Linnies verden

onsdag 11. april 2012

Home sweet school!

Nå er jeg vel tilbake på SUFH! Jeg har ikke vært her på litt over en hel måned nå, og det var helt deilig å komme tilbake. Dette stedet. Åh, det har virkelig blitt et hjem for meg dette året :)


I går kveld kjørte mamma og pappa meg til Vikersund klokka halv sju. Da vi kom fram til bussterminalen, fikk jeg øye på en gutt som stod med en bag og sekk der. Det tok meg et par sekunder å gjenkjenne gutten med det lange håret. Det var Simen som jeg gikk i klasse med på ungdomsskolen! Det var utrolig koselig å snakke med ham igjen, og det viste seg at han også skulle ta bussen med meg til Oslo. Mens vi stod og prata, syklet en mann forbi oss. Det var ikke mulig å ta feil av hvem det var! Tor Dag, ungdomsskolelæreren Simen og jeg hadde. Han har ikke forandret seg en døyt siden den gang. Åh, det var en fin tid, ungdomsskolen :)


Bussjåføreren som skulle ta oss med til Oslo viste seg å være Roar! Han har vært en av bussjåførerne som har kjørt skolebussen min gjennom oppveksten min her på Modum! Jeg satte meg foran og begynte å prate med ham. Det var utrolig koselig å se ham igjen! Etter at jeg flytta på hybel med Anabel i Hønefoss i fjor og etter at jeg flyttet opp hit til Ulsteinvik i Sunnmøre i år, ser jeg sjelden til ham, og de andre bussjåførerne jeg har blitt kjent med opp gjennom årene. Hehe, det høres kanskje rart ut, men Anabel og jeg har alltid hatt lang vei til skolen, og det var ofte vi to var av de aller siste på bussen, og da hendte det at vi satt og pratet med bussjåføreren. Roar er nok en av dem jeg kjenner best! Jeg kan huske han kunne finne på å stoppe bussen for å spille litt fotball med den lille gjengen som var igjen på bussen da vi kom hjem til oss, og løpe om kapp med en av gutta på bussen for å jekke ham ned litt. Hehe, gode minner :)






Uansett, det var koselig å se ham igjen! Da vi var kommet til et sted mellom Geithus og Åmot, kom det en gutt på bussen som jeg ikke dro kjensel på før han var gått på bussen. Det var Magnus, enda en gutt jeg gikk i klasse med på ungdomsskolen! Fikk hilst kort på ham, men han satte seg lenger bak i bussen. Da vi kom til Åmot, kom enda en ny gutt jeg dro kjensel på fra ungdomsskoleklassen. Steffen! Haha, det var nesten komisk hvor mange jeg hadde sett igjen fra klassen på ungdomsskolen på den korte tida! Steffen satte seg bak meg og deltok i samtalen min med Roar. Det var utrolig koselig å snakke med dem! :)


Da vi hadde kjørt forbi Drammen og kom nærmere Oslo, begynte gutta og snakke om Alta. Steffen er derfra og Roar hadde vært der fordi han har ei datter som bodde der noen år. Jeg, som ikke hadde noen tilknytning til stedet, falt fort ut av samtalen da de begynte å diskutere stedsplasser og sånn. Jeg, som ikke hadde sovet stort mer enn én enslig time på et halvannet døgn (ja, sykt - haha, les om det HER), merket fort hvordan søvnigheten grep fatt i meg. Jeg forsvant plutselig i en lett søvn, og det var SÅ deilig! Jeg våknet kun noen minutter etterpå av at jeg hørte Roar si navnet mitt, og at Steffen svarte med at jeg sov. Resten av turen holdt jeg meg våken, og sparte resten av søvnen til nattbussen.


Vel framme på bussterminalen i Oslo tok jeg farvel med Steffen og Simen før jeg gikk til plattform 10 - der ekspressbussen til Ulsteinvik går fra. Roar kom med bagen min etter at han hadde parkert bussen. Han stakk en liten tur for å sjekke noen busstider, og mens han var borte, gjenkjente jeg to jenter som kom gående mot meg. Hanne Carine og Ellen Maud som også skulle opp på SUFH! :) Det var så utrolig koselig å se dem igjen! Vi ble sittende og prate litt om påsken og sånn da Roar kom tilbake. "Ehemm, det er dere som skal til Ålesund, ikke sant?" sa han og henvendte seg til de to andre jentene. "Da skal dere bli med meg! Det er en ny avgang her nå.", fortsatte han med. Hanne og Ellen ble stående som to spørsmålstegn mens jeg forgjeves prøvde å skjule en latter. "Kjenner du ham?!" hvisket Hanne til meg, som skjønte etter hvert at han bare spøkte. Roar kom seg av gårde til dagens siste tur tilbake til Vikersund, og vi ble sittende og vente til klokka ble 22 for at nattbussen skulle komme. Gjengen vår ble større og større ettersom flere fra SUFH kom og ventet sammen med oss.


Klokka rakk akkurat å passere 22 da vi kom oss av gårde. Jeg satt med min gode venninne Andrea, og vi fortalte hverandre hva vi hadde gjort i påsken :) Det var koselig å se henne igjen! Da klokka nærmet seg 23, kjente jeg at jeg ble så trøtt at jeg var nødt til å sove. Gjett om jeg gledet meg?! :) Jeg sovnet nesten med én gang jeg hadde lagt meg til rette, og jeg sov GODT gjennom hele natten! Det var deilig :) Bussjåføreren som kjørte oss denne gangen var også så grei at han kjørte oss helt opp til skolen! Jeg, som hadde sittet og grudd meg for hvordan jeg skulle klare å bære både sekk og bag opp til skolen fra bussholdeplassen med krykker, kjente at det gledet meg stort!


Vi kom inn på skolen og krysset av navnene våre på listen der før vi gikk inn til frokost. Der møtte vi igjen mange som hadde kommet dagen i forveien, og det var et kjært syn :) Men det jeg gledet meg mest til var å komme tilbake på rommet mitt! På en eller annen måte fikset jeg å få både bagen og sekken på ryggen og stavret meg opp trappene - jeg hadde jo helt glemt heisen i all lykken over å være tilbake og forventningene til å komme opp på rommet! Jeg kom inn døra og møtte de glade ansiktene til både Mari og Signe som satt og så på Paradise Hotel. Det var helt herlig å se dem igjen! :)


Etter å ha skiftet, gikk Mari og jeg ned til musikktimen. Karin Lise skulle vikariere for Øyvin i dag, og vi begynte timen med klemming! :) He-erlig. Etter det lærte hun oss litt om stage performance. Det var kult! Resten av dagen fikk vi lov til å jobbe videre med vår selvskrevne sang. Det var i grunn fint! Jeg fikk høre sangene til et par av de andre elevene i klassen mens vi satt på samme rom, og jeg ble virkelig imponert over hva de hadde fått til! Det var så utrolig kult, selv om det gjorde at jeg begynte å tvile mer på sangen min. 


Resten av dagen har jeg bare slappet av. Jeg sovnet i senga mi i ettermiddag, men ble vekket av Mari og Signe som spurte om jeg ville være med ned til butikken. Ellers har jeg sett Friends, snakket med Anabel over telefonen - hun er i denne skrivende stund på vei til USA!!! Jeg ønsker henne en fantastisk tur, reise og opplevelse der :) Håper alt er vel med henne!


Nå sitter jeg i senga mi, og gleeder meg til å sove :D God natt, bloggtittere!


Vi skrives :)
- Linnie

1 kommentar: