Viggo.

Noen som har hørt ordet "viggo" og ikke skjønner betydningen av det? Jeg hørte det første gang da jeg gikk på videregående av ei jente som gikk i klassen som stadig brukte ordet. "Viggo venneløs", alene - i negativ forstand. En som setter seg for seg selv i matsalen er viggo. En som sitter og loker for seg selv i et hjørne mens de andre sitter samlet et annet sted, er viggo. Eller som i mitt tilfelle; en som må være igjen alene på skolen mens alle de andre står på ski i bakken pga dårlige knær, er viggo.

Jeg så de andre elevene dra av gårde i bussen da klokka var 9 i morges. Jeg ønsket dem en god tur og syntes det var utrolig kjedelig å måtte være igjen. Men jeg bestemte meg fort for at jeg ikke ville sløse bort dagen, og heller gjøre noe nytte av den. Jeg begynte å rydde rommet, vaske og støvsuge. Jeg skal jo også dra fra skolen i kveld, så jeg ville ikke overlate all vaskingen til Signe i vasketimene i morgen. Da jeg fremdeles følte meg relativt rastløs, gikk jeg løs på skolens fellesarealer. Jeg ryddet firkanten, sofaen ved resepsjonen og datarommet. Jeg turte ikke å begynne å støvsuge for at det ikke skulle se altfor dumt ut. Lærerne er nemlig på skolen og de andre vanlige ansatte. Ellers har jeg skiftet på senga og fått vasket masse tøy! Tre maskiner har jeg satt på, og det kjentes godt å få skittentøyshaugen litt ned igjen :)

Nå er klokka snart 12, og etter lunsjen tenkte jeg å jobbe mer med sangen jeg skal skrive dette halvåret i musikk. Ærlig talt har jeg ikke noe særlig inspirasjon til å drive med det akkurat nå, men jeg håper det vil komme etter å ha fått i meg noe mat.

Som sagt skal jeg dra fra skolen i kveld. Denne helgen er det nemlig hjemreisehelg for alle elevene siden det er Reunion på SUFH disse dagene! Elever fra i fjor og tidligere elever kommer tilbake for å se hverandre igjen, møte lærerne og komme tilbake til skolen de engang var elever på. Jeg skal besøke min kjære tvillingssøster i Fredrikstad, og gleder meg masse til å se henne, og se hvordan hun har det på skolen sin! :) Det blir spennende, selv om turen er kjempedyr..

Nå får jeg komme meg ned og spise litt! Beklager igjen at det er lenge siden jeg har skrevet. Har egentlig ikke vært så mye å skrive.

Vi skrives :)

- Linnie

Søndag.

Haha, min kreative evne har allerede tatt kvelden, så noen mer fengende tittel på innlegget får dere nok ikke. Klokka er kvart over ti på kvelden, og jeg tenker på å straks ta kvelden selv.

I dag er det, som min kjære tittel sier, søndag. Jeg våknet i dag morges da klokka var 10, og stakk på Aktivsenteret for å trene. Etter lunsjen spilte jeg bordtennis med Andrea. Det er så sykt moro å spille med henne, for vi er så jevngode! Vi spilte til 11 i hvert sett, og jeg vant settstillinga 3-2. Etter hvert kom Simen og Alpha ned også, og jeg spilte ubeseiret mot dem. Jeg er en enkel sjel, jeg ble stolt av meg selv :)

Etter dette stakk jeg ned på pianoet i kjelleren. Pleier vanligvis å spille på et piano oppe som er litt bedre, men Amfi var i bruk av den internasjonale klassen, og salene var i bruk til Ringenes Herre-maraton, så jeg stakk likesågodt ned. Jeg øvde litt på den nye sangen jeg lærer meg; "Kiss The Rain" av Yiruma, men når jeg følte det ble for frustrerende at jeg ikke fikk til enkelte partier, var jeg nødt til å spille noe jeg kunne fra før også.. Spilte i hvert fall en time før jeg bestemte meg for å finne på noe annet. Jeg stakk opp på rommet til Mari og så at hun og Andrea var der og tegnet mal til longboardet de skal lage seg. For ikke å forstyrre arbeidet deres, stakk jeg ut for å gå meg en tur. Jeg gikk tur i går også sammen med disse to fantastiske jentene, men denne dagen tok jeg samme turen alene. iPoden var med, så jeg trasket bortover mens jeg hørte på musikk. Det var i grunn ganske deilig og forfriskende!

Vel tilbake var det middag. Det var godt med mat, og jeg ble sittende en stund og prate ved bordet. Jeg hadde satt meg med noen elever fra den internasjonale klassen, og det er moro å praktisere engelsken i samtale med dem! Etter å ha spist ferdig, ble jeg sittende litt i firkanten. Jeg hadde funnet meg noen skolekataloger, og leste litt om hva jeg kunne tenke meg å gjøre neste år. Jeg har tenkt på å ta lærerutdannelsen, men vet ikke hvor. Det kan bli interessant å finne ut hvor jeg ender opp..

Etter hvert kom Andrea og Mari til meg, men de forsvant like fort som de kom. Jeg gikk opp på rommet mitt og møtte Signe, som hadde tilbrakt hele dagen her med å se på serien "Pretty Little Liars". Jeg rydda litt og la fra meg katalogene før jeg stakk ut og snakket med Anabel på mobilen. Hun ville veldig gjerne se meg sminket som henne (en litt intern plan...), så jeg dro fram sminkesakene og sminket etter beste evne slik hun sa hun sminket seg. Jeg har så å si ikke brukt sminke nå etter jul (sett bort fra musikalen, naturligvis!), og det var skikkelig uvant å ta på seg så mye igjen. Men jeg fikk en veldig hyggelig kommentar ved kveldsmaten fra ei jente, Khara fra den intenasjonale linja, som sa hun likte veldig godt hvordan jeg hadde sminket meg! Som sagt er jeg en enkel sjel, og det satte et ekstra stort smil på ansiktet mitt.

Sorry, for et skikkelig kjedelig innlegg nå. Jeg er ganske trøtt, og orker egentlig ikke å skrive noe mer spennende i kveld. Skal prøve å bli flinkere på å skrive!

God natt, vi skrives.

- Linnie

Ekstra stor vaskedag!

Vi på SUFH har egne timer hvor vi vasker rommene våre. Det er også noen heldige som blir valgt ut til å ta fellesvasken (husmor har god oversikt over når det er enhvers tur til å ta seg av fellesvasken). Disse utvalgte blir fordelt på hele skolen for å vaske fellesarealene, gymsalen, hallene, kjøkkenet, osv. I tillegg til romvask og fellesvask har vi noe som heter etasjevask! Denne vasken består i å vaske på service-stasjonen (der hvor vaskemaskinene står, og der vi henger det rene tøyet), støvsuge den ofte så tilsynelatende uendelige gangen og vaske trappa ned til den neste etasjen. Alt dette er naturligvis i og fra den etasjen vi bor i. Ansvaret for denne vasken flytter seg fra rom til rom hver uke.

I dag følte jeg meg spesielt heldig. Jeg fikk ta del i alle de tre forskjellige vaskene! Katrine leste opp navnet mitt til fellesvasken, og Signe (romkameraten min) fortalte meg at det også var vår tur til å ta oss av etasjevasken. Selv om jeg følte meg sliten til å begynne med, viste det seg å gå veldig bra! Jeg fikk jobbe med ei jente som heter Kara som går på den internasjonale linja og kommer fra Armenia i Midt-Østen. Det var veldig gøy å bli kjent med henne! Vi ryddet på hittegods, støvsugde sofaen i resepsjonen, vasket trappa ned til kjelleren og vasket doene utenfor gymsalen. Etter en High-Five for god vaskeinnsats med min nye venn, stakk jeg opp på rommet. Signe hadde støvsugd rommet, så det var bare for meg å rydde vekk sakene mine.

Da jeg var ferdig, hadde jeg ikke sett Signe i det hele tatt, så jeg bestemte meg for å begynne å vaske trappa ned til den nedre etasjen. Da jeg kom opp igjen fra vaskerommet i kjelleren med moppen og vaskevann, møtte jeg Signe som selv hadde fikset mopp. Hun rakte meg hennes bøtte med skittent vann, og ba meg ta det med ned. Vi byttet bøtter, og jeg tok turen ned til vaskerommet igjen. Vel oppe igjen ble vi enige om at jeg kunne begynne på service-stasjonen. Og for et syn som møtte meg! Det så virkelig ut som om lynet hadde slått ned der! Poser, klær og baljer overalt, vaskemiddel som lå flytende på gulvet blant masse tomme flasker og vaskepulver strødd! Det var bare å sette i gang, gitt.

Omsider ble jeg ferdig, og jeg så Signe hadde begynt å støvsuge gangen. Jeg tok en annen støvsuger og begynte fra den andre enden - dette var nå det siste vi trengte å gjøre på dagens vaskeøkt! Totalt hadde jeg vasket i omtrent en og en halv effektiv time i strekk, og jeg var sliten! Det smakte virkelig med spaghetti til middag :) Selv om jeg ble relativt fort sulten igjen..

Btw, kneet mitt blir nå bedre for hver dag som går! Jeg kan gå så å si uten at problemene mine syns. Men nedover trapper og løping er jeg nok ganske dårlig på fremdeles.. Men, jeg driver i hvert fall i riktig retning :D

Vi skrives.

- Linnie

Det evinnelige kneet.

Nå sitter jeg i senga mi på rommet. Klokka har akkurat passert 17, og jeg er i ført pysj. Ikke som i "allerede", men som i "fremdeles".

I går hadde den internasjonale linja seminar på skolen hvor vi lærte litt om de forskjellige plassene de kommer fra. De var delt inn i fire kategorier: Latin-Amerika, Asia, Afrika og Midt-Østen. Vi kunne bare velge to stykker, og hver av dem varte i én time. Jeg valgte Afrika og Asia. Da klokka ble 9:30 i går, trasket jeg ned til kjelleren for å møte de fra Kenya og Madagaskar og se hva de hadde forberedt for oss. De sang, danset og fortalte oss om deres hjemland. Jeg syntes det var utrolig kult :) Til slutt fikk vi spise noe de hadde laget som var typisk Afrikansk, eller noe. Åh, som det smakte!

Etter et kvarters pause, gikk jeg videre inn i sal 1. Der hadde Asia forberedt et annet opplegg. Det er nemlig to elever fra Filippinene som er i den internasjonale linja, så det var egentlig ikke spørsmål om jeg skulle dit engang. Vi fikk vite litt info om både Filippinene og Sri Lanka, og jeg overrasket meg selv litt ved å vite mye av det som ble sagt om mitt biologiske hjemland.

Uansett, etter en stund skulle vi begynne med å leke noen leker. Den siste leken jeg var med på, var noe à la hoppe bukk. Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å være med, men da nesten hele laget mitt hadde hoppet, så folk forventningsfullt på meg. Jeg visste det ikke var noe press, men jeg kjente det allikevel. Fra tidligere bærer jeg fremdeles med meg den redselen om at folk bare skal tro jeg er feig, eller at de ikke skjønner at jeg faktisk ikke kan, så jeg bestemte meg for å hoppe. Vi var kommet til et nivå som var ganske høyt, så jeg måtte ta i ekstra sats for å komme over - høyden min på 155 cm hjalp ikke veldig da vi kom hit. Jeg klarte å komme over 4-5 personer, men da hadde kneet mitt tålt nok. Jeg vet ikke hvordan det skjedde, men jeg knakk sammen på gulvet etter hoppet, og kjente at jeg ikke klarte å fullføre. Da jeg gikk ut av rommet, kjente jeg at jeg ble våt i øyekroken. Læreren kom etter meg og spurte om han skulle hente en ispose. Jeg klarte ikke å svare annet enn "ja".

