Øvelseskjøringstur?

Pappa kom ned til meg da jeg satt på rommet i ettermiddag og spurte om jeg ville være med på en øvelseskjøringstur (om det i det hele tatt er et ord?!). Etter noe spekulering fram og tilbake, ble jeg med. Mamma skulle også være med, så det ble jo en familietur, da =)

Anabel skulle begynne å kjøre, og det var jo greit. Vi kjørte litt innover Sysle, og jeg kjente meg igjen på flere steder fra 10. klasseturen jeg var på i fjor vår. Jeg kikket stadig mer og mer på klokka, og oppdaget at hun hadde kjørt i to timer! Jeg tenkte at jeg fikk si ifra da, så vi ikke skulle bli kjørende hele kvelden - for det var jo mest sannsynlig at vi skulle få kjøre like mye??

Men neida... Så feil kunne jeg ta. De hadde visst egentlig planlagt å ta på hjemturen nå! Jeg fikk kjørt en liten halvtime, i hvert fall... Jeg mener, hadde jeg visst at turen bare ville gå til å sitte i bilen storparten av tida, når jeg trodde vi begge skulle få øvelseskjøre, hadde jeg nok stått over, men det fikk jeg ikke vite før jeg faktisk spurte om å få kjøre selv. Det var faktisk ikke meningen at jeg skulle få kjøre i det hele tatt!

Ja, jeg vet at jeg har mer erfaring når det gjelder å kjøre bil enn Anabel, men allikevel, da...

Jaja... De har lovt å ta med meg på en tur senere, da. Hvor jeg skal få kjøre mest. Hah! Gleder meg til den turen - om den i det hele tatt blir noe av...

Jeg stikker ut på verandaen og spiller kort med de andre og naboene nå =) Det letter vel på humøret. (selv om jeg egentlig er møkklei kortspillet, er det mye mer koselig å spille det sammen med andre enn bare mamma og Anabel!)

- Linnie