Eksamensdagen!

I går hadde jeg eksamenen i Den eldre litteraturen i nordiskfaget. Hvis jeg kan få være ærlig, syns jeg eksamen egentlig er litt koselig. Så klart, hvis du tar bort stressmomentene, og de dårlige følelsene og tankene den fører med seg.. Men hvis vi ser bort fra vissheten om alt det som står og faller på eksamenen og bare konsentrerer oss om selve eksamensituasjonen, er det jo egentlig litt kos!

Rommet er vanligvis på størrelse med en stor gymsal hvor det er plass til godt over 100 stykker, og når jeg finner stedet hvor emnet mitt skal sitte, møter jeg igjen de andre studentene. Folk jeg ikke har sett siden de siste forelesningene, folk jeg har brukt mange timer på å lese sammen med de siste dagene nettopp til denne eksamenen og folk jeg ikke har sett siden starten eller midten av semesteret. Eksamensvaktene syns jeg også er herlige! De tilhører ofte den eldre generasjonen og går inn i arbeidsoppgavene sine med alvor. Jeg syns nesten det er litt søtt hvordan de så tydelig samarbeider og gjennomført organiserer seg for å utføre arbeidet! De er ofte i godt humør, og det hender de ønsker oss lykke til når de deler ut eksamensarket når klokka er 9. Når eksamenen er i gang, er de alltid klare med nye kladdeark og innføringsark når vi får tak i oppmerksomheten deres. Når det har gått om lag en halvtime ut i eksamenen, kommer en av foreleserne på "visitt". Hvis vi har noen spørsmål, er altså dette siste sjanse til å spørre. Det er egentlig litt sykt å tenke over at et helt semester koker ned til disse timene. Det hender jeg ser meg rundt i rommet mens jeg skriver. Noen ganger møter jeg blikket til andre studenter som smiler tilbake, andre ganger ser jeg bare rundt og tenker over hvordan vi alle sammen befinner oss i den samme situasjonen. Et helt semester med forelesninger, seminarer og kollokvier og alle timene med lesing, diskutering og spørsmål, koker ned til disse timene hvor vi er nødt til å trekke fram alt vi har lært for å prestere så godt som mulig. Noen ansikter virker ivrige og dypt konsentrerte, andre ansikter virker mer rådløse og fortvilet. "Av alt jeg har lest og av alt jeg kan, er det dette jeg må skrive om på eksamen?". Been there, thought that.

Uansett, min dag var i går. Første skoleeksamenen dette semesteret. Nervøs var jeg, men det var stort sett fordi jeg visste at hvordan det skulle gå, var helt avhengig av hvilke oppgaver vi fikk å velge mellom. Jeg hadde forberedt meg så godt jeg kunne, men siden faget omfatter så helt utrolig mye, var det umulig å bli stødig på alt. Jeg la til slutt opp en strategi hvor jeg la hovedvekten av lesingen på litteraturhistorien og de største verkene, og håpet at jeg kunne bruke noe av dette på eksamenen.

Eksamenen min varte i seks timer. Jeg skulle skrive en langsvaroppgave til ett av tre alternativ på eksamensarket. Rett før klokka var 9 fikk jeg utdelt eksamensarket av ei dame som ønsket meg forsiktig "lykke til". De to første oppgavene på arkethadde jeg ikke klart å skrive mye på - ord kan ikke beskrive følelsen jeg fikk da jeg oppdaget at det var et tredje alternativ å velge (i motsetning til tidligere eksamensoppgaver hvor det bare hadde vært to), og at det tredje alternativet var noe jeg følte meg relativt stødig på!

Det var en rar tanke og følelse og tanke jeg satt med der. Selv om jeg visste at jeg kunne svare greit på oppgaven, at jeg hadde mye stoff jeg kunne bruke, var det altså nå, de neste seks timene jeg måtte bevise det på. Det nyttet ikke å vente, det var bare å komme i gang.

Oppgaven lød: "Grei ut om det litteraturhistoriske begrepet "naturalisme", og diskutér minst to pensumtekstar med utgangspunkt i dette begrepet". Vi hadde i tillegg fått en liten tekst hvor en norsk forfatter og kritiker forsvarte naturalismen. Her er min oppskrift for å løse eksamenen:

• Les oppgaven nøye.
• Les den en gang til (seriøst, å forstå oppgaven riktig er helt essensielt for hvordan besvarelsen din blir!)
• Del opp oppgaven i ulike deler så du kan sette opp en struktur i oppgaven din. I mitt tilfelle ble utgreiinga av begrepet den første delen, og drøftinga av pensumtekstene den andre delen.
• Start med idémyldring - kjempeviktig! Ikke minst for å få hjernen inn på riktig spor. Jeg satt opp naturalismen, og hadde en brainstorm om alt jeg kunne komme på som var relatert til den. Deretter valgte jeg meg to verk (romanen Sjur Gabriel av Amalie Skram og dramastykket Gengangere av Henrik Ibsen), og prøvde å trekke fram alle de ulike naturalistiske (eventuelt ikke-naturalistiske) trekkene jeg kunne finne.
• Lag en disposisjon til oppgaven. Min strategi er å ha innledning, hoveddel og avslutning/konklusjon som de tre overordnede punktene, og føre på underpunkter på hva jeg må ha med i hver del. Denne kan du justere mens du skriver.
• Kombinér idémyldringen og disposisjonen. Nå er det på tide å gjøre disposisjonen mer utfyllende. Trekk det du finner relevant fra idémyldringen inn under de ulike punktene i disposisjonen der de passer inn. Slik får du en overordnet rekkefølge på hvordan du vil besvare oppgaven din.
• Skriv en god innledning. Nå som du vet hva oppgaven din skal inneholde og i stor grad hvordan du vil besvare den, kan du begynne å tenke på innledningen. Jeg liker å dele innledningen i tre overordnede punkter: introdusering av oppgaven, forklare hva jeg skal gjøre: "I denne oppgaven skal jeg ..." og forklare hvordan jeg skal svare på oppgaven: "I den første delen av besvarelsen skal jeg ... og i den andre delen skal jeg ...". Veldig oversiktlig og greit.
• Finne viktige og sentrale poeng og "gullsetninger/-avsnitt" og formulere disse. Dette er viktig for det er disse poengene som er trekker oppgaven oppover. De gode poengene og formuleringene.
• Så er det bare å skrive! Hvis du er komfortabel med å bare forholde deg til de konkrete punktene og bare friskrive/forklare de ulike poengene mellom dem rett inn på innføringsarket, er det en måte å gjøre det på. Hvis du er mer komfortabel med å kladde mer av teksten før du fører inn, er det også en løsning. Men du må naturligvis vurdere det opp mot tiden du har til rådighet, da. Jeg pleier å variere litt mellom disse to, men jeg er veldig glad i kladdealternativet så jeg kan finpusse på formuleringene - slik at de blir så gode som mulig!
• Avslutning/oppsummering/konklusjon kommer til sist. Denne delen er viktig for å runde av oppgaven på en behagelig måte, og det trenger ikke nødvendigvis å ta lang tid og stor plass. Jeg pleier å vise tilbake til innledningen og problemstillingen, og komme med en konklusjon basert på hva jeg har skrevet og kommet fram til i oppgaven. Noen ganger krever ikke oppgaven en konklusjon, bare en oppsummering. Da kan du trekke fram de viktigste momentene fra oppgaven. 

Og ikke minst:

Nå er eksamensdagen her. Det nytter ikke å være nervøs og bekymre seg lenger. Oppgaven er gitt, og du har fått et antall timer på å gjøre det beste ut av det. Ikke la et helt semester gå til spille fordi du overstresser eller fordi du er for nervøs til å gjennomføre oppgaven. Pust dypt og rolig, si til deg selv at "Dette skal jeg klare!" og kom deg inn i "the zone". This is it, dette er den siste innspurten. Nå har du muligheten til å vise hva du har lært og ikke minst endelig bli ferdig til jul!

Masse lykke til! 

- Linnie ❤