Nå sitter jeg på skolen. Jeg har begynt å oppdatere elevkalenderen min for de neste ukene framover, og fy søren, så mye det er framover! Jeg er nødt til å klare å balansere skole (prosjekter, prøver og innleveringer), turer med klassen (snøhuletur, skiturer og treningsleir til Portugal), jobb, gospeløvelser, treninger og tid til venner. Det kommer til å bli vanskelig, og jeg kommer til å måtte utnytte hvert minutt av hver freakin' dag framover for å få mest mulig ut av dagene og i det hele tatt å få rekke alt sammen.
Anabel og jeg hadde nettopp en samtale med historielæreren nå! Vi driver av med et prosjektarbeid med temaet "Min familie i historien", og Anabel og jeg jobber sammen med en oppgave vi har valgt skal dreie seg rundt adopsjon. Vi har ikke helt formulert en problemstilling enda, men siden både Anabel og jeg og mormor er adoptert, skal vi sammenligne litt adopsjonene - med tanke på likheter og forskjeller, adopsjonsbetingelser da og nå og ikke minst sammenligning av vår opplevelse og tanker rundt det å være adoptert. Innleveringsfristen er 25. mars, og vi har fryktelig dårlig tid! Jeg må virkelig skjerpe meg framover og utnytte hver dag til noe produktivt, om jeg skal klare å rekke alt sammen!
Nå sitter jeg faktisk hjemme. Tiden løp på skolen, og jeg rakk faktisk ikke å skrive ferdig før jeg måtte hive dataen i sekken og komme meg ut ut til bussen! Jeg sitter og blar i elevkalenderen min. Jeg har prøvd å farge viktige skoledatoer (turer, prøver og innleveringer osv.) med en gul highlighter, treninger med en grønn highlighter og viktige ting som skjer utenom skolen (jobb, russearrangementer, events med Heggen gospel, osv.) med oransje highlighter. Så godt som hver dag er farget med minst én farge, og jeg kjenner nesten at jeg blir stressa bare av å se hva jeg må gjennom før skoleåret er omme. Gjett om jeg gleder meg til å begynne på folkehøgskole neste år?! - Det er noe jeg må skrive om senere. Nå må jeg komme meg av gårde på et styremøte! Grunnet jobb har jeg ikke kunnet vært på de to siste møtene, så jeg ser fram til å komme igjen! Jeg er jo tross alt sekretær..
Vi skrives :)
- Linnie
Det er godt denne tiden er historie! Måtte vi aldri mer slite oss ut til totalt utmattelse.
SvarSlett