I går hadde Anabel og jeg sangoppdrag i Gulsrud kirke. Vi hadde blitt kontaktet noen uker før da de spurte om vi kunne stille opp med noen sanger i en gudstjeneste - noe vi selvfølgelig sa ja til!
Pappa svippet Anabel og meg til kirka, og vi kom inn i et rom som er kjent for sin gode gjenklang - den egner seg altså ganske bra til sang! På grunn av Anabel sin lungebetennelse, har ikke vi fått sunget ordentlig sammen på kjempelenge! Vi bestemte faktisk først ut hvilke sanger vi skulle opptre med på samme dag eller dagen før, og det å øve gjennom dem var noe vi ikke fikk gjort så mye mer enn et par ganger før vi dro hjemmefra! Vi hadde jo planlagt å få spilt gjennom sangene før gudstjenesten begynte kl. 17, men siden presten og noen andre folk drev og pratet og forberedte gudstjenesten, fant vi det best å droppe det, og satse på at vi hadde klart å automatisere sangene godt nok fra før.
Vi fortalte presten at vi skulle synge tre sanger. Han satte oss på å synge to sanger etter trosbekjennelsen, og den siste på postludium :) Anabel og jeg ble enige om å synge de to sangene vi skulle synge à cappella (uten akkompagnement) først, for så å avslutte med sangen jeg skulle spille på gitar. Det er relativt lenge siden jeg har vært i en gudstjeneste nå, og jeg syntes det var veldig koselig å være der! Presten var faren til ei venninne av meg som gikk i klassen til Anabel på ungdomsskolen, så vi kjente ham litt fra før.
Trosbekjennelsen kom, og Tormod (presten) introduserte Anabel og meg før vi gikk fram. Jeg så meg rundt. Kirka er ikke så stor, men jeg syns den er veldig koselig! :) Det var heller ikke mange folk der, men jeg kjente (vel, ikke kjente, men "vet hvem de er") en liten del av de ansiktene som kikket spent tilbake. Mens Anabel introduserte sangen vi skulle synge (vi begynte med "In the Light"), merket jeg til min store overraskelse at halsen kjentes litt rusten! Jeg rakk ikke å gjøre noe med det ettersom Anabel allerede hadde begynt å synge, og ellers var det helt stille.
Halsen var rusten gjennom både denne og den neste sangen som var "I Will Survive". Men presten sa han syntes det lød klokkerent (han virket oppriktig imponert over det, når dette i tillegg var à cappella!) :) Vi satt oss fornøyde tilbake og lyttet til prekenen hans på prekestolen. Da vi etter hvert kom til postludium, tok jeg fram gitaren (som jeg så nøye hadde stemt sammen med Anabel i forkant), og vi gikk opp igjen. Det var min tur til å presentere denne sangen; vår selvskrevne sang "He Will Forever Last". Jeg begynte å spille introen, men da vi begynte å synge, merket jeg fort at det var noe som var forferdelig galt! Gitaren lød helt sykt feil - det var seriøst helt sykt! Da jeg spilte D-akkorden før refrenget begynte, var jeg redd for at vi ikke skulle klare å komme inn på riktig tone ettersom den ga oss en helt feil inngang! Jeg holdt på å begynne å le av hele greia ettersom det var så utrolig latterlig hvordan gitaren faila oss totalt, og hvor flaut dette var! Jeg så Anabel holdt på å le hun også.. Haha, er det mulig??
Til tross for dette, fikk vi jo en del koselige tilbakemeldinger av noen av de som var der. Det var faktisk en som sa at hun nesten ble rørt til tårene! Det er virkelig motiverende å få slike tilbakemeldinger, og jeg skal ta dem med meg :)
Vi kom oss hjem igjen, og jeg fikk ikke gjort så veldig mye før pappa sa han skulle ta oss med tilbake til hybelen med en gang. Greit nok! Jeg fikk øvelseskjøre, og turen gikk fint - til tross for høljregn! ;)
Nå må jeg stikke og ta oppvasken før jeg hiver meg over noe lekser! Det er to dager til eksamen, tre dager til temrinprøva i samfunnsfag og en drøy uke til terminprøva i historie. Etter det tror jeg det meste skal være fullført av 2. klasse (I know!)!!
Vi skrives :)
- Linnie
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar