Transkribering never again!

Etter så mange timer med transkribering og jobbing med feltarbeidet er jeg endelig ferdig!

Transkribering er kort sagt å overføre en tekst fra en form til en annen. I mitt tilfelle handlet det om å skrive ned alt som ble sagt gjennom de 8 intervjuene jeg hadde med fransklærerne jeg hadde kontakt med gjennom masteroppgaven min. Før jeg begynte tenkte jeg "Er det ikke bare å skrive ned det som blir sagt, da?" - og jeg har møtt slike tanker også - men fytti så mye tid det tok! Hvert av de 8 intervjuene tok minst en hel time, og bare tenk på hvor mye vi får sagt på ett minutt, eller bare noen få sekunder! Og da når vi snakker om noe vi brenner for og interesserer oss for! Jeg fant i hvert fall ut at det var ganske mye.

Jeg gjorde altså lydopptak på både mobil og en lydopptaker (lurt med backup), og lyttet gjennom opptakene og skrev ned det som ble sagt. Totalt ble det 129 sider, og jeg hadde ingen anelse om at det ville bli så mange! Det har tatt så mye tid, at jeg nå nesten ikke aner hvordan jeg skal bli ferdig med selve masteroppgaven innen mai.

Først ut er det et seminar i midten av februar jeg må møte på. På fakultetet for fremmedspråk på Universitetet skal jeg presentere masteroppgaven min for professorer, forelesere, medstudenter og venner - på fransk. Herlighet, jeg gruer meg, ikke minst fordi jeg ikke vet hva jeg skal si! Feltarbeidet har tatt så mye tid at jeg ikke har fått så mye tid til noe annet. Jeg har levert ett utkast til metodekapittelet til veilederen min og fått tilbakemelding, men det er egentlig ikke så mye. 17. februar. Gleder meg til å se hva jeg klarer å koke sammen! Haha.

Nå har jeg i hvert fall god tid til å lese og sette meg ordentlig inn i selve oppgaven min. Herlighet, akkurat nå virker det helt umulig å bli ferdig med oppgaven til mai! Jeg må virkelig sette arbeidet i gir fremover for å komme i mål. Men jeg har jobbet under stort press før, så får satse på at det går bra!

Vi skrives!
- Linnie ❤