Godt Nytt År mine kjære lesere! Nå er 2010 historie og 2011 står ved våre føtter... (eller noe.)
Jeg sitter nå hjemme i stua sammen med mamma og pappa. Det er siste feriedag allerede, og jeg har nettopp kommet hjem etter å vært hos min kjære Nikolas :) Han og jeg har faktisk vært sammen i over tre døgn nå! Jeg hentet ham 31. desember og vi feiret nyttårsaften her sammen med Anabel, mamma og pappa. Det var en utrolig koselig og rolig kveld! Jeg vet det er mange som liker å feire jul og nyttår med festing og andre slags spillerier. For min del trives jeg aller best i lag med familie og nære venner! Både jul og nyttår var i år - unnskyld, jeg mente i fjor - helt rolige og koselige kvelder sammen med familien. Jeg syntes det var veldig hyggelig! Mye av dette skyldes at det er i disse lagene jeg tør å være helt meg selv. Jeg må si det er ofte jeg blir så usikker på meg selv og redd for ikke å bli akseptert at jeg blir en litt annen person (hvem gjør ikke det?).
Anyway, etter middag på nyttårsaften satt vi i stua og slappet av og så en film; Never Talk To Strangers. Den var ... bra. Joa, det ble omsider midnatt, og som vanlig møtte vi naboene på parkeringsplassen i gården for å ønske hverandre et godt nytt år! Det var utrolig fint ute i år! Himmelen var helt klar, så vi kunne fint se over fjorden på de andre som også skjøt opp raketter! Vel inne ble Iselin med inn og, som i fjor, så vi på film sammen. Jeg mimret for meg selv tilbake ett år og tenkte på at på den tida (januar 2010) spiste vi godteri for første gang på et helt år! Iselin, Anabel og jeg satt oppe på rommet til Iselin med en haug godterier og is for å feire. Vi hadde kommet langt under halvparten av godteriet før vi alle tre satt kvalme og ekle igjen. Jeg husker en følelse av å kunne brekke meg av den kvalme søte smaken. Haha... Skulle bare fortsatt med godteristoppen.
Nå har jeg mange utstikkere fra det egentlig skulle fortelle om! Hvor var jeg? Vi kom oss inn, og Anabel, Niko, Iselin, mamma og jeg satt oss til rette i stua og så filmen Powder Blue. For en ufattelig deprimerende og tragisk film. Den var jo litt bra, men herlighet til elendighet, da... Iselin takket for seg og mamma og pappa stakk til sengs, og Anabel, Niko og jeg ble sittende i overetasjen og prata til ca halv fire. Det var utrolig koselig :D
Dagen etter våknet jeg og lot Niko ligge mens jeg tok meg en kort tur på dansematta Anabel og jeg har etterfulgt av litt styrketrening. Det har ikke blitt mye ordentlig trening denne juleferien, men det har ikke betydd at jeg ikke har vært i aktivitet! Jeg har vært ute på turer, danset noen timer på dansematta stått på slalåm og vært (én gang) på Elixia og trent der. Niko kom seg opp, og etter å ha spist frokost, fikk de andre (etter en god del strev!) dratt meg med på å spille millionær! Jeg har ikke spilt det på evig lenge - jeg er virkelig ikke noe fan av spillet! Mye fordi i den perioden jeg syntes det var moro, pleide Anabel å vinne HVER gang - masse. Jeg vet det kan høres dumt ut å gi seg på grunn av det, men etter en stund var det min tur til å vinne i en liten annen periode, men det fikk meg ikke til å like det mer allikevel... Uansett, jeg spilte (feigt, ifølge Niko - men best mulig for min egen del, ifølge meg) meg til 2. plass av oss fire som spilte, og jeg var fornøyd! :) Dessuten, det at jeg ble med på dette spillet medførte at de også skulle bli med på et spill jeg valgte ut - Alias. Senere på dagen, etter å ha gått en tur ute i svarte mørket langs veien her på landet, var det duket for en runde med Alias - Anabel og meg mot mamma og Niko. Anabel og jeg låner spillet av to jenter i Asker. Da vi to spilte dette spillet mot disse to jentene, slo de oss på målstreken (det var virkelig jevnt!!), og vi har planer om å få revansj og slå dem neste gang! Alias er et ordspill der du får ett minutt på å lese ord på diverse kort (så mange kort du rekker i løpet av tida) og prøve å den andre personen til å skjønne hvilket ord det er uten at du bruker noe av ordet du har fått på kortet. Eksempelvis kan du verken si "skole" eller "start" hvis du har fått ordet "skolestart". Anabel og jeg vant ganske bra, men vi har jo en god del interne ting og vi er jo .. kinda conntected. Det er flere ganger det holdt med ett ord for oss før den andre forstod hva den andre ville komme fram til. Jaa, på kvelden satt vi i stua og så Harry Potter 3 (fangen fra Azkaban). Ufattelig koselig! Nikolas overnattet igjen :)
Dagen etter, altså i går, våknet Niko og jeg og vi kom oss tidlig av gårde hjem til Niko. Etter en liten stund kom vi, samt faren og lillesøstera til Niko, oss av gårde til bakken Kongsberg hvor vi skulle tilbringe store deler av dagen :) De andre hadde med seg snowboard, og jeg leide meg et par slalåmski. Jeg har ikke stått på slalåm siden jeg var liten på tur i Valdres sammen med mamma og pappa. Ifølge dem hadde Anabel og jeg satt av gårde rett ned i bakken uten tanke på å svinge! Siden da har jeg aldri trodd slalåm har vært en sport for meg. Så feil kunne jeg ta! Niko og jeg skulle starte i barnebakken for å se hvordan det tok seg til der, og det viste seg at jeg hadde litt peiling allikevel, gitt! Niko så fort at det ville bli for lett og kjedelig for oss i denne 'lille' bakken, så vi tok turen til den store bakken istedenfor (vel, det var nok den letteste løypa av de som var i den store bakken, eller hva jeg nå enn skal kalle det)! Fy søren, så utrolig moro det var! :D Niko sa han var oppriktig imponert over hvor flink jeg var, sett at jeg ikke hadde stått på nedoverski på 10 år!
