Crap joggetur! :(

Familien + Sunniva (som forresten er som en del av familien!) satt ute på verandaen og spilte kort og koste oss denne kvelden. Vi spiste godteri som vi hadde kjøpt inn tidligere i dag og jeg hadde også drukket litt Cider da Sunniva foreslå at vi skulle ta oss en joggetur! Jeg vet jeg trenger å forbedre kondisen til Ringeriksmaraton i august, så jeg ble med. Vi skulle vente i en times tid så jeg kunne redusere sjansen for å få hold...


Da klokka var 21:10, var Sunniva og jeg nede ved veien klare for å jogge, og Anabel satt på sykkelen med kameraet klart til å ta bilder av oss (helt siden hun kjøpte seg det nye digtalkameraet hennes, har hun knipset til enhver freakin anledning hun har til å legge ut på bloggen sin! Hehe, koselig da! Bloggen hennes er ikke blitt så aller verst, heller!


Anyways, vi begynte å jogge, og det gikk ganske bra i starten, i grunn. Men det tok allikevel ikke lang tid før jeg skulle begynne å få hold i venstre side. Jeg pushet meg selv allikevel, og holdt ut til vi var framme ved der vi skulle snu. Tilbakeveien begynte med litt gange før jogginga begynte igjen opp Gåserudbakken. Hold'en fortsatte, men jeg holdt et knepent tak rundt to steiner mens jeg prøvde for harde livet å tenke på alt annet enn smertene. Både Sunniva og Anabel heiet meg opp og oppmuntret meg til å fortsette. Smerten fortsatte, men jeg fokuserte på løpinga.


Omsider kunne vi se postkassene våre i det fjerne, og Sunniva fikk meg til å spurte siste biten. På denne tida hadde jeg klart å få hold på begge sidene i magen!! Jeg lot smerten holde, og løp av alt jeg hadde igjen av krefter og ork til jeg omsider var framme. Jeg la meg flat på bakken og kjente hjertet hamre så hardt i brystet at man skulle nesten tro det skulle komme ut. Sunniva og Anabel var keene på å dra videre, men jeg orket ikke. Jeg gikk hjem med nok en bekreftelse på at utholdenheten min er så langt fra bra som det er mulig. Det gjorde meg sint og irritert, men mest av alt, skuffet over meg selv. Da jeg kom inn, satt jeg meg i stua og fikk med meg at mamma så på en film som gikk på tv "Mrs Doubtfire". Jeg følte meg fremdeles dårlig, og la meg på stuegulvet mens jeg så filmen. En digg sammenblanding av kvalme, svimmelhet og en følelse av å være uvel var det som opptok meg på den tida. Etter en stund klarte jeg ikke mer, og stakk på do. Jeg brakk meg, og det var seriøst helt forferdelig! Jeg har ikke vært så dårlig på mange, mange måneder!!


Jeg ble bedre etter hvert, men jeg ble liggende i sofaen og se ferdig filmen (som by the way var awesome!!) sammen med mamma..


Vi skrives!
- Linnie