Men nå sitter jeg i senga mi. Det er så å si tre måneder siden sist jeg la ut siste innlegg her på bloggen. Jeg leste nettopp hva jeg skrev den dagen - 27. mars, og jeg kan huske akkurat den tida, faktisk! Det var en perioden sykt stress og lite søvn - ikke noe jeg egentlig savner - bortsett fra det som kom ut av det! Bella og jeg fikk 6'er på det historieprosjektet, vi hadde en superfantastisk treningsleir i Portugal og jeg gikk ut av videregående med karakterer jeg er veldig fornøyd med!
Saken er faktisk slik at da bloggskrivinga forsvant, forsvant også lysten til å skrive dagbok eller loggbok, eller hva det nå enn skulle vært! Aldri på minst tre år har det gått så mange dager, uker og måneder av mitt liv hvor jeg ikke har "dokumentert" noen ting (merkelig nok, ja)! Jeg må også innrømme at en liten, men allikevel en så betydningsfull grunn til at pausen ble så stor som den faktisk ble, er at siden det har skjedd så mye som jeg så gjerne vil fortelle, har jeg ikke visst hvor jeg skal begynne, hvordan jeg vil fortelle det, og i det hele tatt om jeg kunne klart å skrive om det (relativt) kort - for dere som er kjent med meg som blogger, vet dere at det allerede nå hadde vært en tapt kamp..
Jeg vil allikevel begynne med å si at det har skjedd så utrolig mye siden sist! Jeg vil veldig gjerne skrive om det, men jeg sparer historiene til senere :) Jeg retter meg heller til nået!
Saken er faktisk slik at da bloggskrivinga forsvant, forsvant også lysten til å skrive dagbok eller loggbok, eller hva det nå enn skulle vært! Aldri på minst tre år har det gått så mange dager, uker og måneder av mitt liv hvor jeg ikke har "dokumentert" noen ting (merkelig nok, ja)! Jeg må også innrømme at en liten, men allikevel en så betydningsfull grunn til at pausen ble så stor som den faktisk ble, er at siden det har skjedd så mye som jeg så gjerne vil fortelle, har jeg ikke visst hvor jeg skal begynne, hvordan jeg vil fortelle det, og i det hele tatt om jeg kunne klart å skrive om det (relativt) kort - for dere som er kjent med meg som blogger, vet dere at det allerede nå hadde vært en tapt kamp..
Jeg vil allikevel begynne med å si at det har skjedd så utrolig mye siden sist! Jeg vil veldig gjerne skrive om det, men jeg sparer historiene til senere :) Jeg retter meg heller til nået!
Som sagt sitter jeg i senga mi. Jeg burde sove, men sitter allikevel oppe. På søndag er det tid for "før-vi-drar-på-turné" konserten med Heggen Gospel før vi på mandag reiser av gårde på årets Tysklandsturné, og gjett om jeg gleder meg?! :D Jeg kommer til å glede meg enda mer på søndag, rett før vi stormer scenen og konserten begynner! Vi holder to konserter, og det hadde vært fantastisk å se DEG der! Mange plasser er allerede tatt, men det er fremdeles ledige plasser! Billetter kan kjøpes HER. Den første konserten begynner 16.30, og den andre klokka 19:00 i Modum Kulturhus. Les mer info på facebook-sida HER. Please step by! :)
Jeg kom hjem fra øvelse i stad, og det er første gang på seks år jeg står i koret og har null peiling på både sang og tekst på enkelte av sangene. Det var nesten flaut! Anabel og jeg øvde litt sammen i stad, og det går bedre nå, men fremdeles ikke bra. Haha, dette kan bli interessant! I år skal Bella og jeg opptre med vårt eget lille innslag. Vi skal synge en duett, og jeg gleder meg! ..tror jeg! Er litt nervøs.. Men det er vel slik det skal være. Vi skal fremføre sangen "Fireflies" av Owl City, og har ikke fått såå god tid til å øve med Anabel i det siste siden det har vært veldig mye annet på planen.
Søndag for to uker siden fikk jeg en helsprø idé. Sant å si har jeg hatt den ideen i bakhodet i flere uker, men det var ikke før den søndagen jeg endelig bestemte meg å sette ideen ut i live! Anabel er, som dere sikkert vet, tvillingssøstea mi. På grunn av ting som har skjedd dette året, og tanken på at vi til høsten for første gang kommer til å skille lag og bo hver for oss - på to helt forskjellige deler av landet! - har det gått opp for meg hvor utrolig mye jeg setter pris på henne. Hvor glad jeg er i den jenta. Hvor mye hun betyr for meg, og hvor mye jeg ser opp til henne! Jeg bestemte meg for å arrangere et overraskelsesselskap for henne! På starten tenkte jeg i anledning i av at vi hadde bursdag for en måned siden, men fant ut senere at jeg ville at selskapet skulle være til Anabel - Fordi hun fortjener det. Jeg visste at jeg ville få det til før turneen, og eneste ledige mulighet var lørdagen om en uke fra den søndagen - altså lørdag for én uke siden. Noe jeg også fant ut tidlig var at jeg ikke klarte å gjøre alt alene. Jeg slo på tråden til min gode venninne Anne-Marthe, og både hun og kjæresten hennes Martin var veldig klare for å være med og hjelpe meg! Mamma og pappa var også gode medarbeidere til selskapet! Med under én ukes tid på forberedelser ba vi gjester, planla mat, opplegg og konkurranser - med den vissheten om at Anabel ikke kunne vite noen ting! Det var både spennende, lærerikt og givende å arrangere dette! Vi laget et ordentlig opplegg med forskjellige konkurranser og hele dagen holdt seg innenfor denne røde tråden. Jeg tror det falt i smak hos gjestene :) Men det viktigste var at Anabel virkelig ble overrasket, og at hun gledet seg stort gjennom hele kvelden med latter, lek, smil og samvær med noen av hennes nærmeste venner! Det var fantastisk å se at kvelden ble vellykket! :)
Jeg skal prøve å fortsette vanen med å skrive her igjen! Jeg har faktisk savnet å kunne skrive ned ting som sitter i hodet og sånn!
Åh, du er fantastisk, Analin! Jeg ble helt rørt da jeg leste dette innlegget:) Jeg hadde det jo tøft på denne tiden, så det at du arrangerte dette selskapet for meg betydde så utrolig mye for meg. Jeg er virkelig heldig som har en tvillingsøster som deg:)
SvarSlett