Oppdateringer! =D

Tre uker, kan det stemme?? Det er helt sykt hvor dårlig jeg har vært til å oppdatere denne sida de siste ukene, månedene. Jeg beklager, men det er en stor del som har opptatt meg i det siste! Jeg tenkte derfor å ta en "kort" oppsummering av hva som faktisk har opptatt meg de siste dagene, ukene og månedene :)

Skolen
Jeg går nå i 3. klasse på Ringerike vgs. Jeg lurer mye på hvor jeg er om ett år! Det er nå karakterene gjelder og det er av stor betydning å gjøre det bra på skolen fremover! Jeg har allerede fått igjen resultater på prøver og lignende. Anabel og jeg holdt historieframføring for klassen om Den Franske Revolusjonen (jeg tror jeg nevnte noe om det i forrige innlegg...) og vi fikk 6'er på det!! Sinnssykt kult :D Fikk igjen den nynorske halvdagsprøva vi hadde her om dagen også. Jeg fikk 4+ og var helt greit fornøyd med det. Jeg tenkte at jeg skulle da klare å komme meg opp på 5'ern i løpet av året. Til min store overraskelse var jeg best i klassen på denne prøva! Fikk også igjen treningsledelseprøva vi hadde for to eller tre uker siden. Jeg fikk 4+. Ikke helt fornøyd med det, men det er vel helt greit. Jeg husker jeg var så ufattelig trøtt da jeg leste til denne prøva! Klarte ikke å la vær å sovne da Anabel og jeg leste til denne. Kjipt, siden denne teller ganske mye på terminen! :( Jeg må skjerpe meg, ass. Jeg vil i hvert fall klare 5'ern her! I dag fikk vi igjen norsk heldagsstilen vi hadde for to-tre uker siden. Jeg skrev et tre sider langt essay, og fikk 5 :) Fornøyd!

Kneet - Deja vù: All over again.
24. august tidligere i år skada jeg beinet, eller nærmere bestemt høyrekneet, i en takling i toppidrettsøkta med Didrik i klassen. Les mer om denne hendelsen her. Dagen etter var beinet enda verre og jeg gråt så ufattelig mye av den uutholdelige smerten og følelsen av å være totalt hjelpesløs - det å måtte ha hjelp til alt! Senere tok jeg en tur til legen som ga meg henvisning til MR-undersøkelse på Ringerike sykehus. Allerede den 2. september fikk jeg en telefon fra sykehuset som lurte på om jeg kunne komme opp med en gang siden det var blitt avbestilt en annen time. Jeg takket selvfølgelig ja, og stakk opp! MR-undersøkelser er egentlig sykt digge, siden jeg bare ligger der med musikk på øret og slapper av. Haha, jeg snakker som om jeg har så peiling på disse undersøkelsene... Jeg var jo nemlig på MR med det andre kneet mitt for noen år siden. Husker like godt at kampen mot å sovne var like hard (og ikke minst umulig) som det var denne gangen.

Nå gikk det noen dager før jeg fikk svar. Men endelig, den 16. september fikk jeg telefon fra fastlegen min. Jeg gikk ut av klassen for å svare telefonen. Det var vikaren for fastlegen min som var på tråden. Han fortalte meg at det var slik som vi var redde for, men som vi håpet var feil. Jeg har røket korsbåndet igjen, og nå var også noe av minisken tatt. Det ser ut som om det blir nye måneder med skadeforebyggende og stabiliserende trening, ny operasjon og flere nye dager, uker og måneder uten fotball! Jeg satt meg ned i gangen utenfor klasserommet og gråt. Jeg følte meg helt tom innvendig. Jeg hadde tidligere bestemt meg for å slutte med fotball etter vgs, men nå ser det ut som om jeg allerede er ferdig med fotballkarrieren min. Jeg tror det er på tide å legge fotballskoene på hylla nå.

Det neste som skjer med kneet er at jeg skal til ortoped den 10. november. Utrolig nok er det den samme ortopeden som skal undersøke meg nå, som undersøkte venstrekneet mitt i 2006 og som opererte det i 2007! Lærerne skal ha et møte hvor de skal snakke om hvor stor vits det er å ha meg på toppidrettslinja nå som jeg ikke kommer til å få spilt noenting. De vurderer å sette meg over til breddeidrett, og jeg skjønner dem - men så ufattelig kjedelig! :(

Konfirmantleir
Helga i uke 37 (altså fra fredag 17. til søndag 19. september) var jeg leder på konfirmantleir på Gulsrud leirsted med hovedleder Runar (og Anne kjersti), og de andre ungdomslederne Gunnar, Anabel, Sindre, Sigve, Heidi Marie, Lina og Emil. Vanligvis er det mellom 30 of 40 konfirmanter som kommer, men i år kom det hele 70 stk! Ikke rart vi måtte være en større flokk med ledere i år! Dette var mitt tredje år som leder på Runars konfirmantleir, og det er fremdeles like fantastisk å være med! Årets tema var "militærleir", og vi kjørte temaet helt ut - noe jeg også syns er veldig bra! Vi lederne holdt oss i rollen som majorer, sersjanter, kapteiner og hva det nå enn skulle være for å holde den røde tråden gjennom helga for konfirmantene! Åpningsseremonien på fredag, aktivitetene på lørdag, vekkinga både lørdag og søndag morgen og avslutningsseremonien på søndag var militærpreget.

