"Kort" oppdatering! + noen bilder!

På mandag dro Anabel og jeg til Vikersund for å møte Kine og Nicholas. Det var så utrolig koselig å være sammen med dem igjen! Merker jeg har savna det. Møtte dem på Spar og handlet inn litt mat sammen - da vi dro hjem til Kine (første gang jeg har vært der etter at hun flytta, btw!), lagde vi nemlig taco! Det var skikkelig digg :) Satt og pratet sammen og catchet opp. Temaet gled ofte over til det som skjedde i Oslo og på Utøya på fredag. Det er fremdeles uvirkelig å tenke på. Nic og jeg kjørte Anabel på jobb før vi dro tilbake til Kine. Vi bestemte oss for å se på filmen "Sjokolade" ("Chocolate" - med Johnny Depp), og gjett om vi var sjokoladelystne etter å ha sett den?! Gaah... Nekter ikke for at Nic og jeg kjøpte oss noen sjokoladeplater på Rema 1000 da jeg hentet Anabel, og at jeg laget meg en god varm kakao da vi kom hjem! ;)

Da jeg var ferdig på jobb på tirsdag, dro jeg til Lina hvor det var en vennesammenkomst med flere folk! Dessverre var to akkurat dratt da jeg kom, og jeg hadde hatt veldig lyst til å møte dem også! Men jeg var mye sammen med Anabel og Annis, men jeg hilste også på de andre som var der. Var noen nye fjes blant gjengen. Noen var visst fra Erlends år på folkehøgskolen. Prata ikke særlig med dem. Men det var veldig koselig å se blant andre Lina, Marita, Julie, Tomas, Bendik og foreldra til Lina igjen :) Har nok ikke sett mange av dem siden turnéen. Vel, det er kanskje ikke såå lenge siden, though.. Det sier seg selv at det ble ganske sent den tirsdagskvelden. Anabel og jeg kjørte Tomas til stasjonen slik at han rakk nattoget til Bergen. Vi dro da vi så ham trygt komme seg ombord.

Tidlig onsdag morgen måtte jeg opp for å dra på Ringerike sykehus. Jeg skulle ta nok en MR-undersøkelse av kneet mitt. Selv var jeg ganske usikker på hvilket kne det var denne gangen, men det viste seg at det var det venstre. Det kneet som ble operert i april 2007 på samme sykehus. Da jeg ventet på å komme inn, får jeg plutselig øye på Aleksander i hvit frakk som tydeligvis jobbet der. Han er to år eldre enn meg, og gikk også idrettslinja på skolen jeg gikk på! Det var koselig å se ham igjen, og jeg rakk å prate litt med ham før jeg ble "ropt" inn. Undersøkelsen varte i en drøy halvtime, og jeg sovnet mens jeg lå inni den trommelsaken. Jeg kan faktisk ikke huske at jeg pleide å bli kjørt så langt inn i den trommelen (haha, "pleide" - Jeg har bare vært på to tidligere MR-undersøkelser, altså...)! Men det var sykt chill.

Vel hjemme tok det ikke veldig lang tid før jeg fikk besøk av Silje Kristine! Ei god venninne jeg har fra (spesielt) ungdomsskolen. Hun joinet middagen vår ute på verandaen her på gården (deilig lasagne!), og vi ble sittende og prate og catche opp :) Utrolig koselig!

Da klokka ble 17:30 samme dag (onsdag) dro hele familien (og Silje) til Vikersund. Vi skulle gå i fakkeltoget til minne om de døde og pårørende av fredagshendelsen i Oslo og på Utøya. Det var en veldig fin markering, og det møtte opp hele 3000 mennesker i denne lille "landsbyen", hvis jeg kan kalle Vikersund det. Toget gikk fra Banken og endte på Rådhusplassen hvor det ble holdt noen fine og rørende taler, både fra ordføreren (Terje Bråthen) og overlevende fra Utøya; Kristian Lundø. Jeg husker forresten Lundø fra en dag han var på skolen min og holdt et politisk foredrag. Merka meg ham, og husket navnet hans da jeg leste at han var på øya da det skjedde. Uansett, etter taler og sang, var det mulig å gå ned til Tyrifjorden og kaste/legge rosen sin i vannet. Det var et utrolig vakkert syn!