Jeg satt meg i firkanten, men orket ikke spørsmål, så jeg gikk ut i gangen. Heldigvis møtte jeg læreren igjen, og han rakte meg isposen som jeg la på kneet mitt. Til tross for at det var vondt og at jeg var skuffet over meg selv, var jeg fremdeles overlykkelig for at det var det høyre kneet som var galt, og ikke det venstre. Jeg skal nemlig få operasjon på dette høyre kneet snart, og da tenker jeg at det kan ryke så mye som det vil nå!

Det var vondt i hele går. Andrea tok meg på ryggen store deler av dagen siden det tok så mye lenger tid - og krefter! - for meg å gå selv. Det hjalp!

I dag morges våknet jeg til min store forferdelse at beinet var verre enn dagen i forveien. En følelse av at alt jeg gjorde var vondt gjorde meg både redd og skremt. Det føltes som om lårbeinet og leggbeinet ikke lenger hadde noe som holdt dem sammen! Hvis jeg løftet beinet, var det som om leggbeinet hang igjen, og hvis jeg holdt dem sammen, gnisset dem, eller noe! Jeg var helt rådløs, og måtte krabbe bort til badet. Jeg ville ta en dusj, men lot romkameraten min komme til først siden jeg selv kom til å bruke lange minutter - og ja, det gjorde jeg! Da jeg kom ut, hadde hun stukket ned til frokost. Jeg kom meg ut av døra, og ante ikke hvordan jeg skulle klare å komme meg helt ned. Med noen minutter ekstra mestret jeg oppgaven med å komme ned til matsalen. Smertene var fæle nå.

Det var virkelig fælt å sitte der inne. Kneet gjorde konstant vondt, og jeg visste såvidt mine arme råd! Jeg prøvde å tenke på andre ting, men det var vanskelig. Fant fort ut at jeg var nødt til å komme meg ut av salen og opp på rommet. Jeg mannet meg opp, og reiste meg for å gå. Smerten raste gjennom kneet, men jeg klarte meg heldigvis ut av matsalen før jeg kjente at tårene samlet seg i øyekroken. Da jeg kom meg ut i resepsjonen, klarte jeg ikke mer. Jeg var helt oppslukt av smerten, og det føltes så ufattelig umulig å komme meg helt opp til rommet mitt! Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg brast ut i gråt og klarte ikke å stoppe. Det var noen snille sjeler som kom og hjalp meg bort til en type sofa. De hentet en ispose og noe smertestillende til meg og satt og trøstet meg. Etter hvert kom Andrea og hun bar meg på ryggen sin opp på rommet mitt - hvor jeg tilbragte mesteparten av dagen. Andrea var sammen med meg! Vi så film, loket på dataen, spiste middag (PINNEKJØTT!) og bare sov/slappet av :) Det var utrolig deilig, selv om det naturligvis var litt kjipt også.

Nå er det kveld - det tok meg litt tid å skrive ferdig innlegget.. Kneet er ikke så vondt nå lenger! Tror smertestillende skal ha mye av takken for det :) Men jeg ser fremdeles ut som en idiot når jeg går! Dét vil nok ikke forsvinne med det første..

Nei, jeg får legge meg! Jeg føler meg heldig som har så mange snille mennesker rundt meg og som hjelper meg. Tusen takk, jeg setter veldig stor pris på det! :)

Vi skrives!

- Linnie

Two down, three to go!

Nå er jeg tilbake på skolen. Klokka er 14:45 og seriøst, så moro jeg har hatt det de siste timene! :D Vel, kanskje ikke beregnet med de minuttene før premieren på musikalen vår, men da vi endelig hadde kommet i gang og ikke minst var ferdig med den første forestillingen! Premieren begynte ca 9:30, og jeg er med i første scene som mørkhudet elev i klasserom.

Musikalen gikk sin gang, og jeg befant meg i koret, på scenen for å danse eller å synge og jeg befant meg bak scenen, enten i full hast med å skifte fra en scene til en annen, eller for å slappe av mellom øktene. Premieren syntes jeg gikk veldig bra, men det var noen småpirk som Ingfrid og Beate kom med til oss på scenen. Jeg tok det inn og husket det til den andre forestillingen som begynte 11:15. Den andre forestillingen gikk over all forventning, og jeg storkoste meg siden jeg følte jeg hadde full kontroll på hva jeg skulle gjøre til enhver tid og at jeg hadde sånn noenlunde oversikt over alle dansene jeg skulle danse. Sceneovergangene gikk relativt smooth og jeg koste meg gjennom hele musikalen! Det var sykt deilig :D

Nå er det mat om 7 minutter. Det skal visst være en slags festmiddag i dag, så jeg er spent på hva vi får! Neste forestilling er klokka 18 :)

Vi skrives!

- Linnie

Klar for første forestilling?!

Det er nøyaktig et kvarter til den første bussen drar fra skolen for å sette av første pulje i Sjøborg kulturhus. Der skal alle de mørkhudete, hovedrollene og sminkørene sitte på - inkludert meg. Jeg føler meg nervøs. Drittnervøs. Jeg brakk meg i stad, og det var helt forferdelig. Jeg har jo ikke så stor rolle heller..? Jeg er bare så redd for at jeg skal feile og ødelegge for de andre.

Jeg har ikke tid til å skrive mer. Gleder meg til å få første overstått, slik at jeg kanskje føler meg litt tryggere! Premieren begynner 9:30, og neste starter 11:30. Dagens siste går klokka 18. Ønsk oss lykke til!

Vi skrives :)

- Linnie

Gjennomført generalprøve

Nå er jeg sliten.

Generalprøven begynte ikke før nærmere 19:30, og varte i én time og 18 min. Jeg for min del syntes den ikke gikk bra at all, men helhetlig gikk den visst ikke så verst. Jeg stresset veldig med den scenen jeg er med og danser fellesdansen "Ladie's Choice" og at jeg rett etter den dansen må kjappe meg bak scenen og skifte antrekk for så å synge på neste sang! Jeg rakk det, men jeg hadde ikke lang margin før jeg entret scenen med de to andre sangjentene mine. Sånn prestasjonsmessig går den veldig bra, og vi får mange bra kommentarer på det. Det er egentlig ganske godt!

