50-årslaget er over, men det er noen som er her fremdeles...
Det har vært bra i kveld! Det var god mat, hyggelige mennesker og det hele var i grunn koselig! Dagen startet med at jeg våknet relativt sent på dagen (ved 12-13 tida). Festen skulle begynne klokka 18, så jeg kom meg hurtig opp. Da jeg kom opp og så ut av vinduet, så jeg at det var FINT vær! Etter gårsdagens høljregn, var jeg virkelig ikke sikker på hva jeg kunne vente meg i dag, men det var herlig! Dagens jobbing bestod i å ordne teltet, gjøre siste ryddingssjekk i huset, dekke bord, bære ned alt av tallerkener, bord, puter, glass osv... + at jeg ville lage en plakat i teltet. På den stod det "gratulerer med 50 år! :)" (jeg brukte én bokstav på hvert A4 ark). Det ble ikke så verst! =)
Klokka ble omsider 18, og folk begynte å komme. Vi var vel nøyaktig 31 stk, om jeg ikke tar helt feil. På menyen stod det gryterett med salat og hjemmelagde rundstykker. Det smakte godt! Etter det, hjalp jeg til med rydding og forberedelsene til kaffe og kaker o.l.
Etter at alle hadde fått tatt seg noe å bite i hver, plinget jeg i glasset, og Anabel og jeg reiste oss. Vi sa at vi hadde en overraskelse til henne. "I de siste ukene har Anabel og jeg laget en film til deg. Vi har så godt som mulig prøvd å holde det skjult og hemmelig, men det er noen ganger vi har vært uforsiktige..." sa jeg. Vi ba dem synge bursdagssangen for henne mens vi gikk og hentet filmen vår. Mamma hadde ikke anelse om at vi hadde laget noe sånt, så vi hadde virkelig overrasket henne! Vi hadde ikke noen prosjektor, eller noe, så det ble til at vi viste den på laptopen min. Folk flokket seg rundt for å se. Filmen varer i litt over ti minutter. Den starter med at Anabel innleder med: "Hei mamma! Ble du overrasket nå?!". Vi sier litt hver før det kommer en bildeserie av mamma fra da hun var liten, til denne tiden. Deretter kommer den virkelige delen av filmen - hilsener fra hennes nære og kjære i distriktet her. Anabel og jeg har nemlig syklet rundt for å filme folk! Det ble mange spenstige klipp, og noe som alltid går igjen, er kommentarer om latteren hennes. Hun er virkelig kjent for den! =)
Anyway... Jeg oppdaget flere som fikk tårer i øynene da de så den, men mamma gjorde ikke det. Det var nok ikke fordi den ikke gikk inn på henne - langt ifra - men jeg tror ikke mamma er av den typen til å bli rørt til tårene, om du skjønner :) Hun ble nemlig veldig glad for den!
Etter en stund, gikk jeg opp litt. Folk begynte å bli nokså fulle (kanskje ikke så veldig mange, men de som først var fulle...), og da føler jeg meg litt ubekvem. Himmelen var stjerneklar, og det var deilig å stå litt å se. Ble etter litt tankfull, og kom innpå tanker jeg vet jeg burde holde meg unna... Senere på kvelden skulle Iselin gå hjem. Hun bor i nabohuset, men jeg ville følge henne bort allikevel. Som sagt, så gjort.
Da jeg kom tilbake til teltet, hadde de aller fleste dratt. Jeg ble litt trist over at jeg ikke hadde fått sagt farvel til alle, men jeg snakket såvidt med dem på festen uansett... Jeg begynte å rydde ut av teltet, og bære opp det som skulle opp. Nå er jeg stuptrøtt, så jeg ser fram til å sove =)
God natt, alle sammen =)
Sleep tight, don't let the bugs bite!
Vi skrives!
- Linnie