Lørdag!

I går, på fredag, hadde jeg en flott dag! Den startet med en franskøkt som bestod av først å få igjen prøva (fikk 6'er!), for deretter å se resten av filmen "La Vie en Rose". I andre økt hadde vi matte som også bestod i å få igjen prøva (fikk 5-, og jeg ender med 5 til jul!) og se film (en episode av Fleksnes!). I siste økt hadde vi samfunnsfag, og vi fikk besøk fra skatteetaten som fortalte oss litt om svart arbeid, og hva vi har rettigheter på når vi jobber. Det var ganske interessant! Fikk på slutten av økta, også her, igjen prøva (som vi hadde i går! Sykt at han har rettet i underkant av 30 prøver på én kveld!!), og jeg fikk 5 :)

Nå var det endelig tid for en etterlengtet helg - selv om mye av den kommer til å bestå av å lese til mandagens treningsledelseprøve - det gjenstod bare å vente på buss hjem. Vi var nødt til å vente i 40 min på buss til Vikersund, og jeg sov på bussen - noe jeg ikke har gjort på en stund... :) Da klokka var 15.15, gikk jeg opp bakken til kjente trakter! Den ene av kattene våre, Panter, kom og møtte oss da vi med bagger og sekker slepte oss oppover. Kom inn døra, og kjente den velkente lukten av hjemme. Bordet var dekket, og middagen var straks klar - hjemmelagde kjøttboller med poteter, brun saus og salat! Ingenting er som å komme hjem til mammas mat :)

Mamma skulle straks av gårde og synge på konsert med koret hennes i Holmen kirke. Jeg tok turen ned på rommet mitt, sammen med den andre katten vår, Simba, og sluknet som et lys da jeg la meg i senga mi. Jeg kan såvidt huske at jeg heiv Anabel ut da hun kom inn og spurte om vi skulle øve til sangen vi skulle opptre med den kvelden (jeg orket virkelig ikke!), men ellers våknet jeg da pappa kom inn og vekket meg og sa jeg hadde én time på å fikse meg før vi skulle dra. I kveld var det nemlig juleavslutning på gospelen! Jeg kom slentrende opp på badet der jeg fant Anabel ferdigdusjet og stod og sminket seg. Jeg var fremdeles trøtt, men fikk etter hvert sminket meg og skifta til kjole før vi kom oss av gårde. Inngangen bestod i å gå i polynese der du ble hooka opp med en tilfeldig gutt som du skulle sitte sammen med ved bordet. Christian ble kavaleren min, og gentleman-egenskapene hans kom fint fram i dag! :) Det ble servert koldtbord og dessert før det var pause. Jeg benyttet tiden til å prate med folk jeg ikke hadde sett på lenge. Senere, da jeg fant begge toalettene opptatte, trasket jeg inn i matrommet og fant sognepresten som ryddet unna. Jeg ble sittende og prate med ham. Utrolig koselig fyr! Anabel og Iselin fant meg her etter en stund, og vi var nødt til å øve gjennom sangen vi skulle opptre med på underholdninga om få minutter. Anabel og jeg skulle synge en sang som vi nylig hadde lært oss. Vi fikk sunget gjennom et par ganger, før alle ble kalt inn i salen. Nå var bordene borte, stolene var satt "publikumsaktig" og det var satt opp en liten scene foran.

Benedikte begynte, i år som i fjor, å lese "Snekker Andersen" for oss - alltid like koselig! Deretter et kort tulleinnslag fra Simen, før det var Anabel og jeg som skulle opp. Jeg konsentrerte meg maks med huske tonen jeg skulle begynne med, så Anabel skulle få æren av å introdusere sangen vår. "Analin og jeg har tenkt til å synge en sang for dere", begynte hun, "Sangen heter..." og det ble med ett stille. Jeg skjønte fort at hun faktisk hadde klart å glemme hva den heter(!!), så jeg skjøt inn og sa "When Christmas Comes To Town". Mange hadde nok hørt den, for det kom mange "Aww" etter at jeg hadde sagt det :) (For dere som ikke vet det, er det sangen fra animasjonsfilmen Polarekspressen. Da vi sang, var det helt stille i rommet, og jeg så flere som lukket øynene og bare lyttet. Personlig ble jeg nesten litt skuffet over opptredenen vår. Da Anabel og jeg øvde på bakrommet, gikk det mye bedre. Siden sangen er så ny for oss, fokuserte vi aller mest på å huske teksten, når hver av oss skulle synge, og når vi skulle synge sammen (osv). Det å synge sangen fint, kom i annen rekke. Men vi fikk mange kommentarer senere den kvelden om at folk hadde fått frysninger, og at de syntes det var nydelig, så det gikk da ikke sånn altfor gæli :)

