Jeg la meg ganske sent i går,og i natt hadde jeg nok en slik elendig natt. Jeg lå lenge denne natta - det føltes i hvert fall veldig lenge - men da jeg så på klokka, var den bare passert 2. Jeg var så trøtt og øyelokkene var tune som bly, men jeg klarte bare ikke å sove! Den følelsen er helt forferdelig! Jeg kjente på følelsene mine, og kjente at jeg var rastløs. Jeg gjenkjente den fra de tidligere nettene også. Jeg, som i tida etter at jeg opererte, ikke har vært i noen form for aktivitet (trening) siden før inngrepet (ganske nøyaktig én måned nå!), kjente at jeg lengtet etter å løpe. Jeg lengter etter å kunne løpe - bare løpe alt jeg makter på en 100 meter - eller bare trene eller være i aktivitet. FÅ UT LITT ENERGI. Jeg føler det bygger seg opp inni meg, og jeg ser ingen mulighet til å få det ut. Mest av alt lengter jeg etter å spille fotball, men ærlig talt lar jeg ikke meg selv tenke på det lenger. Det toget har kjørt for lenge siden...
Uansett, jeg lå våken i senga mi. Jeg var egentlig trøtt, men jeg ga til slutt opp og dro frem mobilen min for å se om det skjedde noe på Wordfeud. Det var noen våkne sjeler der også faktisk, og det holdt meg gående litt. Mens jeg ligger der og venter på at trettheten skal favne meg, ser jeg noe bevege seg rett i utkanten av mitt høyre øyesyn. Av rent instinkt satte jeg meg brått opp i senga. Og jammen var det ikke en edderkopp som kravlet seg under puta bak senga. Jeg er virkelig ingen edderkoppelsker (tro du meg!), og jeg orket ikke tanken på å endevende senga for å finne den lille rakkeren. Jeg var nå uansett blitt så våken at jeg stod opp.
På vei opp trappa hadde jeg frysninger over hele kroppen. Det føltes som om kompisene til sengekompanjongen min hadde tatt veien på kroppen min. Ugh. Klokka viste nå 3.
Jeg gikk på kjøkkenet og lagde meg en kopp te mens jeg fortsatte å spille Wordfeud. Da teen var ferdig, dro jeg med meg noen Donaldblader til stua og la meg i sofaen. Jeg vekslet mellom å lese og drikke, og å gjøre et forsøk på å sove her. Ingen av dem gikk veldig bra. Jeg klarte fremdeles ikke å sove, og jeg begynte samtidig å bli svimmel og dårlig av utmattelsen, så jeg klarte ikke å konsentrere meg helt om å lese heller. Åh, for en natt. Katten vår, Simba, lå på krakken ved siden av meg, og aner dere hvor deprimerende det var å høre katta ligge og snorke mens jeg lå våken?! Jeg lå og tittet bort på digitalklokka fra dvdspilleren som gikk så ubeskrivelig sakte!
Sist gang jeg så klokka var den 4.38. Etter det tror jeg at jeg må ha duppet litt av, siden jeg husker at jeg våknet. Klokka var blitt 5, og pappa hadde stått opp for å dra på jobb. Nå var øynene mine tyngre enn noensinne, men søvnen forsvant like brått som den kom. Jeg orket ikke å rope på ham, men han oppdaget meg til slutt allikevel. Han lot meg ligge, og da klokka ble 6, hørte jeg det kjente klikket i at han låste døra idét han gikk ut. En plutselig tanke slo meg om at jeg ville ligge mer behagelig på gulvet, på teppet under bordet. Haha, jeg vet hvor dumt det høres ut, men hva skal jeg si? Jeg var desperat etter søvn. Selv om det var hardere på gulvet, var det også mer komfortabelt på andre områder.. Jeg kunne strekke ut beina og det var større plass til meg. Men søvnen hadde forsvunnet for godt. Da klokka ble 6.30, var det Anabel som skulle stå opp. Pappa hadde visst sagt i fra til henne at jeg lå her, for det første hun gjorde, var å titte inn der jeg lå. Da hadde jeg fått nok. Da hun stakk i dusjen, gikk jeg tilbake på kjøkkenet og spilte litt mer Wordfeud. Hodet verket og jeg var fremdeles svimmel, men etter at jeg fikk hivd i meg noe mat, følte jeg meg adskillig bedre! :)
Nå er klokka 5 på ettermiddagen. Jeg sov i ti minutter i bilen i morges rett før jeg sa "Farvel" til Anabel da hun dro av gårde med buss på vei til skolen sin. Ellers har jeg ikke sovet, så totalt vil det bli ... 31 timer med under én times søvn. What, kan det stemme?! Jeg prøver å trøste meg med at jeg skal ta nattbussen tilbake til Sunnmøre i natt, så, med hjelp av en postafen reisesyketablett som også virker søvndyssende), skal jeg nå endelig se om jeg klarer å få noe blund på øynene!
Ja, det bringer meg til at jeg må fullføre pakkinga og sånn. Det er under to timer til jeg skal være på busstasjonen i Vikersund for å ta buss til Oslo, for så å ta ekspressbussen derfra!
GOD NATT
Vi skrives.
- Linnie
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar