Er det verdt det?

Som jeg skrev i forrige innlegg, hadde vi to prøver i forrige uke. Det var i treningslære og historie på onsdag og torsdag. Dette medførte til lesing til langt ut på natt som igjen resulterte i at jeg var et vandrende vrak etter å ha levert historieprøva da torsdagen kom (believe me!). Hodet verket, jeg var kvalm, følte meg svimmel og jeg var virkelig ikke i form - på grunn av god mangel på søvn de siste dagene.

Hvis jeg nå får igjen prøvene med en 5'er eller 6'er, vil det være verdt det? Vil all den lesinga, utmattelsen og nedbruttheten være verdt den ene karakteren? Det er et spørsmål jeg stiller meg etter hver gang jeg har hatt en prøve. Fornuften sier at "Nei, det er langt fra verdt det! Du må tenke på helsa di, Analin!". Det er også dette venner og familie forteller meg. Men det er allikevel dette "noe" som får meg til å sitte oppe hver kveld dagene før for å lese. Jeg tror det er noe ved meg som ikke klarer å legge meg uten å ha gjort et helhjertet forsøk, selv om jeg er så trøtt at det blir noen ekstremt korte intervaller mellom lesing og soving, og at jeg er så sliten at jeg holder på å besvime dagene etterpå (okei, kanskje ikke besvimer, men jeg har vært så svimmel og kvalm at det har gått rundt for meg).

Saken er at det er slik så å si hver gang det er prøve på skolen. Jeg snakket for noen uker siden med et par venner av meg som ville ha meg med på et politisk møte, men jeg sa at jeg ikke kunne fordi jeg måtte lese til en prøve. De sa til meg at jeg kom til å få bra karakter uansett om jeg brukte de timene på å lese eller ikke, men jeg ble igjen på hybelen og leste allikevel - noe jeg er glad for at jeg gjorde. Jeg fikk veldig mye ut av lesingen den kvelden, som jeg ikke ville ha gjort om jeg måtte ta buss til Vikersund og bli med på et politisk møte, når jeg egentlig ikke er noe politisk engasjert engang. Gutta ble skuffet over at jeg ikke kom og sa jeg hadde gått glipp av mye.

Vi fikk igjen historieprøva denne uka. I og med at historie ikke er mitt sterkeste fag og at jeg var så sliten den dagen, hadde jeg innstilt meg selv på å bli fornøyd med en 4'er. Jeg åpnet fagsida og gikk inn på "Karakterboka", og så at det stod 6- på prøva. Jeg ble helt overrasket og utbrøt et lite gledesrop i klassen da jeg så det! Da sa en gutt i klassen: "Er dét noe å bli så overrasket over, da? Du er vel vant til sånne karakterer du?!"

Jeg gjør det mye bra på skolen, det skal jeg ikke nekte for. Men saken er at de gode resultatene kommer av ekstremt mye og hardt arbeid, lesing og skriving - ofte langt over kveldstid. Det hender jeg må tvinge meg til å holde meg våken om kvelden for å fullføre det ene eller det andre (noe som ofte er en umulig kamp mot trettheten), og det hender også at jeg sliter med å holde meg våken på skolen også, grunnet sene kvelder dagen(e) i forveien. Det er så mange som tror at jeg får disse karakterene uten å jobbe for dem. Jeg er faktisk av den personen som må lese gjennom stoffet flere ganger, pugge og skrive notater og sammendrag for å få det ordentlig inn. Jeg har ingen klisterhjerne eller en kjempestor vilje og motivasjon (i hvert fall ikke i det siste) som kan hjelp meg til å få bedre karakterer - det er kun arbeid. Mamma og pappa er ofte bekymret over hvor mye vi jobber. De forteller oss at vi må senke lista og ikke slite oss helt ut! De sier at "Dere kan ikke alltid få det beste! Dersom dere en gang skulle få en 4'er eller 5'er, MÅ dere bli fornøyde med det, og ikke alltid hige etter toppkarakteren!".

Dette er noe jeg må jobbe med. Selv om det naturligvis er bra at jeg jobber for å gjøre det bra på skolen, må jeg tenke på at jeg også må ta vare på helsa mi. Det er sunt å slappe av, være sammen med venner, trene og koble av skolen i blant. Jeg må jobbe med å få dette ordentlig inn også. "Senke lista" og være fornøyd med det jeg får og ikke alltid hige etter toppen - det vil bare slite meg ut i lengden. Jeg setter skolen høyt, men jeg har også et liv utenom skolen. Det må jeg klare å kombinere.

Nå skal jeg stikke og synge på konsert!

Vi skrives :)

- Linnie