Flystress!

Jeg sitter i senga mi, vel hjemme i Bergen. Jeg blir nesten overrasket over hvor deilig jeg syns det er å være her igjen! Selv om jeg bare har vært borte i en helg (faktisk!), kunne ikke Mari og jeg fått uttrykt nok "Så utrolig digg det skal bli å komme hjem nå!" - mer og mer jo nærmere leiligheten vi kom. Kan godt hende all stressinga til og på flyplassen, kombinert med å være sliten og trøtt spilte en god rolle!

Flyet vårt skulle gå fra Kristiansand 21:30. Vi gikk fra Andrea da klokka var litt før 19. Rett ved bussholdeplassen ser vi at en buss står der, så vi begynte å løpe! Vi rakk den ikke, men oppdaget til vår store lettelse at det kom en buss om et kvarters tid. På den tiden rakk vi å ta farvel med Andy. Tenk, neste gang vi ser henne, er hun 20 år! Whoop, 11. desember, ftw.

Vi tok bussen til et annet busstopp hvor vi skulle ta en ny buss til flyplassen. Denne bussen var sykt forsinket! Det var flere stressede personer der som skulle til flyplassen, og vi hadde så godt som summetonen på telefonen på linja til taxien da bussen endelig svingte inn på holdeplassen. Bussen kjørte mildt sagt hurtig, og vi kom fram til flyplassen da klokka hadde passert 21.

Jeg gikk inn på flyplassen med tanken om at vi hadde rukket det i tide, og rommet jeg gikk inn i var et fullt kaos! Flyplassen var ikke så stor, men folk løp fra ende til annen, køene for billettautomatene var lange og jeg kunne se mange stressede blikk fra mennesker som var redde for å miste flighten sin! I høytalerne ble det sagt at boardinga til flyet vårt hadde begynt også.

Da det endelig var min tur til å hente boardingkortet mitt, stod det at kortet var stengt - at de hadde stengt innsjekkinga til flighten min. Jeg skjønte ingenting, men det samme skjedde med Mari også. Klokka var nå 21:15. Bortsett fra å måtte stå i en annen lang kø, var det ikke noe problem å få boardingkortet skrevet ut et annet sted. Det som nå tok tid, var sikkerhetskontrollen. Men vi kom oss gjennom den også uten store problemer. Vi løp til gaten, og pustet lettet ut da vi endelig kunne slappe av. Flyet tok av om lag 20 minutter senere enn planlagt.

Jeg sovnet så å si med en gang flyet tok av, og våknet rett før vi skulle til å lande. Sov som en unge - deilig! Vel hjemme på Bergensk grunn, klarte naturligvis Mari og jeg være av akkurat de som var for mange for å komme med på flybussen - altså det paret som stod foran oss kom med! Det var ikke så fælt å vente, da. Vi hadde kjøpt oss noe mat som vi heiv innpå allikevel. Bussen stoppet like ved her vi bor, så vi slapp turen inn til sentrum først. Nøkkelen gikk jeg klar med i hånden i 5 minutter på veien hjem.

Ahh, så nå er jeg altså hjemme. Eller så langt som hjemme jeg kan få det her i Bergen. Jeg tror jeg tar kvelden nå for jeg kjenner øya er ganske tunge! God natt mine kjære lesere :)

Vi skrives.
- Linnie