Min overraskelsesankomst på turné! :D

Hei hei mine kjære bloggtittere! Nå befinner jeg meg i Oslo hos min tante som jeg har vært hos siden lørdag kveld. I går var litt rundt i Oslo og tittet litt. Hun tok meg med på et loppemarked, kino og konsert, og det var veldig koselig :) I dag skal jeg senere bli hentet av Mari og Andrea, og vi skal ta turen til Sverige for å bli et par dager på hytta til Mari. Jeg gleder meg!

Sist gang jeg skrev på bloggen min, skulle jeg straks dra av gårde til Tyskland og overraske Heggen gospel med min ankomst på turnéen. Jeg brukte litt tid på turneen til å skrive ned hva som skjedde og sånn for å ha som minne. Her er noe av det jeg skrev!

2.7.2012

Offisielt hadde jeg alltid sagt at jeg ikke skulle på turné i år siden jeg måtte jobbe. Det er sant at jeg jobbet, men bare den første uka! Arild spurte meg hver øvelse om jeg ikke skulle være med - selv om jeg sa nei hver gang. Plutselig snakket jeg med faren til en av gutta i koret som fortalte meg at han skulle fly ned etter den første uka, som han gjorde i fjor, og han lurte på om ikke jeg hadde lyst til å slenge meg på! Jeg hadde sykt lyst, men jeg var ekstremt usikker på grunn av diverse faktorer som spilte inn. Men etter flere samtaler med mamma og pappa, fikk jeg lov til å dra! Jeg bestemte meg for at jeg ville holde det hemmelig for koret og at jeg heller skulle overraske dem!

Da klokka var ganske nøyaktig 3, dro vi av gårde mot Gardermoen. Jeg satt på med faren til gutten i koret og mora hans som jeg skulle dra nedover med. Jeg sovnet litt på veien. Vel framme på flyplassen spiste vi litt før vi kom oss på flyet. Jeg satt 'alene' bakerst, men det gikk veldig greit. Sov for det meste hele den to timer lange flyturen.

Vi landet i München ca klokka halv ti, og jeg måtte vente ganske lenge på bagasjen min. Flyplassen der kjente jeg igjen fra da interrailgjengen var der i november i fjor (SUFH!) :) Vi skaffet oss en leiebil og kom oss av gårde. Stoppet kun ett sted for å spise litt, men alt gikk smurt, og etter det hadde vi kun én time igjen til vi var framme.

Omsider ankom vi en bygning som skulle være i nærheten av der resten av koret var. På døra inn til dette bygget hang det en plakat av Heggen Gospel hvor de reklamerte for kveldens konsert. Haha, de som hadde designet plakaten, hadde valgt et lite nærbilde av Anabel og meg!

En dame kom bort til oss, pekte på meg og sa "Ten sing?" - hun hadde gjenkjent meg fra plakaten! Det viste seg at hun hadde tid og mulighet til å vise oss veien til skolen der Heggen gospel var og holdt en konsert - helmaks!


Det var først på denne bilturen det gikk opp for meg hvor mye jeg gledet meg til å se igjen gospelen!! Jeg fikk sommerfugler i magen, og energien boblet i meg. Jeg var rastløs og slet med å sitte stille der i baksetet mitt!


Omsider kom vi fra og jeg utbrøt flere ganger hvor mye jeg gledet meg til å møte alle sammen, der jeg nærmest hoppet bortover veien. Utenfor skolen kom plutselig (lille)Bjørn ut (en av bussjåførerne - det er to som heter Bjørn, så han ene kaller vi Lillebjørn, og han andre Storebjørn)! Jeg ble så glad da jeg så ham - da måtte jo gospelen være rett innnfor?! :D De voksne begynte å prate, men alt jeg kunne tenke var "KAN VI IKKE GÅ INN?!". Utålmodigheten tok over, og jeg spurte hvor de andre var. Lillebjørn rakk såvidt å bli ferdig med å svare før jeg var på vei inn døra. Etter å kommet inn døra hørte jeg en Heggen gospelsang ljunge i bygget. Konserten var ikke ferdig! Plutselig kjente jeg beina mine begynne å løpe i retning av musikken. Jeg var helt fra meg av lykkerus og gledet meg som en liten unge til å se alle folka igjen!


Rundt et hjørne ble jeg møtt av en haug elever stå og sitte foran koret som stod på korkrakker og gaulet, skapte liv og spredte glede der foran. Jeg var så glad! Kari (en av voksenlederne) var den første som fikk øye på meg, og hun ga meg en stor og god klem! Jeg fikk hilst på de andre voksenlederne også som var der, og de virket alle oppriktig glade over å se meg :) Plutselig sa Kari til meg at jeg er nødt til å gå opp på scenen for å overraske koret også! Jeg var litt usikker siden jeg ikke hadde gospel t-skjorta på meg, og at jeg kanskje bare ville ødelegge, men Kari begynte å dytte meg  gjennom elevmengden, og det var jo egentlig ikke noe annet jeg hadde lyst til enn å løpe opp. Jeg måtte presse meg forbi elevene og passe på å ikke tråkke på de som satt på gulvet, men jeg kom meg omsider opp på scenen, og jeg klarte ikke å la vær å SMILE da jeg møtte blikkene til koret!


REAKSJONEN TIL KORET VAR PRICELESS!


Ansiktene deres, jeg klarer ikke å beskrive det! Forvirra, glade, overrasket..Folk skrek, løp bort til meg, GRÅT(!!) og hylte av glede!! 

Vebjørn (bildene) fortalte meg (senere) at jeg hadde sjokka ham totalt! Han var på scenen da jeg kom, og han ga meg en god klem og løftet meg opp og snurret meg rundt!


Da sangen var ferdig, kom folk en etter en for å gi meg en klem, ønske meg velkommen og utbryte hvor sykt overrasket de hadde blitt da de plutselig så meg. En mannlig lærer på skolen hadde fortalt en av voksenlederne våre etter konserten at han hadde blitt sterkt rørt av å se måten jeg ble tatt i mot på! Det var flere i koret som sa de begynte å gråte av glede da de så meg - og alt dette rører ved meg også! At de tydelig ble så glade over å se meg, må jo bety at jeg betyr noe for dem! :) Tenk at jeg har så mange fantastiske venner! Helt ubeskrivelig.


Resten av turneen levde jeg i lykkerus og koste meg i lag med mange fantastiske mennesker. For en gjeng gospelmiljøet består av! :) Jeg må skrive mer om de dagene senere. Nå må jeg få i meg litt frokost før jeg kommer meg av gårde.

Vi skrives.
- Linnie.