Resten av undeholdningsinnslagene bestod av sang (bortsett fra ett som var et gutteplystrekor - flerstemt!!). Veldig mange bra! Jeg ble spesielt fenget av Iselin som sang sin selvskrevne sang "Be Yourself", og ei jentegruppe som sang "Jingle Bells" herlig flerstemt -ufattelig nydelig og helt perfekt!

Etter nok en pause var det tid for gaveutdeling! Alle (så å si alle) hadde tatt med seg en gave på ca. 40kr, så nå ble de gitt ut. Jeg fikk en gave som bestod i to store sjokoladeplater! Den ene var nonstop, og den andre var vanlig melkesjokolade. Jeg har jo, som kjent er, godteristopp, så jeg er enten nødt til å gi det bort, eller spare det til over nyttår. Tro det eller ei, men da har jeg hatt godteristopp i ett år! Ikke noe godteri, brus, potetgull eller sjokolade. Ikke verst, hva? Det er kun 12 dager igjen nå... Det var verst i starten, men det har virkelig gått seg til etter hvert, og nå er ofte tanken på noe av det kvalmende. Uansett... Etter at jeg hadde fått gaven min, gikk jeg rundt og bare så på ansiktene til de andre ungdommene. Alle smilte! Det var en helt utrolig følelse av å kunne ta og føle på gleden som fylte hele rommet til randen! Miljøet på gospelen er helt utrolig, og mye av grunnlaget for den personen jeg er, er på grunn av at jeg er, og har vært en del av det.

Anyway... Da moren til Iselin kjørte oss hjem i går, spurte hun oss i bilen "Vet dere om det har skjedd noe på Østmodum i dag?" Ingen av oss ante hva hun prøvde å referere til, så hun sa hun hadde sett noe på veien da hun kjørte ut for å hente oss. Hun stoppet bilen etter at vi hadde sett en rødrosa tyktflytende væskelignende sak på veien. Hun rygget tilbake, så hun lyste på det med billysene, og vi gikk ut. Vi lurte alle på om det var blod, men det var så sinnssykt mye! Vi kom allikevel til at det måtte ha vært et dyr som var påkjørt her, siden vi så noe hår der også.

Stemmen min var helt brutt ned på denne tida! - Og den er det fremdeles. Jeg har drukket flere kopper med te, og i dag har jeg prøvd å holde mest mulig kjeft for å spare stemmen min til sangoppdraget i morgen! Anabel og jeg skal synge to sanger på en gudstjeneste på Simostranda. Den ene er "In the Light" som vi skal synge à cappella (uten instrumenter), og den andre er "Himlen i min Famn" hvor Hanna skal spille piano. Stemmen min er fremdeles rusten og halsen er ufattelig vond! Uff, det skal et mirakel til for at opptredenen i morgen blir noe å skryte i av - fra min side i hvert fall!

Nå er det lørdag kveld. Iselin har nettopp gått hjem etter å ha vært her i dag. Vi har sett resten av Heroes episodene sammen av sesong 1! Det er så braa :) I stad blødde jeg mad mye neseblod! Jeg skulle bare snyte meg, men hele papiret ble rødt. Jeg har ikke blødd neseblod på lenge, og nå lå jeg altså på gulvet og svelget flere desiliter med blod. Det tok en god del tid før det omsider stoppet, og nå er det på full tid å begynne prøvelesning. Resten av kvelden og morgendagen (etter sangen) går nok også til lesing, tenker jeg.

Æsj, jeg blør fremdeles... Jeg får nesten gå -.-''

Ha en fin helg! :)

Vi skrives.

- Linnie