Hvis jeg skulle trukket fram en stor begivenhet på leiren, måtte det nok ha blitt underholdningskvelden vi hadde på lørdag! Med Sindre som en helt super programleder, ble de forskjellige innslagene introdusert på den beste mulige måte. Innslagene (som vi lederne hadde forberedt) ga reaksjoner som var fra de største latterbrøl, til forskrekkelse av hvor langt vi lederne turte å strekke vår egen grense. Det var ufattelig morsomt å være med i år som i fjor, og det er virkelig en opplevelse jeg kommer til å se tilbake til med gode minner :)

X-faktor
Da var det endelig kommet på TV. Mange visste ikke engang at Anabel og jeg hadde deltatt på dette, men vi har klart å holde det hemmelig i så lang tid.. Auditionen var midt i juni i år, men vi meldte oss på allerede i begynnelsen av mai. Jeg skrev et blogginnlegg denne dagen, husker jeg, men jeg hadde ikke lov til å røpe noe, siden det ikke hadde kommet ut på tv (les blogginnlegget fra juni HER!). Det har det altså gjort nå.

Anabel og jeg fikk positivt svar på søknaden som vi sendte inn én time før fristen var gått ut på å melde seg på til X-faktor. Mamma fikk senere en telefon fra "the big guys" om at de hadde funnet Anabel og meg ganske interessante, og ønsket å ha et intervju med oss og greier. Vi var sykt spente! Før man kommer inn til audition, må man gjennom pre-cast som foregår et par dager før. Anabel og jeg (sammen med noen flere "utvalgte") hadde fått beskjed om å møte på Peppes ved Nydalen. Vi hilste på en hyggelig dame som viste oss hvor vi skulle vente - ute i sola, mens de andre deltakerne måtte stå i kø i skyggen! Haha :) Etter noe ventetid ble vi med på en sånn "kameralek" sammen med noen andre deltakere, vi hadde et lite intervju med programlederne Ravi og Guri og kameraet fulgte Anabel og meg mens vi skrev oss inn ved ankomsten og da vi satt og ventet i venterommet. Mens vi ventet ble vi fortalt at vi kunne promotere oss selv på en 20 sekunders snutt. Vi hadde ikke noe annet å ta oss fore, så vi benyttet anledningen til å stikke opp og gjøre det! Det var en hyggelig mann der som fortalte oss hvordan det skulle gjøres, og vi fikk prøve et par ganger før vi ble fornøyde. HER er linken hvis du vil se det!

Omsider var det vår tur. Vi ble fortalt hvilken etasje vi skulle i, og Anabel og jeg gikk ned med noen andre som også be ropt opp. Vi hadde bestemt oss for å delta med sangen "Broken Strings" (som vi i ettertid har funnet ut at var et dårlig sangvalg!) med meg på gitar. Da vi kom ned, var det fremdeles litt ventetid før vi kunne komme inn. Vi var begge sykt nervøse før det omsider ble sagt at vi kunne komme inn. Inne var det tre menn som satt ved et bord som skulle høre oss synge. Vi satte i gang, og gjorde vårt beste. De fortalte oss at det var bra, men at det kanskje var best om vi droppet gitaren og gjorde det med et soundtrack på CD. Jeg var enig - jeg er jo kun selvlært på gitar, og når jeg blir veldig nervøs, kan det fort hende at gitarspillinga failer! Men de likte oss allikevel - og sendte oss videre til audition. Vi tok kontakt med en fyr som het Mats som fortalte oss hvordan vi skulle skaffe oss soundtrack på CD før vi dro hjem.

På audionen var aktivitetsnivået inni kroppen til å dø av. Anabel og jeg ble forresten kjent med en del folk her! Både av de som kom videre og av de som ikke kom videre. Det har vært litt moro å se dem på TV i ettertid og tenke "Hun har jeg snakket med!" og "Aww, jeg kan huske at han var så koselig!" :) Første gang Anabel og jeg kom på scenen klarte teknikerne bak scenen å spille av feil sang til oss. Vi ble stående som to digre spørsmålstegn på scenen mens kameraene gikk (og ga hverandre det velkente blikket dere så på tv...)! Dommerne sendte oss av scenen og sa vi skulle komme på igjen om noen numre. Da vi kom backstage, møtte vi Mats (mannen som ordnet musikken). Han skjønte ingenting, vi skjønte ingenting, og alle var bare sykt stressa nå! Han hadde lagret feil sang på oss, så jeg måtte løpe etter CD'en som jeg hadde lagt igjen i venterommet for å fikse hele greia på nytt. Omsider var det tilsynelatende ok, og det var på tide å møte dommerne enda en gang! Både Anabel og jeg var dobbelt så nervøse nå, og stressnivået var ganske høyt, kan du si! Vi merket begge at sangen ikke funket så veldig bra, men vi prøvde å holde det oppe, og smile så godt vi kunne mens vi fikk hard kritikk tilbake fra dommerne.

(HER er hele sangauditionen vår - med unntak av dommernes uttalelser. De vet jeg ikke om finnes noe sted, faktisk (ikke at jeg kommer til å lete noe spesielt etter dem, altså...))

Vi skrev noen autografer etter å ha vært der, og har blitt gjenkjent flere ganger nå i ettertid. Hørte forleden noen si "Vet du at det er hun som deltok i x-faktor??" da jeg gikk forbi et par jenter i Hønefoss. Har også fått gode tilbakemeldinger fra folk jeg ikke kjenner om at de syntes vi var flinke, så det var koselig :) Folk sier at vi bør melde oss på igjen neste år, men jeg er virkelig ikke sikker, altså... Det får tiden vise.

Nå har jeg skrevet en god stil, ass. Visste ikke at den kom til å bli såpass lang! Skal godt gjøres å komme gjennom eller? :)
I morgen har jeg prøve i idrett og samfunn, så det er på høy tid å lese litt til den nå!!

Vi skrives! :)
- Linnie