En uforglemmelig togtur

Har du noen gang, helt tilfeldig, møtt noen mennesker som, uten at de nødvendigvis visste det selv, inspirerte deg, gjorde inntrykk på deg og satt møtet med dem igjen på minnet ditt? På torsdag var jeg så heldig å få oppleve det - på Bergensbanen på vei til Østlandet for å ta en langhelg hjemme.

I dagens samfunn har jeg både hørt og opplevd at den eldre generasjonen har en tendens til å stemplet som svake, gretne, klagende og lei livet. Med dette blogginnlegget vil jeg så gjerne fortelle om mitt helt tilfeldige møte som virkelig kunne sette disse stemplene på hylla!

På torsdag tillot jeg meg å stå over forelesningen for å kunne ta formiddagstoget fra Bergen til Vikersund. Jeg kom meg inn på toget, og så at jeg hadde fått meg sete i et parti der det var plass til fire personer, to som satt rett overfor to andre, med et bord mellom. Jeg satt meg på plassen min og tenkte, som jeg vanligvis tenker når jeg drar alene, at det skulle bli spennende å se hvem jeg skulle dele togturen med. Jeg hadde ikke sittet lenge før det kom tre eldre damer og tok plassene hos meg, og jeg hilste høflig på dem mens de hengte fra seg jakkene sine og la noe bagasje på hylla.

De tre viste seg å være søstre som skulle på tur til Oslo sammen av familiære årsaker. Helt fra de kom bort, til jeg gikk av, skravlet de så hjertelig sammen. I blant var jeg også med i samtalen. De fortalte meg om sine barnebarn og oldebarn, om hvor de hadde vokst opp og om familien deres, samtidig som de viste seg interesserte da jeg også fortalte litt om meg og mitt. Så unge til sinns, så herlig levende og fantastisk tullete med hverandre! De hadde en så positiv og leken innstilling til livet, og det både inspirerte og fascinerte meg stort!

Altfor fort var toget fremme i Vikersund, og jeg skulle av. Jeg reiste meg og takket damene for turen. De visste nok ikke hvor mye de hadde gitt inntrykk på meg i løpet av de fem og en halv timene toget brukte på strekningen. Jeg aner ikke hva de het og de vet heller ikke hva jeg heter, og mest sannsynlig vil jeg nok ikke møte dem igjen. Allikevel er jeg veldig sikker på at dette er en av togturene jeg alltid vil huske med gode minner. Det kan jeg takke de tre damene for :)

Hjemmehelg! :D

Denne uka har jeg virkelig kjent på at jeg er sliten. Mye press på skolen som fører til at jeg stresser og ikke føler jeg strekker noe særlig til på noen områder. I de syv ukene jeg var i Caen var vi gjennom 7-8 av studiepoengene jeg skulle ta dette semesteret. Så, i tillegg til de to ukene jeg hadde på Universitetet her i Bergen før jeg dro, har jeg nå igjen de resterende 22-23 studiepoengene nå før jul. Det er helt drøyt tett med forelesninger om dagen, og føler ikke jeg har tid til noe annet enn skole og til å forberede meg til den neste forelesningen.

På onsdag fant jeg ut at ikke hadde forelesning på fredag allikevel, så jeg bestemte meg for å bestille togbillett hjem på torsdag, ta en helg på Østmodum og samle krefter til det siste støtet med eksamener før jul! Jeg valgte å stå over forelesninga torsdag ettermiddag, og satt meg på toget som tøffet seg av gårde to minutter på tolv.

Jeg gikk av toget ganske nøyaktig 18:42, og fikk ganske snart øye på mamma og pappa som hadde kommet på stasjonen for å hente meg. Jeg merket at jeg begynte å løpe, og møtte dem med herlige omfavnelser :) Vi var en tur innom Rema 1000, og jeg var så heldig å treffe på Eirik som jeg pleide å jobbe sammen med der da jeg var deltidsansatt der i mine dager som avgangselev på vgs. Det er alltid like hyggelig å treffe på ham! Han møtte meg med en god klem før vi pratet og catchet opp siden sist. Han drar til Afrika i dag for å oppleve kulturen der, og jeg ønsker ham en god tur :)

Etter en drøy mils kjøretur enda lenger ut på landet, kom vi endelig hjem. En diger bølge av lykkerus strømmet gjennom kroppen mens jeg gikk rundt og kjente lukten, atmosfæren og følelsen av hjemme. Det er så utrolig å komme hjem - uten unntak! Jeg føler meg uendelig heldig som har hatt en så god oppvekst med mange gode minner og kan få så herlige følelser av å komme hjem :)

"The love of a family is life's greatest blessing"

Det var en skikkelig fin kveld i går. Vi samarbeidet med middagen, jeg fikk hilst på kattene våre (type "tvangskosing"), og vi ble sittende i sofaen og se på tv. Mamma hadde forberedt seg på besøk av unger siden det var Halloween, men siden vi ikke fikk besøk, ble de 1,5 kg med godteriet til tre sofagriser denne kvelden :) Enda senere slo mamma på en type horror/thrillerfilm som klarte å få meg til å skrike flere ganger. Klokka passerte midnatt før filmen var ferdig, og jeg takket for dagen, gikk ned på rommet mitt og sovnet med et smil om munnen :)

Jeg har bare planer om å nyte resten av helgen før jeg tar turen tilbake til Bergen på mandag. Det er så fint å være hjemme :) Jeg ønsker dere også en fantastisk helg!

Vi skrives :)
- Linnie