I dag har jeg vært relativt stresset og hatt et høyt aktiveringsnivå i kroppen, om jeg kan si det slik. Jeg hater (jeg misliker virkelig å bruke ordet å "hate", men nå passer det!) når jeg er i det humøret. Jeg blir lettere å bryte ned og jeg tåler mindre.
Etter middag i dag begynte det vel, egentlig. Musikklassen skal holde morgensamlinga i morgen så vi var nødt til å planlegge en del til det i dag. Det gikk mye lenger tid enn hva jeg antok at det ville ta. Jeg merket at jeg var skikkelig utålmodig og irriterte meg litt over når folk begynte å surre med andre ting. Karin-Lise (musikkstippen) hadde gitt meg og ei annen jente hovedansvaret for morgensamlinga, så jeg følte jeg måtte holde ut og delegere oppgaver. Det gikk bra til slutt, og jeg tror virkelig det kan bli bra nå! :)
Da jeg var ferdig med dette, ønsket jeg bare å legge meg og slappe av litt, men jeg rakk ikke det siden det var tid for kveldsmat. Jeg var ikke sulten, men jeg visste jeg måtte få i meg noe. Rett etter kveldsmaten var det tid for å planlegge bursdagsmarkeringen for Signe! Signe ble 18 år i går, så Andrea og jeg hadde fått med oss Emily, Clarice og Mari på å lage i stand vafler, frukt og film! Det var noe jeg virkelig gledet meg til!
Mari, Andrea og Signe er på samme basisgruppe, og de hadde møte rett etter middag, så vi var nødt til å begynne uten dem. Clarice så vi ikke noe til under kveldsmaten, så Emily og jeg bestemte oss for bare å sette i gang. Vi var nødt til å bruke all den tiden vi hadde. Vi stakk opp på rommet mitt for å rydde og gjøre det klart. Det var faktisk ikke så rotete som jeg trodde det var, så det var en smal sak. Vi laget en type banner som vi hengte opp på veggen og satte dataen med filmen på plass. Nå var det på tide å fikse maten!
Da vi kom oss ned på elevkjøkkenet, ble vi møtt av skitne benker og tallerkener, bestikk og kjeler/stekepanner i vasken og utover benken. Jeg syns virkelig det er rart at når vi elever bruker det samme kjøkkenet at det ikke faller naturlig å rydde opp etter seg når de vet at det kommer flere og skal bruke kjøkkenet etterpå?! Dette hjalp ikke stort på det allerede så slitne humøret mitt, men jeg visste at det ikke hjalp å gjøre noe annet enn å begynne med arbeidet. Det ble til at jeg tok meg av oppvasken og vasking av benker mens Emily begynte på vaffelrøra og Clarice tok seg av frukta. Det gikk veldig bra, selv om jeg tidt og ofte måtte utbryte hvor mye det irriterte meg at folk forlot kjøkkenet så rotete. De andre sa seg enige.
Jeg gikk opp etter hvert og møtte Andrea som hadde klart å snike seg ut av møtet tidligere. Det føltes egentlig ganske godt å kunne ha henne med igjen! Emily og Clarice sa seg villige til å fullføre maten for så å komme opp på rommet (de var virkelig flinke!), og Andrea og jeg stakk opp rommet. Jeg håpet å kunne øve litt til morgensamlinga i morgen, siden jeg er én av de tre som skal holde dette "foredraget" vårt, men det var nok å gjøre fremdeles. Vi måtte hente tilbehør til vaflene, bestikk, glass og drikke.
Ikke misforstå meg. Jeg hadde det veldig bra og jeg koste meg utrolig i lag med disse herlige menneskene jeg har blitt så glad i her på skolen, men jeg følte meg så stresset og anspent inni meg uten egentlig å ha en grunn til det(??), og det var det som brøt meg ned.
Vi var endelig ferdig med forberedelsene, og møtet til basisgruppa til Signe var enda ikke ferdig, så det ble til at vi måtte hente Mari og Signe for at det ikke skulle bli så sent. Kvelden ble veldig vellykket! Signe ble kjempeglad for overraskelsen, vi koste oss i lag mens vi så filmen "Because I said so", og da er det vel det som betyr noe :)
Jeg håpet å kunne føle meg mer rolig nå, men det gjorde jeg ikke. Jeg hadde ikke fått begynt å øve til morgensamlinga i morgen. Det er ikke det at jeg sier mye (ikke i det hele tatt!), men jeg er så redd for å glemme viktige poeng - jeg har tross alt avslutningen. Andrea, Signe og Mari ga meg lov til å gå og øve mens de tok seg av oppvasken. Jeg takket dem og kjente at de fjernet noen steiner fra skuldrene mine i det øyeblikket. Jeg stakk opp på rommet for å hente boka mi hvor jeg hadde skrevet ned det jeg skulle si. Jeg leste gjennom det noen ganger, skrev ned stikkord til teksten og øvde litt for meg selv før jeg stakk opp på rommet hvor jeg sitter nå.
Jeg kjenner meg fremdeles anspent og litt stresset inni meg, men jeg hører på rolig musikk på spotify, og jeg kjenner det hjelper en smule. Noe som også hjelper er å skrive. Bare sitte sånn som jeg gjør nå og skrive. Det føles godt å bare la fingrene vandre over tastaturet. Uten å tenke, uten å nøle. Bare skrive..
Nå må jeg legge meg. Håper jeg føler meg bedre i morgen!
Peace.
- Linnie
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar