Mitt liv som 16'åring!

I morgen er det kun én uke igjen til jeg fyller 17 år! Ferdig med "sweet sixteen" ;) hehe..

Det har skjedd ganske mye med meg i løpet av det siste året i grunn. Jeg føler jeg har vokst en hel del på det året jeg har vært 16 år. Jeg har opplevd utrolig mye bra - begynte på Ringerike videregende skole, noe jeg er utrolig glad for! Jeg har blitt kjent med så utrolig mange fantastiske mennesker her! Jeg har også fått mye mer trening enn før! I fjor trente jeg omtrent tre ganger i uka. Nå er jeg oppe i NI ganger hver uke, hvorav ca seks av dem er fotball (i hvert fall fremover nå)! Jeg hadde også en fantastisk sommerferie 2008. Var på den årlige Tysklandsturneen med Heggen Gospel som var ubeskrivelig DIGG, var på første Filippinenetreff på maaange år (det var her jeg første gang traff Jørgen, en utrolig søt gutt som jeg var sammen med i en måneds tid på slutten av sommeren, jeg jobbet på MOT standen på Norway cup sammen med Anabel og Anne-Marthe og flere supre MOT-folk, og jeg var på familie- og vennetur til Trondheim! Fantastisk mange gode minner jeg vil ta med meg videre!! :)

Jeg har, som sagt, blitt kjent med mange flotte mennesker! Ikke bare har jeg utvidet vennekretsen, men med noen av de "gamle" vennene har jeg styrket vennskapsbåndet! Selv om jeg har merket at jeg har mistet kontakten med flere av de "gamle" vennene, viser det jo bare hvor sterkt båndene er til de som jeg faktisk har klart å holde kontakten med! Jeg må innrømme at jeg syns det har vært leit å bare se at venner fra ungdomsskolen gled fra meg. Venner jeg trodde jeg ville klare å holde kontakten med. Men, som en av disse fortalte meg, "Jeg antar vi bare vokser fra hverandre, Analin". Trist, men jeg kunne ikke gjøre annet enn å være vitne til at vi så mindre og mindre til hverandre.

Jeg har opplevd utrolige oppgangstider hvor jeg følte meg på toppen av verden! Var så glad, følte meg så lykkelig og følte at jeg hadde alt som var viktig for meg der og da! Men jeg har også opplevd helt forferdelige nedgangstider. Var så deppa i en periode at jeg nesten ikke enset noenting. Var veldig likeglad og jeg stengte meg inne med musikk i ørene og satt mye i min egen verden. Men jeg har lært at:

That which does not kill us, only makes us stronger (funnet her )

Har dessuten godteristopp nå! Begynte januar 2009, så jeg har faktisk ikke spist noe godteri i hele år! Og satser på å holde ut resten av året! ;)

Som en konklusjon vil jeg si at jeg har vokst veldig (fysisk men også en hel del psykisk!) som sekstenåring. Ville ikke forestilt meg å finne meg selv slik som i dag i det hele tatt, for ett år siden! Men det er for det meste positivt, da!

Nå er det utrolig lenge siden jeg har skrevet laaange blogginnlegg! Men men... Jeg har da fått oppsummert mitt liv som sekstenåring - og da virker kanskje ikke blogginnlegget så langt allikevel?