Nydelig

Etter fakkeltoget hang jeg sammen med Silje i Vikersund mens Anabel var på jobb. Det var så ufattelig herlig å ha litt Siljetime igjen! :) Fortsatte med vår sykt interne humor mens vi trasket bortover, kjøpte oss is, godteri og noe å drikke. Det var så utrolig koselig :D Jeg har virkelig savnet å være sammen med den jenta! :)

Aww :)
(gjett hvem som er min..?)

Torsdag (i dag) måtte jeg igjen opp tidlig. Er så sykt vant til å kunne sove leenge.. :/ Ikke bra. I dag skulle vi i begravelse til noen i pappas familie. Dette hadde, vel å merke, ikke noe å gjøre med fredagstragedien. Var koselig å se igjen de jeg ikke har sett på flere år nå, og i respekt av familie og andre pårørende skriver jeg ikke mer om det her.

Da vi kom hjem igjen på ettermiddagen, hadde Anabel, Iselin og jeg planlagt å endelig ta oss en jentetur oss tre alene til Oslo (vi [Anabel og jeg] er utrolig sjelden på slike turer alene - les: "får sjelden lov til"!). For å se på Rosehavet, vandre i Oslos gater, kjøpe is og bare slappe av. Vi (jeg, i hvert fall) hadde gledet oss (meg) i flere uker til denne turen! Men plutselig, helt ut av det blå, oppstod det en helt ufattelig krangel/hissig diskusjon i hjemmet fra mamma og pappa som gjorde at både Iselin og jeg vurderte å droppe hele turen. Helt utrolig hvordan denne følelsen av glede og spenning som hadde bygd seg opp de siste ukene sånn helt uten videre totalt forsvant og fristelsen for å bare være hjemme tok over.

Det ble til at mamma og pappa kjørte oss til Oslo hvor vi ble sluppet av og fikk (faktisk) vandre alene, til de kom og hentet oss igjen noen timer senere. Selv hvor ufattelig dårlig stemningen var blitt etter diskusjonen og nedtrykte vi var blitt av den, hadde vi det koselig i Oslo! Iselin var passe kjent, så det gikk veldig fint å finne fram til ulike steder :) Møtte forresten mange kjente her også! Faren til en tidligere klassekamerat, Christian og Erik og June. Okei, kanskje ikke såå mange. Vi spiste litt på Mc'ern, trasket for å se Rosehavet (valgte bevisst å bruke stor forbokstav), hørte på gatemusikanter, prøvde å finne et toalett og ellers vandret rundt som andre turister og tok bilder. Det var veldig koselig :)

Jeg slenger med noen bilder her!

Haha, kult :)

AUF - laget av lys på bakken foran slottet

PEACE

Det var ikke bare i Rosehavet det lå blomster i Oslo!

Rosehavet

Fikk forresten ikke med hele Rosehavet på bildet... Det var enormt! Det er så fantastisk og rørende hvordan Norges befolkning reagerer på den grufulle terrorhandlingen. I stedet for å gå rundt med hat og hevnlystne tanker, ønsker vi heller å rette oss mot hverandre. Støtte hverandre nå i denne vanskelige tiden, og holde mer sammen enn noen gang før. Det er helt fantastisk. Jeg må innrømme at det virkelig rører ved meg.

Nå må jeg ta og legge meg. Satte nettopp hermetegn rundt 'kort' i tittelen på dette innlegget siden det allikevel ble ganske langt. Jeg burde kjenne meg selv godt nok til å skjønne mønsteret nå. Jeg skriver alltid langt.

God natt, mine kjære lesere, venner og fantastiske medmennesker!

Vi skrives.

- Linnie

"Hva er all verdens rikdom? Når jeg ser meg om, ser jeg bare to ting som har verdi: Kjærlighet og godhet."