Tilbake på SUFH!

Nå sitter jeg i senga til Signe og skriver. Hun har lånt dataen min til å se på en serie på nettet "Pretty Little Liars", og siden Andrea har kapret min seng, befinner jeg meg altså i senga til min kjære romvenninne, som jeg for øyeblikket ikke aner hvor er.

I går, en tid før klokka ble 19, dro Anabel, mamma, pappa, mormor og jeg til Oslo. Første stopp var mormors lille rede. Vi var der noe over klokka 20, og vi hadde litt tid. Denne tiden brukte jeg til å spise, slappe av, hjelpe til med å bære opp dobbeltsenga hennes fra kjelleren og lese. Da klokka nærmet seg 21, var det på tide for oss å toge videre. Vi sa farvel til mormor og bega oss på vei mot bussterminalen i Oslo.

Etter litt problemer med å finne parkeringsplass, fant vi fram, og Anabel og jeg stakk for å hente ut noen togbilletter på Oslo S. På vei bortover ser jeg ei jente som er skremmende lik ei jente jeg kjenner fra Modum. "Anne-Mette?" spurte jeg forsiktig. Jeg var ikke sikker siden det er så lenge siden jeg så henne sist! Hun snudde seg, og det viste seg å virkelig være henne! Etter et par omfavnelser og rutinemessige spørsmål, spurte hun "Skal dere ta nattbussen?" - og ja, det viste seg at vi skulle ta samme buss oppover mot Sunnmøre! Hun bor i Volda nå, og det er ikke langt unna Ulsteinvik. For et sammentreff. Sykt!

Vel tilbake på bussterminalen etter å ha hentet togbilletten fant vi ikke Anne-Mette. Jeg hentet mamma og pappa for å ta farvel med dem og Anabel, og jeg satte meg på en av de mange bussene som gikk mot Sunnmøre. Anne-Mette var ute av syne, og jeg visste ikke annet enn å anta at hun hadde satt seg på en av de andre bussene. Det viste seg at hun hadde kommet tilbake for å se etter meg, men møtte bare mamma, pappa og Anabel som fortalte henne at jeg hadde satt meg på en annen buss.

Bussen dro ganske nøyaktig klokka 22:00 og jeg satt meg godt tilbake og nøt tanken på at jeg skulle få meg en god natts søvn med nyinnlastet musikk på spillelista "sove" på min julegavenye iPod! Så feil kunne jeg ta. Drømmeland tok meg aldri inn. Selv om jeg gjorde det jeg kunne for å forsvinne hen, skjedde det ikke. Jeg dro frem en bok og begynte å lese i håp om at det ville hjelpe, men etter en times lesning, ga jeg opp og forsøkte å sove videre. Problemet var ikke det at jeg ikke var trøtt - for det var jeg! - jeg klarte bare ikke å sovne. Jeg husker jeg åpnet øynene en gang (etter å ha gitt opp nok et forsøk på å sovne), og de sved av trøtthet. "Hvorfor kan jeg ikke bare få sove?" tenkte jeg.

Etter noen pauser for bussjåføreren, kaféstopp på en times tid og minst tre bussbytter (årsaken til "minst" er at jeg faktisk klarte å gå ut av tellinga over hvor mange ganger jeg gikk ut av bussen og måtte flytte bagasje over i en ny buss!), kom vi oss endelig fram. Jeg møtte forresten Anne Mette igjen på mitt siste bussbytte i Volda og jeg fikk gitt henne en klem før hun forsvant i morgenens mørke ansikt og jeg måtte finne meg en plass i den stappfulle bussen.

Jeg hadde ikke sovet mye mer enn to timer maks da jeg gikk ut av bussen på bussholdeplassen nedenfor skolen. Jeg hadde pakket meg inn med stort skjerf, lue, votter og skikkelig værjakke der jeg gikk oppover bakken med bagen på ryggen og sekken i henda.

I dag tidlig (klokka 9.15) gikk jeg inn døra her på SUFH. Med en bag og en liten sekk kom jeg som fra ingensteds inn fra snøværet som herjet utenfor. Siden timene på skolen begynte klokka 9, var det ingen elever å se i gangene. Alle var inne i amfiet. Jeg kunne høre dem varme opp stemmene til å kunne begynne å synge. Etter noe venting (til min utålmodighet-etter-å-møte-igjen-mine-kjære-venner-på-skolens fortvilelse) fikk jeg kontakt med skolens kontorfullmektige Bodil (ei utrolig hyggelig dame som alltid møter meg med et herlig smil!), og jeg fikk nøkkel til rommet mitt. Jeg travet opp med bagasjen min, og kom inn til mitt kjente og kjære rom, og så til min ergrelse en annen nøkkel stå i døra... - men du verden, så deilig det var å se rommet mitt igjen! :D

Jeg skiftet og freshet meg opp så fort jeg kunne, for å kunne gå ned og møte mine kjære venner, lærere og medarbeidere.

Dét kan jeg skrive om senere. Det har blitt sent på kvelden allerede (har sett noen episoder med "Heroes" med venninnene mine på rommet, og om dere kjenner meg nå, vet dere at jeg sitte og se flere episoder i strekk i den serien - nå, selv om jeg nettopp så gjennom hele sesongen i juleferien!). Haha, den trollbinder meg helt sykt! :) Jeg virkelig digger "Heroes"!

Uansett, med tanke på lite søvn sist natt, må jeg sove nå. Øya svir, og jeg gleder meg som en unge til å sove i senga mi igjen :D

Vi skrives!

- Linnie