Sliten, men fornøyd! :D

Nå sitter jeg omsider på hybelen og spiser kveldsmat. Jeg er nydusjet og sliten etter en lang dag. Klokka er snart 21 og ute er det oppholdsvær med et lite snev av sola før også den tar kvelden.

Etter at Iselin hadde dratt, tok jeg en kort dusj, og tok på veien til skolen. I første økt hadde vi samfunnsfag hvor vi gjennomgikk hva vi hadde gått gjennom i forrige time, og vi fikk vite standpunktskarakteren i faget. Jeg står til 5'eren :)

Da jeg snakket med idrettslæreren Morten etter økta, permitterte han meg i fotballøkta for å være klar til å løpe til laguttaket til Ringeriksmaraton. Anny hadde også fått fri, så vi satt og slappet av i det flotte været! Jeg kjente at nervøsiteten begynte å svelle opp inni meg, og den ble etter hvert ekstrem! Anny sa hun aldri hadde sett meg slik før! Jeg skalv, pratet som en foss og var helt på tuppa hele tida. Jeg kan selv ikke huske at jeg har vært så nervøs før en løpstest før! Jeg mener, jeg er alltid nervøs og sånn, men det har ikke på langt nær vært sånn som det var i dag! Klokka strakte seg over halv tolv, og Anny og jeg tok turen til sentrumshallen for å se finalen i håndballkamp (var det ikke?). Det var klassen min 2 IDA mot 3 IDA. Jeg var spent på hvordan det ville gå, men jeg satt gjennom hele kampen anspent på grunn av at løpinga nærmet seg for hvert minutt som gikk!

Omsider ble klokka 12:10, og vi møtte opp utenfor gymsalen ved skolen. Vi var ikke mange! Kun 3 jenter (Anny og meg fra 2 IDA og Ingrid fra 3 IDA) og 6 gutter (Terje, Håkon, Lars V, Adrian og Jørgen fra 2 IDA og Jacob fra 3 IDA). Jeg sa ikke stort på turen. Jeg bare kjente på nervøsiteten og anspentheten som var høyt inni kroppen. Jeg hadde for høy aktivering! Ole Tom svingte ut av skoleplassen da klokka mi var 12:23. Vi skulle nå løpe den lengste og verste etappen på Ringeriksmaraton! Den er 5,8 km lang, med flere oppoverbakker (blant annet opp over Steinsletta!). Jeg prøvde å roe meg selv ned med å sette på litt rolig musikk på ørene, men ble avbrutt av Morten (en annen idrettslærer) som også var også med og forklarte oss hvor løypa gikk mens bussen kjørte forbi. Jeg har ikke løpt Ringeriksmaraton før, og jeg er heller ikke noe lokalkjent i det hele tatt, så jeg var pent nødt til å følge med!

Omsider var vi framme, og starten gikk inni skogen. Gutta peisa på fra starten av, mens vi jentene begynte en god del roligere! Løp først en kort strekning i skogen, og deretter var resten av løypa på asfalt. Yeah...! Vi jentene hang sammen i begynnelsen, og vi byttet litt på å dra. Men da vi kom til Steinsletta, begynte Anny å henge bakpå. Jeg var dritsliten i beina og pusten, samt at jeg kjente at jeg begynte å få hold! Men jeg ville ikke sleppe meg ned! Jeg kunne ikke la Ingrid løpe fra meg. Jeg tenkte at dersom jeg fikk luke, ville jeg bare bli enda mer sliten av å ta igjen luka, så jeg sørget for å aldri skape denne luka. Jeg merket at hun flere ganger hintet til at jeg skulle dra, men jeg klarte ikke. Jeg var helt kake i beina! Omsider var vi ferdig med Steinsletta, og kunne snart se kirkespiret som tydet på at vi virkelig nærmet oss mål! Det var bare enda en stygg oppoverbakke igjen! Jeg holdt meg fremdeles på Ingrid, og da vi endelig passerte kirka, så vi gutta og lærerne stå lenger bort i veien. Ingrid begynte på siste innspurt, og jeg fulgte etter hakk i hæl. Beina verket og pusten var helt forferdelig, men jeg bare løp - alt jeg orket - og kom i mål ett sekund etter Ingrid. Fornøyd? I think so :) Tida vår ble noe over 29 min, og Morten sa det nesten tilsvarte 6'eren om det hadde vært karakterkrav her! Anny kom i mål under ett minutt etter oss, og ville fått en 5'er! Ikke verst. Jeg er storfornøyd :D - Også så UFATTELIG deilig det var å bli ferdig!

Da vi kom tilbake på skolen, stakk vi tre jentene bort på Elixia for å gå oss litt ned på Ellipsemaskinen for så å tøye ut. Jeg må ha sagt det hundreogørten ganger at "Det er så utroolig deilig å være ferdig!!". Tenk så nervøs jeg var i forkant! Haha...

Jeg tok en dusj, og skiftet til nye treningsklær før jeg stakk innom hybelen for å legge fra meg sekken og ta med miljøkortet og sykle tilbake til sentrum. Møtte Anabel på skolen, og vi tok sammen turen til busstasjonen for å ta buss til Modum. Gjett hvem som sov deilig på bussen?? Ahh :) Dopa meg ned med musikk på ørene, og satt meg relativt godt til rette i setet før jeg sluknet. Da vi kom fram til Åmot, var det fotballtrening med Modumlaget. Cecilie kom! Hun har jeg ikke sett på år og dag!! Utrolig koselig å catche up med henne igjen! :) Treninga gikk bra, selv om jeg var ganske sliten i beina etter løpinga på asfalten. Da treninga var ferdig klokka 18:30, tok Cecilie, Anabel og jeg buss igjen. Cecilie sa til oss at hun var helt fascinert over hvor flinke vi var! :) Aww, så koselig! Da hun gikk av bussen, sluknet jeg igjen på bussen, og våknet ikke før vi var framme i Hønefoss. Anabel og jeg stakk en kort tur innom Rema for å handle før vi kom oss tilbake på hybelen hvor vi er nå.

Anabel har sluknet på sofaen ved siden av meg, og jeg klarer knapt å holde øynene åpne selv (det har gått et par timers tid siden jeg begynte å skrive innlegget, vel å merke!). I morgen trenger vi ikke å møte før klokka er 11:35 på skolen, så gjett om jeg skal sove lenge?! ;) Hm, lurer forresten på om jeg skal trene sammen med Anny før skolen begynner...

Anyway, jeg har meldt meg på som representant i styret i Heggen Gospel, og valget er i morgen. Jeg er spent! :)

Forresten! Da jeg trente på Elixia i går, tenkte jeg at jeg skulle ta litt bevegelighetstrening før morgendagens (dagens) løpeøkt. Mens jeg satt og tøyde, ringte mobilen min. Jeg så det var skjult id, men jeg tok den allikevel. Og gjett hvem det var?! Det var Gunnar - en lærer som jeg hadde på barneskolen! Han fortalte meg at han hadde fått nummeret mitt da han ringte mamma, og han lurte på om Anabel og jeg kunne tenke oss å synge på en jubileumsfest for Vikersund menighetssenter i september! "Å fytti søren!" :D De hadde visst hatt et styremøte i går og blitt enige om å spørre "søstrene Askerud" om de ville underholde med noen sanger! ;D Så utrolig kult!

Nei, nå merker jeg at jeg er nødt til å legge meg.
Takk for en fin dag!

Vi skrives :)
- Linnie

PS. Ikke verst med to innlegg på én dag, eller?? haha..