Anabel og jeg tok 8:15-bussen (noe som betydde en time mer søvn på morgenen!!), og gikk av bussen hos Lærke. Vi gjorde de siste forberedelsene før vi kom oss av gårde. Etter å ha skrevet på plakater, hengt opp OD-plakater vi fikk av Siril (Anne-Marthe), og "rigget" oss rdentlig til, var klokka så å si 10:00. De første minuttene var veldig seine. Flere mennesker kom og gikk, og selv
om vi spurte dem om de ville støtte Operasjon Dagsverk (osv...), så ignorerte de oss og lot som om de ikke så oss. Det rullet tiere og tjuekroninger i et seint tempo, og jeg merket at Anabel var skikkelig demotivert. Det var vel ikke før naboen til Lærke kom ved 10:45-tida, at det endelig begynte å skje saker. Han betalte 200kr og tok med seg 20 stk med kaker. Han ble stående og prate, og det gjorde at andre forbipasserende ble interessert i hva som foregikk. Etter dette gikk salget veldig opp og ned, men det gikk adskillig bedre ettersom tida gikk utover dagen.
Vi hadde det veldig morsomt der sammen, Anabel, Lærke og jeg. Vi snakket, sang, og lo av helt ubetydelige ting. Det ble søren meg kaldt etter hvert også. Selv om jeg følte jeg hadde kledd meg godt med superundertøy, ullundertøy, fleece, og boblejakke (fordelt på over- og underdelen av kroppen), var det vanvittig kaldt!
Anyway... Klokka ble halv to, og visst ikke søren kommer en syklist inn foran oss. Jeg kjente ham ikke igjen med en gang, men det gikk fort opp for meg hvem det var. Jeg snakket med Sølve litt i går på msn hvor jeg spøkefullt spurte om han ville komme og kjøpe kaker av oss, og han sa han kanskje gjorde det. Men jeg tenkte at siden han bor ved Tyristrand, kom han sikkert ikke - Men det gjorde han! Utrolig sporty å sykle inn derfra i denne kulden! (:
Da jeg kom hjem, var jeg sliten, som jeg har vært mye i det siste. Ryddet litt klær før jeg gikk ned på rommet og satt på dataen. Så på facebook at det var KRIK i dag, og vurderte å bli med. Bedre det enn å sitte her hjemme foran dataen hele kvelden - tenkte jeg - så jeg ble med mamma utover da hun skulle på korøvelse.
KRIK var som barneskolegym. Jeg sier ikke at det er noe galt i det, men det var virkelig ikke min type ting i det hele tatt. Kanskje jeg bare hadde en veldig dårlig dag i dag, men det var ikke helt min stil, i hvert fall. Da KRIK var ferdig, kom jeg meg ned til mammas korøvelse igjen. Hadde en liten times dødtid, og jeg fant ut at jeg ville jogge meg en tur, som en avrunding på dagen. Jogga meg en liten halvtimes tid i Vikersunds gater mens jeg hørte på musikk. Det var deilig å bare jogge der, (nesten) ingen andre å se, mørkt med lys fra gatelyktene og bare høre på musikk. Ahh, blir det mye bedre??
Tilbake til korøvelsen begynte jeg å regne litt på matte. Hadde tatt med oppgavesamlinga siden jeg visste jeg ville få litt dødtid mot slutten. Det gikk i funksjonslære; kontinuerlige funksjoner.På vei hjem var jeg stuptrøtt. Men klarte ikke helt å sovne til mamma og Anne Mays fjortizzprat. Seriøst! Det var akkurat som å høre tenåringer prate sammen (da snakker jeg altså om HVA de snakket om...). Jeg åpnet øynene og tippet på at vi var kommet til Ullhaugtuppen da vi hadde kjørt et stykke. Har alltid hatt en konkurranse med meg selv å finne ut hvor vi er, når jeg plutselig våkner etter å ha kjørt litt. Da merker jeg meg svinger, humper osv på veien. Denne gangen trodde jeg at jeg hadde fanget opp svingen, men da jeg åpnet øynene, var det helt bekkmørkt ute! Det var så å si umulig for meg å finne ut hvor vi var! Sommertida er definitivt over, ja...
Vel hjemme hang tanken på at jeg måtte gjøre fransklekser over meg. Jeg ble naturligvis ganske våken etter en god, varm og etterlengtet dusj, men trøttheten kom raskt snikende tilbake mens jeg øvde til morgendagens franskframføring...Nå må jeg bare lese igjennom et par ganger til før jeg tar natten for i dag!
God natt, folks!
Vi skrives.
- Linnie
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar