Min helg!

"Hvordan kan det allerede være søndag?" spurte jeg ei venninne på msn i stad. Jeg kan så tydelig huske at jeg kom hjem fra skolen på fredag og tenkte at det endelig var helg...

På fredag skulle jeg, som jeg skrev i forrige innlegg, holde andakt på gospelen. Og det å være nervøs før jeg skal snakke foran folk, er jeg godt kjent med. Jeg skalv, og merket hjertet dunke hardt i brystet. Men på samme side, gru-gledet jeg meg! Jeg hadde noe jeg ville formidle disse ungdommene! Jeg var bare så redd for at de bare ville synes det var teit... Jeg fikk en mikrofon, og begynte å snakke.

Som jeg skrev i forrige innlegg, hadde jeg klart å miste andakten fra da jeg holdt den på konfirmantleiren den 19. september. Jeg var allikevel heldig og fant et kladdeark med et av de første utkastene jeg skrev til denne andakten, som jeg finskrev og tok med. Jeg rakk ikke å øve noe før jeg holdt den på gospelen, så jeg lurte veldig på hvordan dette ville gå!

Jeg husker da jeg gikk opp, og begynte å snakke, ble det helt stille i salen. Det var ikke én lyd mens jeg snakket! Det var en herlig følelse jeg fikk av at folk ikke bare hørte på meg, men de lyttet til det jeg sa!

Jeg snakket om mitt forhold til Gud, og når jeg begynte å be ordentlige bønner. Jeg avsluttet andakten med å synge sangen Anabel og jeg skrev sammen, "He Will Forever Last". På grunn av noen tekniske problemer, måtte jeg få Anabel til å skrive ned teksten på sangen på Powerpoint mens jeg snakket, for den jeg hadde tatt med på minnepenn funket ikke. Teksten på sangen vår hadde nemlig ganske stor relevans til det jeg hadde stått og pratet om. Anabel var med meg og sang sangen. :)

Folk kom bort til meg da jeg var ferdig og fortalte meg hva de syntes. Det var mange bra kommentarer, og flere sa til og med at de ble rørt til tårene. Følelsen av at jeg har gitt dem noe med det jeg har fortalt, gitt dem noe til ettertanke, er ganske god. Dette er respons jeg vil ta med meg videre.

Lørdag morgen våknet jeg opp etter å ha sovet i over 12 timer! Var for første gang på lenge herlig uthvilt med en vilje til å få masse unnagjort denne dagen. Jeg spiste en solid frokost, og gikk ned for å rydde kjellerstua og rommet mitt og rydde klærne mine. Jeg skulle akkurat til å hive meg over leksene, da jeg fikk høre at vi skulle få uventet besøk av onkel, fetter og kjæresten til fettern. Det er så lenge siden jeg har sett dem, så jeg ville jo naturligvis ikke stenge meg nede og lese lekser da. Siden dem bor i Oslo, ser jeg dem ikke så ofte. Besøket var utrolig koselig, men det gjorde nok til at jeg måtte utsette alt til i dag, søndag.

I dag våknet jeg, med muligens en smule mindre vilje til å få ting unnagjort, men allikevel så var det noe der fremdeles. Jeg tok en kjapp hoderegning, og fant ut at jeg på de to siste nettene har sovet i overkant av 21 timer. Det har virkelig vært deilig :) Spiste nok en solid frokost før jeg med én gang heiv meg over samfunnsfagen. Leste og skrev notater i noen timers tid før før Anabel kom inn og vi måtte begynne på planleggelsen av fotballøkta vi skal ha for klassen, og franskleksa. Dette tok lenger tid enn planlagt, og jeg sitter nå og skal begynne med idrett og samfunn. Klokka er halv åtte, prøva er i morgen, og jeg ligger tynt an. Burde gjøre ferdig både dette, OG forberede meg til morgendagens stiloppgave i norsk, bokmål - i kveld.

Nei, jeg får bare komme i gang! Ha en flott kveld folks!

Har du gjort noe kult i helga? :)

Vi skrives!
- Linnie