Da generalprøva endelig var ferdig, tok vi en evaluering og oppsummering av hver eneste scene og hva vi må huske til neste gang (som er freakin PREMIERE!). Dette var noe av det som tappet meg mest for krefter! Sikkert fordi jeg allerede var ganske sliten, men noe av det som har vært verst med denne musikalen er nødt til å ha vært all ventingen! Så lenge jeg er på scenen og synger eller danser eller i det hele tatt gjør noe, er det ikke så slitsomt, men det som virkelig er slitsomt er å vente! Vente på at en sang skal spilles om igjen for at bandet/solisten/dansen skal sitte 100 %, vente på en av de 13 sceneovergangene som måtte tas om igjen fordi det gikk for tregt/noen gikk feil/ting ikke blir tatt med inn/ut, vente på beskjeder, vente på at det er min tur til å danse, OG SÅ VIDERE. Dét er slitsomt!

Nå er jeg faktisk nødt til å legge meg. Jeg mistet den første og andre bussen tilbake til skolen i stad, og kom ikke tilbake før 22:45. Da måtte jeg spise, dusje og pakke sekken på nytt etc. Haha, beklager dårlig innlegg i kveld. Håper dere kan unnskylde meg!

Første forestilling 9:30 i morgen tidlig. Ønsk oss lykke til!

Vi skrives.

- Linnie

Snart generalprøve!

Heisann og hoppsann! Jeg befinner meg på rommet mitt, og har nettopp brukt noen minutter på å fly fram og tilbake på skolen for å finne antrekk til sangen "The New Girl In Town" som jeg synger på med to andre jenter (vi er de tre mørkhudete jentene som synger på slutten).

Jeg har ikke mye tid til å skrive, for vi skal snart ned igjen for å ha generalprøve på musikalen vår! Klokka er passerer straks 17, og første bussen går 17:30. I morgen skal vi holde tre forestillinger, og på torsdag er det to nye. Til sammen får vi om lag 2000 tilskuere, og det kommer til å bli spennende :D

Jeg er nødt til å finne de siste klærne og pakke i en større sekk nå. Ønsk oss lykke til!

Vi skrives :)

- Linnie

Ajour med dansinga?! :D

Nå er klokka 22:25 på kvelden (obviously..) og jeg sitter i firkanten, som er ett av fellesarealene på skolen. For de mange av elevene på skolen som ikke har nett på rommet (jeg er faktisk ikke blant de elevene!), er dette det mest populære stedet å dra med seg dataen for blant annet å oppdatere facebookstatusen, sjekke siste nytt på nettavisene eller som jeg gjør nå, holde omverdenen ajour med hva som holder meg opptatt ved å laste inn et nytt blogginnlegg på en type verdenstilgjengelig dagbok.

I dag har jeg hatt en bra dag! Som jeg skrev tidligere i dag, dro vi ned til Sjøborg for å gå gjennom musikalen på scenen selveste forestillingene skal foregå. Vi ble enige om at vi skulle kjøre mest mulig rett gjennom uten å stoppe opp for mange ganger, men det viste seg at det var en del som ikke var helt på plass enda. For ikke å nevne sceneskifte - ut og inn av diverse kulisser og hvem som skal ta hva - samspill mellom band, sang og dans, replikker, hvor vi skal stå osv, men jeg tror egentlig det gikk relativt greit. Total tid ble på ca én time og 50 minutter, noe som er om lag en halvtime for mye, men jeg tror egentlig at det kommer til å gå bedre i morgen!

Da vi kom opp igjen, var det tid for middag. Jeg hadde en kort samtale med Alpha (en kul fyr fra den internasjonale linja!) før jeg trasket inn i matsalen og spiste en nydelig pastarett med poteter og gulrøtter. Etter dette fant Mari og jeg ut at vi ville slå på noen "Friends"-episoder - i heisen! Vi satt der inne i en episode, hvor vi kjørte opp og ned, med og uten folk - det var noen enkle sjeler som fant det morsomt å trykke på heisen for å få oss i bevegelse :D Vi syntes det ble kaldt i rumpa å sitte der inne, så vi flyttet oss inn til Maris rom. Vi har nå kommet til 4. sesong av "Friends", og Ross og Emily har nettopp blitt forlovet, for de som kjenner litt til denne serien.

Etter en kort tur på butikken ble vi sittende og se en episode av Heroes hvor både Andrea også ble med! Omsider var det kveldsmat. Jeg, som ikke fantes veldig sulten, ble stolt da jeg klarte å fortære én brødskive..

Etter kveldsmat kjente jeg en trang til å gå gjennom dansene jeg skal være med på musikalen. Til sammen er jeg med på fem danser, og det er nok av trinn å huske og holde styr på. Mari og jeg begynte å øve sammen, men Signe kom også etter hvert! Jeg fant ut at jeg husket mer en jeg hadde trodd, og etter en intens times tid med dansing følte jeg meg relativt trygg og avsluttet dagens øving til musikalen.

Jeg sitter fremdeles i forkanten, men folk har kommet og gått siden jeg begynte. Klokka er 22:46, og jeg vurderer å legge meg snart til å være klar til en ny dag med gjennomkjøring og ikke minst generalprøve! Det kan bli spennende.

Håper dere har hatt en fin dag, og jeg ønsker dere alle en god natt :)

Vi skrives!

- Linnie

Ned til Sjøborg!

Klokka er 8:23 på morgenen og jeg har satt på "You can't Stop The Beat" fra musikalen på dataen. Utrolig fet sang! Haha, får i hvert fall meg lett i stemning :D

Klokka 8:30 skal vi møte til morgensamling nede i amfi, og klokka 10 i dag skal vi begynne med den første gjennomkjøringen nede i Sjøborg kulturhus - der selve forestillingene senere i uka skal foregå! It's really happening, guys! Jeg er spent, og jeg gleder meg :)

Jeg blir også kjent med stadig flere fra den internasjonale linjen :) Språket går naturligvis på engelsk, og jeg syns det er veldig kult å ha dem her! Jeg prøvde å lete litt etter Jay-Roy for å spille gitar i går, men jeg fant ham ikke, så jeg ble sittende og prate med Fernando og Camila fra Brasil :)

Nå må jeg stikke til morgensamlinga! Jeg ønsker dere alle en herlig dag :)

Vi skrives!

- Linnie

Gjennomkjøring med band!

Jeg befinner meg på rommet mitt igjen. Klokka runder straks 20, og jeg har akkurat spist kveldsmat.

Denne dagen har også gått til øving. Samme gjennomkjøring som i går, men i dag hadde vi også band, så solistene og koristene fikk prøve seg ut. Det var ganske kult!

Ikke så mye mer å si. Jobbet fra 14-16 (spiste en herlig middag!) og videre fra 17-19:30 (kveldsmat). Skal kjøre på med litt sangøving nå klokka 20:30, og etter det tror jeg vi får fri.

Jeg glemte å nevne at Jay-Roy, som jeg ble kjent med i går, og jeg planla at jeg skulle lære ham å spille gitar! Vi skal kanskje møtes en gang i kveld for å spille litt. Jeg gleder meg! Det føles lenge siden jeg har spilt nå..

Håper dere alle får en fin kveld!

Vi skrives :)

- Linnie

Intense musikaldager på SUFH!

God morgen! Jeg sitter på rommet mitt, fremdeles iført pysjen min, og klokka er 11:17 denne søndagen. Jeg beklager sent innlegg på bloggen min, men du aner virkelig ikke hvor hektisk det har vært her på skolen de siste dagene! Først og fremst har intense musikaløvinger opptatt tiden min fra morgen til kveld siden sist gang jeg blogget. Om noen få dager skal nemlig skolen holde noen forestillinger med musikalen vår Hairspray nede i Sjøborg kulturhus i Ulsteinvik, og mange timer har gått bort til dansing, synging og dramatisering siden skolen begynte etter juleferien, den 3. januar. Det har vært helt fantastisk moro å øve fram til musikalen, men jeg skal ikke legge skjul på hvor ufattelig utslitt jeg har vært av all øvingen! Nå kan dere lese litt om hva jeg har gjort :)

Onsdag 4. januar ankom jeg skolen med nattbuss klokka 9:15-ish. Etter å ha skiftet og lagt bagasjen på rommet, ble jeg hevet rett inn i musikaløving med sang først på timeplanen, tett etterfulgt av noen timer med dansing. Vi danset oss gjennom et par fellesdanser og en "afrodans". Jeg syntes det var knallmoro! :) Etter skolen trente jeg en times tid for knærne mine - sykling og balanse. Det var også godt å få gjort! Jeg syntes også det var utrolig kult å se elever på skolen gå rundt i gangene og i salene etter skoletid og øve! Folk nynnet og sang på sangene overalt, salene var konstant opptatt av dansejenter eller dansegutter som øvde iherdig for å få trinnene til å sitte på plass og bandet øvde også i amfi på de forskjellige sangene som skal spilles.

På kvelden kjørte Andrea, Mari og jeg noen Heroes-episoder på dataen før vi la oss. Jeg skal innrømme at hvis jeg hadde visst hvor intense de neste dagene ble, hadde jeg droppet de siste episodene for å få meg mer søvn!

Dagen etter, torsdag 5. jan, startet vi med å synge igjen. Sangene er utrolig fengende og bra, og det er ingen hemmelighet at folk går rundt med sangene på hjernen store deler av dagen! Etter å ha sunget i en halvannen time var det tid for mer dansing - mye mer dansing! Vi danset til lunsj, etter lunsj, etter middag og etter kveldsmat. Jeg som hadde lagt meg planer om å både trene og stikke ned på butikken sammen med ei venninne, rakk ingen av delene, og på slutten av dagen var jeg helt utslitt! Til min store fortvilelse kjente jeg knærne begynte å bli vonde av all øvingen også. Kvelden ble adskillig tidligere enn dagen i forveien!

Fredag morgen ble jeg vekket av naborommet som spilte av Hairspray-musikk på full guffe. Det var egentlig en ganske god måte å bli vekket på! :) Som vanlig begynte dagen med sangøving i en halvannen time før vi gikk over på dansing igjen. Denne dagen ble like intens som dagen i forveien hvor siste danseøvinga var fra 20:00-21:30. Denne dagen hadde jeg heldigvis litt mer fri på dagen, så jeg fant stunder hvor jeg sluknet i senga eller bare slappet av. Men jeg var sliten, og knærne var enda verre i dag.

Lørdag morgen var frokosten satt til klokka 9, og vi kunne få sove litt lenger. Denne dagen gikk bort til en gjennomkjøring av alle (eller de aller fleste) scenene, og det ble mye dødtid og venting når jeg ikke hadde noe å gjøre. I dag var også første dagen vi kjørte gjennom med kostymene våre, og det var utrolig moro å se hva folk hadde fått til! Jeg, som ikke eier en døyt av klær som kunne passet på 50-tallet, fikk låne et skjørt av Clarice og en søt overdel av Gunvor! En hvit singlet klarte jeg å fikse selv :) Det var utrolig kult å se hva folk hadde øvd på så langt! Alle dramascenene og de forskjellige dansene. Jeg ble imponert over mange skjulte talenter i dag! :D

Etter dagens musikaløving stakk jeg bort på treningssenteret for å trene kneet mitt. Etter en times tid med både styrketrening og sykling kjentes kneet mye bedre! Det var helt utrolig hvor syk effekt den treningsøkta ga meg! :) Det var deilig.

Lørdag morgen var også dagen da elevene fra den internasjonale linjen kom på skolen vår! De var omtrent 30 stk, og de skal nå være på skolen vår fram til sommeren! Elever fra hele verden er representert! Fra mellom-Amerika til Afrika og fra Norge til Filippinene! Denne kvelden hadde vi en velkommenfest for de nye, og jeg var med på ett av innslagene. Jeg rakk ikke å være med på starten av innslagene som ble holdt etter maten siden jeg valgte å hjelpe til i oppvaskpartiet, men jeg syntes det var kjipt for dem som hadde oppvask at de ikke kunne være med, så jeg ville heller å hjelpe dem slik at de kunne komme fortere til festen de også.

Ett av innslagene vi kjørte gjennom "If I Was Not Upon A Stage" og jeg var "the painter" (youtubeklippet er fra da jeg var med og framførte den på en hovedkonsert i Tyskland). Gjennom de to gangene vi hadde øvd tidligere klarte jeg å slå til personen ved siden av meg, og jeg var veldig nervøs for hvordan det skulle gå da vi holdt den foran skolen! Det var én som ble slått til under framføringen, men jeg var heldigvis ikke involvert i det! Dessuten skapte det bare latter blant publikum :)

Etter festen var det mulighet til å spise kaker og snacks, og bli kjent med de nye elevene! Jeg ble kjent med David, Jay-Roy, Honey, Maria, Mari-Ann, Tiril og flere jeg ikke helt husker navnet på nå. Jeg ble mest stående og prate med David og Jay-Roy. Utrolig koselige folk som jeg gleder meg til å bli bedre kjent med i løpet av dette halvåret! Jay-Roy er dessuten fra Filippinene, og han lærte meg litt filippinsk i går (selv om jeg ikke helt husker alt i dag!). Jeg stakk tidlig opp på rommet mitt og ble sittende og se en film sammen med Signe og Mari før jeg la meg - det tok ikke lang tid før jeg sovnet!

Her er noen bilder fra musikaløvinga! Alle er tatt fra Musikalgruppa sin facebook-side!

Tone, Inger Johanne og jeg øver på solosangen vår "The New Girl In Town" - vi er de tre mørkhudete jentene som synger på slutten av sangen!

Diverse kulisser!

Sara, Hanne Carine og Marte som øver på dramatiseringen :)

En super dansegjeng! :D - seriøst, dette er så bra!!

En annen scene som blir øvd igjennom! :)

Mathias og Sara som mødrene til Tracy og Penny :)

Gutta er flinke og øver!

I dag er det søndag. Klokka har blitt 12:35, og det er lunsj! Jeg sitter fremdeles i pysj, og må snart begynne å tenke på å komme meg i andre klær og starte morgenen. Jeg kjenner at store deler av kroppen er støl i dag, og det kan bli interessant for en ny dag med dansing! Hehe!

Nei, jeg får komme meg av gårde! Skal se om jeg klarer å holde dere litt bedre oppdatert framover :)

Vi skrives.

- Linnie

Tilbake på SUFH!

Nå sitter jeg i senga til Signe og skriver. Hun har lånt dataen min til å se på en serie på nettet "Pretty Little Liars", og siden Andrea har kapret min seng, befinner jeg meg altså i senga til min kjære romvenninne, som jeg for øyeblikket ikke aner hvor er.

I går, en tid før klokka ble 19, dro Anabel, mamma, pappa, mormor og jeg til Oslo. Første stopp var mormors lille rede. Vi var der noe over klokka 20, og vi hadde litt tid. Denne tiden brukte jeg til å spise, slappe av, hjelpe til med å bære opp dobbeltsenga hennes fra kjelleren og lese. Da klokka nærmet seg 21, var det på tide for oss å toge videre. Vi sa farvel til mormor og bega oss på vei mot bussterminalen i Oslo.

Etter litt problemer med å finne parkeringsplass, fant vi fram, og Anabel og jeg stakk for å hente ut noen togbilletter på Oslo S. På vei bortover ser jeg ei jente som er skremmende lik ei jente jeg kjenner fra Modum. "Anne-Mette?" spurte jeg forsiktig. Jeg var ikke sikker siden det er så lenge siden jeg så henne sist! Hun snudde seg, og det viste seg å virkelig være henne! Etter et par omfavnelser og rutinemessige spørsmål, spurte hun "Skal dere ta nattbussen?" - og ja, det viste seg at vi skulle ta samme buss oppover mot Sunnmøre! Hun bor i Volda nå, og det er ikke langt unna Ulsteinvik. For et sammentreff. Sykt!

Vel tilbake på bussterminalen etter å ha hentet togbilletten fant vi ikke Anne-Mette. Jeg hentet mamma og pappa for å ta farvel med dem og Anabel, og jeg satte meg på en av de mange bussene som gikk mot Sunnmøre. Anne-Mette var ute av syne, og jeg visste ikke annet enn å anta at hun hadde satt seg på en av de andre bussene. Det viste seg at hun hadde kommet tilbake for å se etter meg, men møtte bare mamma, pappa og Anabel som fortalte henne at jeg hadde satt meg på en annen buss.

Bussen dro ganske nøyaktig klokka 22:00 og jeg satt meg godt tilbake og nøt tanken på at jeg skulle få meg en god natts søvn med nyinnlastet musikk på spillelista "sove" på min julegavenye iPod! Så feil kunne jeg ta. Drømmeland tok meg aldri inn. Selv om jeg gjorde det jeg kunne for å forsvinne hen, skjedde det ikke. Jeg dro frem en bok og begynte å lese i håp om at det ville hjelpe, men etter en times lesning, ga jeg opp og forsøkte å sove videre. Problemet var ikke det at jeg ikke var trøtt - for det var jeg! - jeg klarte bare ikke å sovne. Jeg husker jeg åpnet øynene en gang (etter å ha gitt opp nok et forsøk på å sovne), og de sved av trøtthet. "Hvorfor kan jeg ikke bare få sove?" tenkte jeg.

Etter noen pauser for bussjåføreren, kaféstopp på en times tid og minst tre bussbytter (årsaken til "minst" er at jeg faktisk klarte å gå ut av tellinga over hvor mange ganger jeg gikk ut av bussen og måtte flytte bagasje over i en ny buss!), kom vi oss endelig fram. Jeg møtte forresten Anne Mette igjen på mitt siste bussbytte i Volda og jeg fikk gitt henne en klem før hun forsvant i morgenens mørke ansikt og jeg måtte finne meg en plass i den stappfulle bussen.

