spurte meg om jeg ikke likså godt kunne komme en tur hjem til henne og ta huset hennes i samme slengen!


Nå er det middag, så jeg får komme meg ut! Dette er vel nesten første gang denne uka hvor hele familien spiser samlet, grunnet diverse avtaler som har krasjet med familiemiddagen.


Ønsker dere alle en flott dag videre! Jeg må nok også slutte å love at jeg skriver snart, for kjenner jeg meg selv rett, kan det nok ta noen dager! Haha, vi får se da :)


Vi skrives.
- Linnie

Zombie-uka

Hei hei, og nok en gang må jeg anerkjenne dere for tålmodigheten dere viser meg angående det å poste blogginnlegg her!

Det har vært en litt tøff uke så langt, og det ser ikke så veldig mye bedre ut, i hvert fall de par neste dagene fremover. Når jeg sier "tøff", mener jeg som i at "lite søvn tærer på energien og humøret!". Det har nemlig blitt dårlig med søvn de siste dagene på grunn av sene kvelder, men også ikke minst på grunn av tidlige morgener! På mandag satte jeg alarmen på klokka 4 om natta fordi Anabel og jeg skulle kjøre mamma til Asker - hun skulle ta tog til Gardermoen og dra på en liten ukes ferietur til Polen! :) På grunn av problemer med å sovne natta i forveien, ble det kun omtrent tre timers søvn før jeg måtte opp igjen. Det var ikke vanskelige avgjørelsen at det var Anabel som måtte ta seg av kjøringa. Heldigvis innhentet søvnen meg omsider, og jeg sluknet som et lys i en times tid da vi kom hjem igjen. Resten av dagen var jeg en vandrende zombie med kvalme og hodepine.

På tirsdag var det Anabel sin tur til å bli kjørt av gårde. Hun skulle på en dagstur til Fredrikstad, og jeg var nødt til å kjøre henne til Vikersund slik at hun kunne ta buss til Oslo. Det var langt fra så tidlig som dagen i forveien, men jeg var langt fra uthvilt allikevel. Jeg var overlatt til meg selv i huset, og jeg benyttet dagen til å se en film jeg lenge har hatt lyst til å se, men som Anabel gir meg et "Nei" til hver gang jeg spør. Jeg tok også på å rydde, støvsuge og vaske litt i huset. Jeg orket ikke så mye, ettersom zombie-tilstanden min fra dagen i forveien ikke enda hadde sluppet taket. På kvelden da klokka nærmet seg 21:30, kom Gyda på besøk! Vi snakket om hvor sykt lenge siden det er at vi har vært sammen, og at det faktisk er enda lenger siden hun hadde vært her på besøk! Det var så ufattelig koselig å se henne igjen :) Vi snakket hele kvelden; catchet opp siden sist, mimret tilbake på minner vi har delt og hvilke planer vi hadde for neste år. Da klokka ble halv tolv, kom Anabel hjem fra Fredrikstad, og vi satt alle tre og snakket og lo sammen til langt ut på natt. Jeg husker nesten ikke når vi slutta en gang - tror bare vi sovnet..

Tidlig i dag morges måtte Gyda dra igjen. Jeg våknet såvidt da hun gikk, men sovnet så å si med en gang igjen. Et par timer senere stod jeg opp, og etter en lang frokost sammen med Anabel, skiftet jeg til treningstøy og sammen dro vi til Hønefoss for å trene på Elixia! Jeg kjente at zombie-tilstanden hadde avtatt en god del og det var ganske deilig! Det var så rart å være der igjen. Gjennom mine tre år på idrettslinja i Hønefoss, tilbragte jeg så å si hver dag her på Elixia. Enten det var i skoletiden eller utenom. For å trene utholdenhet eller styrke, for å øve til en styrketest, trene opp stabiliteten i knærne mine eller spørre fysioterapeuten der om råd angående diverse skader. Det føles nesten rart å si det, men jeg har faktisk mange minner fra de mange, mange, mange timene jeg har tilbragt her på dette treningssenteret! Ja, det var nesten rart å være der igjen nå.


På vei hjem plukket Anabel og jeg opp Iselin ved postkassene og hun satt på opp til gården (haha, nå hørtes det ut som om vi har dén lange veien fra veien og opp til gården - eh, vi har ikke det, altså!). hun ble med inn for å prate og låne med seg et par filmer før hun gikk hjem. På ettermiddagen stakk Anabel for å få med seg en konsert i Mjøndalen til en klassekamerat fra folkehøgskolen hennes. Mens hun var borte, grep jeg igjen sjansen til igjen å se en film hun alltid avslår når jeg spør. Denne gangen ble det "Accidental husband" - åå, jeg syns den er litt søt, jeg :)







Nå er øya mine tunge som bly, men jeg lovte meg selv å gi dere noe å lese på i kveld! Ser ut som at jeg klarte det :) I morgen har jeg en tidlig time hos fysioterapeuten. Deretter skal jeg ta en større jobb med vasking av huset og sånn før helgen kommer. På fredag får jeg besøk av ei venninne fra folkehøgskolen, Thale! Hun blir over i helga, og jeg gleder meg masse til å få besøk av henne!

Vel, det var det for denne gang.
Vi skrives :)

- Linnie

Første sykkeltur utendørs i Modum!

I går var Anabel og jeg på vår første sykkeltur ute sammen! Jeg hadde fått fysioterapitime tidlig på morgenen, og det viste seg relativt plutselig at begge bilene ville være borte når jeg skulle dra, så jeg var nødt til å ta fatt på sykkelen! Jeg kunne jo alltids tatt buss, men her jeg bor går det ikke annet enn skolebusser, så jeg hadde vært nødt til å vente i fem timer i Vikersund etter timen for å komme meg hjem. Dessuten tenkte jeg at det ville være bra med oppvarming før jeg kom fram også - selv om det er hele 13 km vei til Møllerens fysioterapi hjemmefra...



Anabel bestemte seg for å bli med (da ble jeg glad!), og da vi begynte å sykle, klarte jeg ikke å la vær å mimre tilbake til sommeren Anabel og jeg sykla som noen gærninger for å trene opp beina våre! Fotballæreren vår hadde sagt til oss at "Dette er ikke en sommer dere kan ligge på latsiden! Dere er nødt til å trene opp beina deres nå til å bli bra igjen!". Gjett om vi tok ham bokstavelig?! Etter at vi hadde nytt to uker i Tyskland på turné med Heggen gospel, brukte vi de resterende to månedene av ferien på å tilbakelegge over 50 mil på sykkelen! Jepp, det var litt av en sommer. 
Bildet til venstre er et gammelt bilde fra sykkelsommeren!





Veien til Vikersund gikk veldig bra! Fram til krysset (12 km) brukte vi ganske nøyaktig en halv time, og det gjorde at jeg hadde god tid til timen begynte siden jeg hadde beregnet å bruke litt lenger tid. Sammen med fysioterapeuten gjorde jeg en del øvelser for kneet mitt, og det gikk greit.


Etter å ha vært her, hadde Anabel og jeg planlagt å dra og besøke Marte. Hun studerer i England, men var en snartur her i Norge før hun drar tilbake og fullfører skoleåret der! Det var skikkelig koselig å være der :) Vi så en film, pratet en hel del og koste oss ute i det varme været.


Omsider var det på tide å ta på veien hjem. Åh, så lite som det fristet å ta fatt på sykkelen igjen! Kneet begynte å gjøre vondt - det stakk litt hver gang vi hadde motbakke og da jeg måtte tråkke hardere på pedalene. Og forresten, sykkelen min (som jeg lånte av mamma) var slik at giret på venstre hånd (som gikk fra 1-3) alltid gikk tilbake til 1, så dersom jeg ville ha giret på enten 2 eller 3, var jeg nødt til å holde den der - hele tida! Ok, det høres kanskje ikke ut som en big deal, men det var seriøst tungt i lengden! Humøret mitt sank, og jeg var såå nær å bare gi helt opp. Anabel og jeg stoppet opp da vi kom innover Østmodum og hadde én mil igjen. Hun sa til meg "Jeg har det akkurat som deg Analin (ehh btw, det hadde hun ikke!), men jeg ser bare på det som en utfordring!". Etter at hun hadde sagt det, var det ikke snakk om at jeg kunne gi meg! Vi fullførte og kom hjem til pappas helt herlige middag: laks, etter å ha tilbakelagt over tre mil på (den helt forferdelige) sykkelen den dagen. Kneet var ganske slitent, og jeg tilbragte noen late timer foran tv'en den kvelden. Fikk forresten besøk av Iselin senere og vi spilte kort sammen! Det var utrolig koselig :)


I dag har jeg ikke gjort mye. Slapet av og spilt en del tv-spill - the one and only Super Mario 64!! Ellers kom Anabel og jeg nettopp fra korøvelse med Heggen gospel! Det var HELT FANTASTISK :D Jeg glemmer ærlig talt hvor gøy det er og hvor ufattelig bra det miljøet der er!! Jeg savner helt fenomenalt mye å være en del av den gjengen som jeg var før - selv jeg fremdeles kjenner en god del der fra før :)


Nå tar jeg med meg en kopp te på senga, så legger jeg meg. Skal jobbe i konfirmasjon i morgen!


God natt, mine kjære lesere :)
Vi skrives.


- Linnie