Hallois! =)

Det er meg igjen! Nå sitter jeg på kjøkkenet, og har nettopp spist middag. Min kjære tvillingssøster sitter i stua og ser på noen hybler på nettet (tror jeg).

I stad var Anabel, mamma og jeg i utkanten av Hønefoss sentrum for å se på en hybel. Den var kjempefin innvendig! Åh, jeg likte den kjempegodt. Hadde det bare ikke vært for beliggenheten! Den lå langt fra sentrum, og nærmeste bussholdeplass var ned en kjempelang bakke, og med de sekkene Anabel og jeg bærer på ryggen (vi veide dem en gang, og kom opp i 12-13 kg) + daglig gymbag, blir det ufattelig tungt når vi kommer hjem fra skolen!

Nå høres vi sikkert kjempeslappe ut, men vi syns vi har en relativt tung bakke her vi bor nå, og denne veien var bare enda brattere - og lenger!! Men så klart, hvis det ikke er andre gode alternativ, slår vi nok til...

Samtidig tenker jeg på at når Anabel og jeg flytter på hybel, kommer jeg til å se henne enda mer dag ut og dag inn. Jeg syns jeg gjøre det nå, men her blir det seriøst hele tiden! Anabel og jeg er eneggede tvillinger, og vi er veldig like. Det er ofte jeg føler det er vanskelig å få være "bare meg", og det er ikke så ofte jeg får tid for meg selv. Folk ser oss som oftest sammen, og jeg er jo på en måte "avhengig" av henne også. Jeg føler meg "tryggest" når jeg er sammen med henne, samtidig som jeg lengter etter å gå min egen vei. Det er ganske vanskelig å finne denne balansen, for den må jo samtidig gå overens med hva Anabel tenker og føler også. - Og vi er nok ikke like flinke til å prate om sånne ting.

På skolen løp jeg Nordli-test i toppidrett. Er ikke sånn veldig fornøyd egentlig, men det funka. Nordli-testen går ut på at du skal løpe mellom 2 kjegler med 30 meters avstand mellom dem i 7 min, også skal noen telle rundene du klarer å løpe på den tida. Håkon i klassen min telte rundene mine. Jeg klarte 23 og en halv, som ligger like under kravet til 5-6 karakter (som er 24). Jeg løp jevnt sammen med ei jente i 1. klasse hele veien, men på slutten prøvde jeg å dra på spurt, og fikk en halv runde bedre enn henne. Jeg kjente virkelig astmaen dra til her! Håkon sa etterpå at han hørte jeg peste meg gjennom de sju minuttene. Jeg var helt død lenge før vi hadde løpt halvveis! Og da jeg endelig hadde løpt ferdig, hadde jeg vondt i brystet (lungene), og endte opp med å hoste resten av dagen. Haha...

Nei, nå er klokka litt over 18, og jeg er nødt til å komme i gang med lekser! Har franskprøve i morgen, og er virkelig nødt til å få gjort noe historie også!

Ha en fortreffelig kveld!
Vi skrives! :)

- Linnie