Jeg hadde ikke sovet mye mer enn to timer maks da jeg gikk ut av bussen på bussholdeplassen nedenfor skolen. Jeg hadde pakket meg inn med stort skjerf, lue, votter og skikkelig værjakke der jeg gikk oppover bakken med bagen på ryggen og sekken i henda.

I dag tidlig (klokka 9.15) gikk jeg inn døra her på SUFH. Med en bag og en liten sekk kom jeg som fra ingensteds inn fra snøværet som herjet utenfor. Siden timene på skolen begynte klokka 9, var det ingen elever å se i gangene. Alle var inne i amfiet. Jeg kunne høre dem varme opp stemmene til å kunne begynne å synge. Etter noe venting (til min utålmodighet-etter-å-møte-igjen-mine-kjære-venner-på-skolens fortvilelse) fikk jeg kontakt med skolens kontorfullmektige Bodil (ei utrolig hyggelig dame som alltid møter meg med et herlig smil!), og jeg fikk nøkkel til rommet mitt. Jeg travet opp med bagasjen min, og kom inn til mitt kjente og kjære rom, og så til min ergrelse en annen nøkkel stå i døra... - men du verden, så deilig det var å se rommet mitt igjen! :D

Jeg skiftet og freshet meg opp så fort jeg kunne, for å kunne gå ned og møte mine kjære venner, lærere og medarbeidere.

Dét kan jeg skrive om senere. Det har blitt sent på kvelden allerede (har sett noen episoder med "Heroes" med venninnene mine på rommet, og om dere kjenner meg nå, vet dere at jeg sitte og se flere episoder i strekk i den serien - nå, selv om jeg nettopp så gjennom hele sesongen i juleferien!). Haha, den trollbinder meg helt sykt! :) Jeg virkelig digger "Heroes"!

Uansett, med tanke på lite søvn sist natt, må jeg sove nå. Øya svir, og jeg gleder meg som en unge til å sove i senga mi igjen :D

Vi skrives!

- Linnie

Ny kneoperasjon!

I går hadde jeg time på Ringerike sykehus til ny vurdering av knærne på den ortopediske poliklinikken. Knespesialisten som har fulgt kneskadene mine siden desember 2006 (da jeg røk korsbåndet i venstre kne) ønsket denne gangen å få oppfatningen til en annen knespesialist om hva som burde gjøres med knærne mine nå. Det venstre kneet har operert røket korsbånd (2007), men korsbåndet i høyre kne ble røket i august 2010, og har ikke blitt gjort noe med. Jeg plages av det daglig, og kan ikke løpe eller gjøre noen store bevegelser før kneet klikker.

Jeg hadde fått time 13:40, men vi måtte vente litt på den nye knespesialisten før jeg kunne komme inn. Denne gangen var både den nye med, og han som har fulgt meg nå i ca fem år. Etter en del snakking fram og tilbake: hva konsekvensene kunne være av alternativene og hva jeg må forberede meg på, både fysisk og psykisk, kom vi fram til at jeg skal inn til en ny kneoperasjon på det røkete korsbåndet i mitt høyre kne.

Dette betyr nye store mengder med opptrening, krykker og følelsen av å være totalt hjelpesløs og klare å holde meg unna store belastninger på knærne over lengre tid (ballspill, løping, jogging...). Akkurat nå tenker jeg krykkene og den følelsen av å være totalt hjelpesløs er det verste. Etter fem år med bruk av krykker fram og tilbake gjennom fotballkarrieren har jeg blitt SÅ LEI! Da jeg spilte fotball fast, var det noen som kommenterte at krykkene nesten var blitt trademarket mitt - så ofte har jeg brukt dem!

Men jeg har bestemt meg for ikke å ta sorgene på forskudd, og heller prøve å se på det med et positivt sinn. Hvis jeg nå er veldig flink til å trene målbevisst og sikkert, vil kanskje kneet bli bra - eller i hvert fall en del bedre enn nå. Og det er jo hele poenget mitt, sant? Mitt store mål!

Speaking of... Jeg er egentlig akkurat på vei ut døra nå for å stikke opp på treningssenteret for å sykle. Det er ganske god trening for knærne bare det :)

Vi skrives.

- Linnie

So long Modum!

Nå er jeg på rommet mitt hjemme i Modum. Klokka er 18.20, og jeg skal straks dra hjemmefra til Oslo for å ta Møreekspressen til Ulsteinvik! Har lagt inn musikk på iPoden min, skal lage meg niste og har pakket relativt ferdig, så skal bli kult å komme meg av gårde nå! Gleder meg til å se igjen folka der oppe! :D

Nattbuss. Det blir nytt for meg :) Spennende.

Ønsk meg en god tur!

Vi skrives.

- Linnie

Filmkveld med litt av hvert.

Klokka er 06:50 på morgenen, og jeg sitter i senga mi og blogger. Har latt dataen stå på i natt, i håp om at iPoden min skal synkronisere seg ferdig med iTunes, men det viste seg å gå relativt dårlig. Søren!!

Som jeg skrev i forrige innlegg fikk jeg ei venninne over på vafler og film i går. Mamma spurte meg om jeg kunne stikke bort til naboene for å låne noen desiliter hvetemel, og mens jeg var der, ba jeg Iselin over. Jeg skal tross alt snart ikke se henne på mange uker igjen!

Hun kom etter hvert over, og mamma, mormor, Iselin og jeg fant plass i sofaen. Jeg sa jeg var keen på en film hvor det skjedde noe, i motsetning til filmen "Doubts" vi hadde sett tidligere i ferien hvor jeg holdt på å krepere av kjedsomhet. Vi fant filmen Gacy, og syntes vi hadde gjort et godt valg.

Filmen er basert på en sann historie om en av de verste seriemorderne i USA. En mann ved navn John Wayne Gacy, også kjent som "The Killer Clown", ble dømt, og senere også henrettet for voldtekt og drap på ikke mindre enn 33 gutter unge menn i tidsrommet fra 1972-1978. Han begravde likene under gulvet sitt, mens andre ble funnet i en elv i nærheten. Han fikk kallenavnet "The Killer Clown" fordi han underholdt barna utkledd som en klovn da han arrangerte store fester for naboer og venner. Fy søren, for en fæl film! Det var jo nesten ingen handling, bare en serie med mord på gutter! Nei, jeg likte den ikke, virkelig ikke.

