Har du noen gang, helt tilfeldig, møtt noen mennesker som, uten at de nødvendigvis visste det selv, inspirerte deg, gjorde inntrykk på deg og satt møtet med dem igjen på minnet ditt? På torsdag var jeg så heldig å få oppleve det - på Bergensbanen på vei til Østlandet for å ta en langhelg hjemme.
I dagens samfunn har jeg både hørt og opplevd at den eldre generasjonen har en tendens til å stemplet som svake, gretne, klagende og lei livet. Med dette blogginnlegget vil jeg så gjerne fortelle om mitt helt tilfeldige møte som virkelig kunne sette disse stemplene på hylla!
På torsdag tillot jeg meg å stå over forelesningen for å kunne ta formiddagstoget fra Bergen til Vikersund. Jeg kom meg inn på toget, og så at jeg hadde fått meg sete i et parti der det var plass til fire personer, to som satt rett overfor to andre, med et bord mellom. Jeg satt meg på plassen min og tenkte, som jeg vanligvis tenker når jeg drar alene, at det skulle bli spennende å se hvem jeg skulle dele togturen med. Jeg hadde ikke sittet lenge før det kom tre eldre damer og tok plassene hos meg, og jeg hilste høflig på dem mens de hengte fra seg jakkene sine og la noe bagasje på hylla.
De tre viste seg å være søstre som skulle på tur til Oslo sammen av familiære årsaker. Helt fra de kom bort, til jeg gikk av, skravlet de så hjertelig sammen. I blant var jeg også med i samtalen. De fortalte meg om sine barnebarn og oldebarn, om hvor de hadde vokst opp og om familien deres, samtidig som de viste seg interesserte da jeg også fortalte litt om meg og mitt. Så unge til sinns, så herlig levende og fantastisk tullete med hverandre! De hadde en så positiv og leken innstilling til livet, og det både inspirerte og fascinerte meg stort!
Altfor fort var toget fremme i Vikersund, og jeg skulle av. Jeg reiste meg og takket damene for turen. De visste nok ikke hvor mye de hadde gitt inntrykk på meg i løpet av de fem og en halv timene toget brukte på strekningen. Jeg aner ikke hva de het og de vet heller ikke hva jeg heter, og mest sannsynlig vil jeg nok ikke møte dem igjen. Allikevel er jeg veldig sikker på at dette er en av togturene jeg alltid vil huske med gode minner. Det kan jeg takke de tre damene for :)
I dagens samfunn har jeg både hørt og opplevd at den eldre generasjonen har en tendens til å stemplet som svake, gretne, klagende og lei livet. Med dette blogginnlegget vil jeg så gjerne fortelle om mitt helt tilfeldige møte som virkelig kunne sette disse stemplene på hylla!
På torsdag tillot jeg meg å stå over forelesningen for å kunne ta formiddagstoget fra Bergen til Vikersund. Jeg kom meg inn på toget, og så at jeg hadde fått meg sete i et parti der det var plass til fire personer, to som satt rett overfor to andre, med et bord mellom. Jeg satt meg på plassen min og tenkte, som jeg vanligvis tenker når jeg drar alene, at det skulle bli spennende å se hvem jeg skulle dele togturen med. Jeg hadde ikke sittet lenge før det kom tre eldre damer og tok plassene hos meg, og jeg hilste høflig på dem mens de hengte fra seg jakkene sine og la noe bagasje på hylla.
De tre viste seg å være søstre som skulle på tur til Oslo sammen av familiære årsaker. Helt fra de kom bort, til jeg gikk av, skravlet de så hjertelig sammen. I blant var jeg også med i samtalen. De fortalte meg om sine barnebarn og oldebarn, om hvor de hadde vokst opp og om familien deres, samtidig som de viste seg interesserte da jeg også fortalte litt om meg og mitt. Så unge til sinns, så herlig levende og fantastisk tullete med hverandre! De hadde en så positiv og leken innstilling til livet, og det både inspirerte og fascinerte meg stort!
Altfor fort var toget fremme i Vikersund, og jeg skulle av. Jeg reiste meg og takket damene for turen. De visste nok ikke hvor mye de hadde gitt inntrykk på meg i løpet av de fem og en halv timene toget brukte på strekningen. Jeg aner ikke hva de het og de vet heller ikke hva jeg heter, og mest sannsynlig vil jeg nok ikke møte dem igjen. Allikevel er jeg veldig sikker på at dette er en av togturene jeg alltid vil huske med gode minner. Det kan jeg takke de tre damene for :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar