Sliten, sa du?

For en totalt nedbrytende dag gårsdagen var. Det er helt utrolig!

I går skulle jeg levere utkastet til skriveoppgaven min i alfadelen (den første delen) i ex.phil. til læreren slik at veiledningstimen jeg skal ha med ham på torsdag skulle bli best mulig. Jeg hadde ikke begynt på det i det hele tatt, men det var det temaet jeg hadde muntlig fremføring i forrige mandag, så jeg tenkte jeg tenkte det ikke skulle bli så vanskelig. Så feil kunne jeg ta.

Jeg våknet etter en sen natt klokka 9. Jeg stod opp, men jeg klarte ikke å jobbe noe her hjemme - hvis vi ser bort fra at jeg ryddet rommet og satte på oppvaskmaskinen... Jeg stakk ut til byen og satte meg på biblioteket i byen da klokka var 11. Det gikk bedre der, men kom til et punkt da jeg bare ikke klarte å jobbe lenger. Problemet var bare at jeg ikke visste hva jeg skulle dra med i oppgaven og hvordan søren jeg legge det opp. Jeg hadde kontakt med noen klassekamerater som var på skolen, så jeg stakk opp ved 14-tiden. Det var Tuva og Kristoffer som møtte meg da jeg åpnet døra til grupperommet deres. Tuva har samme oppgave som meg, så jeg fikk diskutert litt med henne, men vi hadde vanskeligheter med å konsentrere oss! Haha, så mange interne vitser vi tre fikk den dagen av alt det tullet vi kom over. Vi snakker virkelig ex.phil. humor på det sterkeste!

Jeg satt der i mange timer uten å føle at jeg klarte å gjøre noenting. Jeg følte meg så utrolig mislykket og nedbrutt at jeg kunne skreket (hm, gjorde jeg det, kanskje?)! Hjalp ikke veldig da Anabel ringte meg og fortalte meg at hun ikke kunne komme på besøk til meg allikevel den helgen vi hadde planlagt (om to uker). Seriøst, jeg hadde gledet meg så ufattelig mye til å ha henne her! Det var noe av det jeg gledet meg mest til de kommende dagene og de neste par ukene - å vise henne Bergen, vise henne leiligheten/kollektivet, presentere henne for vennene mine.. Jeg var i et så kjipt humør at alt virket totalt håpløst, og oppgaven stresset hodet mitt.

Da klokka ble 18:45, stakk jeg ut. Mari og jeg skulle på korøvelse med et kor vi har begynt i her! Det heter HSU (Humanistisk studentutvalg) blandakor og er et kor som holder til på det humanistiske fakultetet. Jeg tenkte i utgangspunktet det var dumt å bryte "jobbinga" siden jeg hadde innleveringsfrist, men samtidig holdt jeg ikke ut tanken å fortsette heller. Vi hadde bare vært på én korøvelse tidligere, men fy søren, så utrolig kjekt det var i går! Selv om tankene ofte fløy til oppgaveskrivinga, var det så deilig å synge og koble av. Helt drøyt!

Koret varte i to drøye timer, og Mari og jeg tok på veien hjem. Jeg kjente skrittene ble tyngre jo mer vi nærmet oss leiligheten. Utrolig nok fant jeg totalt nye krefter da jeg satte meg med oppgaven igjen på rommet! Jeg satte opp en ny disposisjon og skrev relativt iherdig! Jeg tok meg en pause en gang for å lage meg litt kveldsmat (hadde jo ikke spist noe ordentlig middag den dagen..) og konsentrasjonen var litt fram og tilbake, men jeg endte opp med over 900 ord! Det var helt ubeskrivelig deilig å klare å komme gjennom, og jeg kunne legge meg da klokka ble ett på natta og vite at jeg hadde levert - hvor bra verket ble skal jeg finne på ut på torsdag. Det endelige hovedverket skal ikke leveres før 25. oktober, så det er ganske god tid! :)

I dag skal jeg på seminar i pedagogikk når klokka blir 10:15, og så rett på første forelesning i ex.fac. (jepp, begynner med det siste faget vi skal ha dette semesteret i dag!) klokka 12:15. Jeg føler meg fremdeles ganske mentalt sliten, og orker ikke flere dager som den i går i nærmeste framtid. Seriøst..

Nå er jeg så sulten at jeg må få i meg noe frokost!
Vi skrives.

- Linnie