Vi ble fort enige om å sette på en koselig film etter denne. Den heldige utpekte ble "No reservations", og den likte jeg adskillig bedre enn filmen før!

Jeg hadde ikke satt meg store forhåpninger til filmen - det eneste jeg så på coveret var at Abgail Breslin spilte med, og derfor var jeg villig til å gi filmen en sjanse.

Abigail Breslin så jeg første gang i filmen "Signs", men det var ikke før jeg så henne i diverse filmer som "Definitely, maybe" og "My sister's Keeper" og som biperson i andre serier som "Grey's Anatomy" og "Ghost Whisperer" jeg visste jeg likte henne. Selv om jeg ble mer kjent med henne i de andre filmene, vil hun alltid være "hun fra "Signs"" :)

Uansett, klokka ble midnatt da begge filmene var ferdig. Anabel hadde bestemt seg for å bli over natten hos venninna si, så jeg ser ikke henne før i morgen tidlig. Hun er nemlig nødt til å komme hjem med bilen så jeg kommer meg ut. Jeg har time på sykehuset i dag klokka 13.40. Det kommer kanskje ikke som et sjokk at jeg skal sjekke knærne mine - igjen?! Denne gangen skal jeg til en ny knespesialist enn han som har fulgt meg siden skademarerittet begynte i september 2006, for å høre hva han syns. Ærlig talt vet jeg ikke om jeg gruer eller gleder meg. Jeg gruer meg, for jeg kan få et svar som jeg ikke blir tilfreds med, men herlighet jeg gleder meg virkelig til å endelig få et svar på hva som burde gjøres!

Jeg tror jeg legger meg til å prøve å sove litt til. I dag er forresten offisielt den første skoledagen på SUFH! Det skal bli godt å komme tilbake og se igjen folk, selv om jeg ikke kommer før i morgen :)

Vi skrives.

- Linnie

Godt nytt år!

Året 2012 har ankommet - året som så lenge har vært omdiskutert rundt temaet "verdens ende". Jeg sitter på kjøkkenet og har nettopp fortært en porsjon med is. Til tross for at jeg noen ganger kan virke relativt overtroisk med en lang historie som inneholder den ufattelige redselen og frykten for "det ukjente", har jeg ikke gitt tanken på verdens undergang spesielt mye av min tid til overveielse.

Det er allerede blitt den andre dagen i januar, og, i motsetning til mitt forrige innlegg hvor jeg så tilbake på året som var gått, vil jeg nå rette blikket framover. Jeg vet ikke så mye om hva dette året vil bringe ennå, men jeg har noen høydepunkter og begivenheter jeg tenkte jeg kunne dele med dere.

• SUFH (skolen min) skal sette opp musikal nå, rett etter juleferien: Hairspray! Jeg har ingen spesielle roller (til nederlag for mitt indre og relativt skjulte lidenskap for å spille skuespill og teater), men det skal virkelig bli gøy å se hva vi alle kan få til!
• Den 19. februar er markeringsdagen til Anabel og meg - det er 19 år siden vi kom til Norge!
• Latviatur med hele skolen! På våren setter vi alle fra SUFH oss på bussen og retter snuta mot Latvia. Det kommer til å bli utrolig spennende, inntrykksrikt og moro å besøke et nytt land med denne herlige gjengen jeg har blitt så glad i siden 20. august i fjor!
• Jeg har min siste dag som elev på SUFH 12. mai i år. Denne dagen ligger nok ikke under kategorien: "årets høydepunkt" (siden det sannsynligvis bare blir et tårevått farvel med mine herlige venner og fantastiske lærere og andre supre ansatte), men jeg tør påstå at det kommer til å være en dag jeg kommer til å huske lenge og se tilbake på med blandede følelser.
• Jeg fyller 20 år den 13. mai - dagen etter den siste skoledagen på SUFH (ja, faktisk)! Med tanke på dagen i forveien aner jeg ikke hvor jeg er denne dagen og hva jeg kommer til å gjøre. Det eneste jeg vet er at jeg vil gjøre mitt ytterste for at jeg gjør det til en bra dag!
• Den årlige Tysklandsturneen med Heggen Gospel er en stor begivenhet jeg nødig vil gå glipp av! Fra slutten av juni til begynnelsen av juli finner turen sted og er fullspekka med bading, lek og moro, sang, venner (av både tysk og norsk nasjonalitet), opptredener på skoler, i kirker og større scener, ballspill og bare leve i en digg boble av glede og lykke. Det blir sjelden bedre!
• Jobbe med MOT på Norway-cup sammen med mange utrolig flotte folk! Hvis MOT-folka fremdeles husker det de fortalte oss i fjor, vil vi av de eldste som jobbet i fjor, få tildelt større ansvar for standen dette året. Uansett hva det blir, er jeg sikker på at det blir helt fantastisk! Å bo i Oslo sammen med Annis og Anabel er virkelig ett av årets høydepunkt!
• Finne ut hva jeg skal gjøre, og hvor jeg skal bo til høsten. Skal jeg begynne på studier? Kanskje et friår med jobbing er tingen? Eller benytte anledningen til å ta et andre år på SUFH som stipendiat? Jeg er virkelig spent på hva jeg kommer til å gjøre!

Jeg har aldri blogget så lite som jeg gjorde i 2011, men jeg både satser og håper på at dette året vil bli bedre. Jeg setter pris på hver enkelt av dere som stikker innom, og som muligens også legger igjen en liten hilsen i kommentarfeltet.

Jeg skal tilbringe min siste kveld hjemme i juleferien med familie og venner. Anabel har forsvunnet fra gården i kveld til fordel for ei venninne som bor i Hønefoss. Jeg har bedt over ei annen god venninne på vafler og filmkveld, og jeg gleder meg! Hun kommer nå hvert øyeblikk, så jeg får runde av dagens skriveøkt. Jeg ønsker dere alle en fin kveld!

Vi skrives.

- Linnie