Jeg hadde en forferdelig natt i natt som gjorde at jeg var relativt trøtt gjennom hele dagen. Jeg holdt stakkars Niko våken ved at jeg lå så urolig :( Jeg hadde nemlig ikke tatt allergipille i går, så jeg klødde over hele kroppen! Jeg var så trøtt om natta, så jeg klarte ikke å finne ut at dét var grunnen før klokka ble 7 om morgenen. Jeg var fremdeles kjempetrøtt, så det var helt uutholdelig å ikke få sove! En gang (så ikke på klokka) stod jeg opp og famlet meg fram på rommet mitt for å se om jeg hadde en allergipille på rommet. Skuffelsen var høy da jeg fant ut at jeg ikke hadde det. Det var da jeg begynte å klø på tunga og i håndflata (noe av det mest uutholdelige!), jeg ikke holdt ut lenger. Jeg måtte opp! Jeg dro på meg silkemorgenkåpa jeg nylig oppdaget at jeg hadde og gikk ovenpå. Jeg tok meg først en god og lang dusj før jeg gikk og tok en allergipille. Jeg klødde fremdeles da jeg kom ned, men kløinga var betydelig redusert. Jeg la meg til å sove videre.
Anabel, mamma og jeg dro til Oslo etter å ha sagt "Ha det" til Niko som dro hjem. Vi skulle besøke mormor og hjelpe henne så smått med ting i leiligheten hennes. Anabel kjørte veien til, og hun har seriøst blitt så utrolig flink til å kjøre! :D Vi kom omsider fram etter at jeg hadde sluknet som et lys i en ubevisst tid på veien. Det var godt å se igjen mormor :) Det går ofte litt tid mellom hver gang nå. Vi spiste litt mat, hjalp til med å bære forskjellige ting hit og dit, "sortere" ledninger, kjøre noen programmer på dataen hennes, osv... Mamma var nok definitivt den største helten her. Jeg sluknet etter hvert i senga hennes også. Mamma vekket meg tidsnok til å dra. Det var min tur til å kjøre, så jeg gjorde mitt beste for å våkne.
Ute var det blitt mørkt og det regnet. En digg kombinasjon av tretthet, dårlige vinduspussere og det at det var lys overalt (billys, trafikklys, skiltlys/reflekser, osv..) gjorde at jeg syntes det var vanskelig å se noenting. Jeg fant fort ut at jeg ikke klarte å kjøre, så jeg lot mamma ta over styringa. Jeg satt meg i baksetet og prøvde å sove uten resultater. Jeg var kjempetrøtt, men fikk ikke sove! Helt forferdelig. Jeg ble sittende og halvsnakke med Anabel og mamma som virket ganske opplagte - i hvert fall i forhold til meg.
Nå har vi kommet hjem, og jeg orker ikke å legge meg. Jeg kjenner snart at jeg har nådd et punkt slik at jeg ikke er trøtt lenger. Går det an? Jeg sitter og hører på musikk i stua og venter på at noe skal skje. Det ser dårlig ut... Haha.
Får besøk i morgen, så jeg må nesten legge meg!
Vi skrives :)
- Linnie
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar