Syk

Jaja, nå er hele Askerud-familien blitt syke. Pappa er den eneste som er oppegående nok til å dra på jobb. Anabel, mamma og jeg, derimot, ligger henslengt rundt i huset og hoster oss fordervet mens vi prøver å gjøre det beste for hverandre. Mamma må jeg trekke spesielt fram her! Hun var en helt i går :)

Første gang jeg merket sykdomssymptomene var vel mandag kveld. Noe jeg fant ufattelig kjipt! Jeg hadde nemlig laget en detaljert tidsplan over hva jeg skulle gjøre til enhver tid den kvelden for å få brukt tida mest produktivt. Lesing til tirsdagens prøve var tydelig dominert på tidsskjemaet, med snev av pauser underveis som å se på "Jul på Månetoppen", gå meg en tur utendørs for å våkne litt utover kvelden(!!) og spise middag. Det som i virkeligheten skjedde, var at da jeg kom hjem fra skolen den dagen, begynte jeg rett på lekser. Jeg leste utrolig iherdig i nesten tre timer før jeg slo på tv'en for å se årets julekalender. Det var etter dette jeg kjente at jeg ble dårligere. Jeg fikk vondt forskjellige steder, huet verket og jeg merket meg svimmel. Jeg hadde ikke lest gjennom hele prøvestoffet i boka, ikke begynt å lese powerpoint og heller ikke begynt å lese utdelte ark. Det hele virket håpløst. Jeg surra meg bort på Internett - det virket som en lettere løsning. Jeg fant til slutt ut at jeg var nødt til å ta meg sammen! Motvillig, med en form som var langt fra på topp, leste jeg ut kapittelet om islam og jeg kom meg gjennom powerpointen og ett av to ark. Det andre arket fant jeg ikke... Deretter gikk jeg og la meg. Søvnen varte ikke lenge ettersom det ble en ganske sen kveld.

Tirsdag morgen våknet jeg og følte meg elendig. Jeg var uutholdelig varm, så jeg la meg ned på gulvet i gangen. Jeg må ha hatt feber.. Jeg fant det veldig deilig å ligge sammenkrøka der! Det var litt kaldere der, så jeg ble litt avkjølt, og av en eller annen merkelig grunn forsvant hodepinesmertene mens jeg lå der! Jeg ble liggende der i ukjent tid før jeg fant ut at jeg var sent ute til bussen. Jeg reiste meg, samtidig som jeg kjente hodepinen komme tilbake, og kom meg så fort som jeg greide ut til bussen. Jeg rakk den.

På skolen var jeg for det meste satt ut av den dårlige formen. Omsider kom 3. økt, og det var tid for prøva. Det var kun to spørsmål og den ene var valg mellom tre oppgaver du kunne skrive om. Det gikk helt greit, forholdene tatt i betraktning. Jeg skrev i underkant av 1300 ord og jeg er relativt fornøyd. Jeg dro rett tilbake på hybelen den kvelden og lå på sofaen der hele kvelden.

Onsdag morgen følte jeg meg litt bedre, så jeg bestemte meg for å dra på skolen. Første økt var det dans med evaluering (filming). Vi dansa sving! Det gikk relativt greit i starten, men det ble verre etter hvert. Svimmelheten, hodepinen og kvalmen bygde seg opp i økta, og jeg merket at jeg ikke holdt ut lenger. Jeg stakk på do, og dere kan selv tenke hva som skjedde her. Jeg sa fra til læreren at jeg var nødt til å dra hjem. Jeg ringte mamma, og Anabel fortalte meg at den første bussen til Vikersund ville gå om 5 min. Hun sa seg også villig til å hente meg - men jeg fikk litt dårlig samvittighet av å få henne til å hente meg siden hun også var syk.

Vi kom oss hjem, etter en litt dristig kjøring fra en sånn ... halvfrisk (velger å se det fra densiden!) Anabel bak rattet :) Neida.. Det gikk helt fint! :) Jeg fant meg til rette i sofaen da vi kom hjem, og der var jeg å finne resten av den dagen. Det ble soving, tv-titting, bittelitt dataloking og ekstremt mye nysing! Haha, jeg er sikker på at jeg nøs minst 30 ganger den dagen! (...) Jeg følte meg ikke i toppform :(

I dag våknet jeg tidligst av mamma og Anabel (noe som er heller uvanlig her i huset!), og jeg stod opp. Hadde tenkt meg mat, men fant ut at jeg ikke orket. Jeg la meg i sofaen hvor jeg ligger nå, og nå er det kveld. Jeg hater å kaste bort så mye tid på å bare ligge her!! :( I stad, da jeg klarte å sitte i sofaen, begynte jeg helt plutselig å blø neseblod! Har nesten ikke opplevd lignende!! Jeg la meg rett tilbake i sofaen, så det kom ikke på annet enn armen min. Jeg lå og svelget desiliter på desiliter med blod i flere minutter. Det var helt forferdelig!! Det ga seg heldigvis etter ca 20 min.

I dag vil jeg igjen rette en umåtelig stor takk til mamma som jobber som en helt for meg :) Takk, det betyr ubeskrivelig mye! :D

Jeg har merket at det er godt å komme hjem! Anabel, mamma og jeg ler av så utrolig mye som bare vi tre kan finne morsomt! Spesielt Anabel og jeg. Mamma ler for det meste av oss to. Haha :) Det er sannelig godt å være hjemme!

Snälla, la mig bli frisk till jul!

Vi skrives
-Linnie