Lite referat fra årets Tysklandsturné

På fredag kom jeg hjem fra årets Tysklandsturné som har vært en av mine beste turneer så langt! Selv om det var deilig å komme hjem til kattene, senga, dusjen og så klart mamma og pappa, kommer jeg definitivt til å savne Tyskland. Å alltid ha muligheten til å være sammen med venner, alle konsertene, følelsen av glede, trygghet og det å bli tatt vare på i et herlig fellesskap!

Vi hadde ti konserter de dagene vi var der. Både skolekonserter, kveldskonserter i kirker og for ikke å glemme hovedkonsertene! Det var helt fantastisk å stå der med koret (hvor jeg virkelig fikk en følelse av å høre til noe), sole seg i rampelyset, og se på de hundrevis av menneskene som var i publikum som klappet og smilte og ropte etter mer!! Det er virkelig en helt ubeskrivelig følelse!

I Unterstheim bodde jeg i vertsfamilie sammen med Anabel og Silje Kristine på samme sted som vi bodde i fjor. Det var veldig koselig! Moren der snakket ikke engelsk, og dattera kom ikke hjem før fredag (og vi kom på tirsdag kveld) så Silje briljerte med tyskkunnskapen sin! Hehe! Vi hadde det koselig om kveldene hvor vi prata (kanskje litt for lenge, til Anabels ergelse?) om Samantha Who, Friends og Will&Grace. Men vi måtte jo få i oss litt søvn, så sovna til slutt vi også til "STRESS"! (intern humor!)

Det jeg fant spesielt spennende på årets konserter var at Anabel og jeg skulle i år stå for en sang som vi skulle synge utenom koret. Bare vi to, med Jørgen på gitar og Øystein Johannes på egg-shaker. Vi fikk veldig mange positive tilbakemeldinger og det var utrolig moro! Selv om jeg på hovedkonserten i Untersontheim følte alt gikk rett vest med min opptreden, spesielt på Brighter Day og In the Light, fikk jeg høre at det gikk bra. Jeg var så deppa over min egen opptreden at jeg orket ikke engang å "feire" etterpå sammen med de andre. Jeg følte virkelig det var min verste konsert jeg noensinne har hatt! - Og det var nok ikke vår beste opptreden på In the Light, men det hadde visst ikke gått så dårlig som jeg hadde trodd. Jeg ble fortalt at det er beundringsverdig det vi gjorde! Det er ikke så lett å komme med en rolig sang midt opp i de andre "rocke-sangene"! Og når det står hundrevis av tyskere rett foran dere, som for det første synger sangen falskt, men som også klapper i et mye raskere tempo enn vi synger, taklet vi situasjonen veldig bra.

Stemmen min er ganske rusten nå etter turneen. Den var også det på hovedkonserten i Untersontheim, og det gjorde at jeg mimte på mange av sangene, for siden In the Light var på slutten av konsertprogrammet, tenkte jeg at jeg skulle spare stemmen så mye som mulig, men jeg følte det var forgjeves da opptredenen kom...

I Dettingen har vi et arrangement som vi kaller Grand Prix. Der er det mulighet for den som vil å melde seg på med et innslag som underholder. Både seriøse og useriøse innslag tas imot. Det kan være alt fra sang og dans til innslag som er så useriøse at så godt som ingen skjønner hva som er poenget! (Geir Holbergs "Google Earth" er et eksempel på det). Anabel og jeg hadde vår aller første opptreden sammen på en scene på Grand Prix for to år siden. Da sang vi "Breaking Free" fra High School Musical à capella. Året etter fremførte jeg sangen "Desperado" av The Eagles alene med Stian & co til å spille til. Og i år sang Anabel og jeg sammen "Broken Strings" av James Morrison og Nelly Furtado, og vi ble kåret til "kveldens vakreste"! :-)

Anyway... Vi hadde vår siste konsert i kirka i Dettingen. Og maken til å ta av skal man lete lenge etter! Det var fantastisk moro! På en av de siste sangene "All Because of You" hadde noen i koret skrevet om teksten slik at den handlet om vår takk til Arild som har gjort en fenomenal innsats med koret vårt, og er faktisk på sin 25. tur til Tyskland i år med gospelen! Da publikum i salen skrek etter mer da vi var ferdig, skulle Andreas synge Final Countdown. Jørgen Skalstad holdt gitarsoloen på en menneskelig pyramide og fikk heltestatus den kvelden (bildet er fra bygdeposten). Konserten ble avsluttet med en langvarig og jublende applaus fra et stående publikum i en fullspekket kirke.

Jeg må igjen få unnskylde at det tok så langt tid med å få skrevet igjen. Jeg begynte faktisk på dette innlegget på lørdag, men fullførte det ikke før nå...

Anyway... Jeg vil gjerne få takke for en helt super tur. Jeg kommer definitivt til å savne turné neste år, når jeg er i Sør-Afrika...

Take care!
- Linnie