Det var på andre turen nedover denne "store" bakken det skjedde. Niko tok meg med på en sidetur i skogen der. Det var veldig moro, men det kom plutselig en kul jeg ikke merket før jeg nærmest kjørte over den! Det var ikke et hopp, men jeg var over bakken - og da jeg landet, merket jeg med en gang at benet sviktet. Resten av regla kjenner dere til hvis dere kjenner meg. Jeg ble liggende på bakken i snøen. Jeg turte ikke å gå på det i starten, jeg kjente at styrken var svekket, og at jeg lett kunne knekke sammen. Niko og jeg ble sittende der og hvile en tid for at jeg skulle bli klar til å kjøre ned igjen. Haha, jeg må ha sett ut som en fjott der jeg brukte evigheter for å vurdere hvor jeg skulle kjøre for at det skulle gjøre minst mulig vondt - ikke minst kjørestilen min da jeg omsider hadde valgt ut hvor jeg skulle kjøre. Jeg kunne jo svinge den ene veien, men den andre veien var litt mer problematisk. Da vi omsider kom oss på hovedbakken, måtte jeg flere ganger sette skiene så godt som rett framover siden jeg ikke klarte å svinge, til bakken rettet seg litt ut og jeg kunne klare å bremse. Jeg kom meg helskinnet ned og vi satt oss i varmestua (eller hva det nå heter der hvor vi spiser...). Vi møtte faren og søstera hans, og vi tok en pause hvor vi spiste og prata sammen. Kjempekoselig :) Resten av dagen tilbrakte jeg i barnebakken sammen med søstera hans. Det gikk veldig fint!
Da vi tok på veien hjemover (haha, jeg føler meg så hjemme hos ham nå!), stoppet vi først en kort tur for å spise middag hos besteforeldrene til Niko før vi dro hjem og så Toy Story 3. Søder, for en råbra film! :D Jeg digga den fullstendig! :) Søt, morsom og nydelig! Jeg overnattet her.
I dag våknet jeg til at faren til Niko banket på døra og fortalte at det var frokost. Jeg trives så ufattelig godt når jeg er sammen med dem! En så bra, koselig og herlig gjeng skal man lete lenge etter :) Faren dro på jobb og vi 'barna' fikk huset for oss selv. Niko fikk forresten sitt nye snowboard i dag (råstilig!) :) Vi bestemte oss for å se en film sammen. Niko og jeg gikk oss en tur til butikken for å kjøpe film og litt godteri. Tempoet ble litt tregt ettersom beinet mitt var relativt vondt fremdeles, men bortsett fra noen tullete spydige og fornærmende kommentarer fra Niko, gikk det veldig bra!
Mot slutten av dagen kom faren hjem og laget i stand middag - en kjempegod laksetallerken! Niko og jeg brukte resten av kvelden på å spille kort og Guitar Hero. Det var moro! Vi var ganske jevne, til tross for at jeg på langt nær har spilt så mye som ham. Han virket imponert over meg :)
Faren kjørte meg opp til bussen, og jeg tok buss til Vikersund hvor mamma og pappa ventet på meg. Vi tok en kort tur innom Rema 1000 for å se Anabel på sin første arbeidsdag før vi dro hjem. Jeg sitter nå fremdeles i stua etter å ha skrevet non-stop i mange, mange minutter. Det har blitt en hel bunch med unyttig informasjon om hva jeg har foretatt meg siden sist. Jeg beklager. Har ikke stort mer interessant å berette, er jeg redd!
Jeg har min første arbeidsdag i morgen på Rema 1000 selv! Det blir en ganske hektisk dag! Må opp klokka 6, drar på skolen klokka 7 og er der fra 8.15-15.15. Må deretter kjappe meg ut til bussen som går 15.20, og rett på jobb fra 16-22. Kommer nok noen minutter for sent til jobb grunnet at bussturen tar en drøy halvtime og det tar noen minutter å komme seg fra bussholdeplassen og til butikken... Men arbeidsgiveren er klar over det, så det går bra!
Haha, dette blir jo nærmest en stil. Håper dere har hatt en super juleferie! :) Ønsk meg lykke til i morgen - både på skolestart igjen, men ikke minst min første arbeidsdag!
Vi skrives.
- Linnie
