Her i kollektivet har vi vaskemaskinen i kjelleren. For å komme dit må vi ut, for så å gå inn en annen dør på forsiden av huset! I kjelleren er det mørkt og litt creepy, men jeg frykten for å være der alene har avtatt etter hvert som ukene gikk etter at jeg flyttet inn. Nå har jeg har vært nede i kjelleren alene mange ganger, både morgener og kvelder, men det er lenge siden jeg har vært redd - så redd som jeg var i kveld!
Jeg fikk et utrolig koselig besøk av Silje i kveld. Sammen med Mari satt vi og så filmen "You've Got Mail" med Tom Hanks (No.1 på skuespillerlista mi!). Åh, jeg ender alltid i tårer på de to siste scenene! Den filmen er virkelig helt skjønn :)
Uansett.. Etter at Silje hadde gått, kom jeg på at jeg hadde satt på en klesvask rett før hun kom, så jeg var pent nødt til å ta turen ned i kjelleren før jeg la meg. Jeg tenkte at det ikke var noen større deal enn at jeg ville komme senere til sengs! Da jeg låste opp kjellerdøra, oppdaget jeg at lyset allerede var på. Jeg fikk frysninger på ryggen da jeg tenkte at det kanskje var noen der allerede - men jeg kom jo på rett etterpå at jeg faktisk hadde låst opp døra utenfra!
Plutselig kom jeg til å tenke på noe Mari fortalte meg en gang, at hun var så redd for at noen allerede skulle være der når hun kom inn. Men at hun kanskje var enda reddere for at noen randoms fra gata skulle snike seg inn mens vi var der inne (når vi er på tørkerommet, merker vi ikke noen andre før de eventuelt kommer inn på tørkerommet de også!)! Jeg må bare få sagt at når jeg blir sånn redd, blir jeg helt sykt paranoid, noe som gjør redselen enda verre! Disse tankene kretset i hodet mitt i noen sekunder, før jeg tvang meg selv til å tenke på andre ting. Inne på tørkerommet kastet jeg blikk mot døra som stod på gløtt mot vaskerommet hvert femte sekund, i frykt for å oppdage at det var noen der. Sengetøyet og andre klær som hang i taket kastet skumle skygger på veggen, og jeg kjente denne patetiske redselen i hele kroppen mens jeg hang opp tøyet mitt!
På vei ut igjen så jeg verken til høyre eller venstre (det er noen små, mørke rom i kjelleren hvor jeg, spesielt i en slik paranoid tilstand, er livredd for å oppdage noen..), og det var ikke før jeg var kommet inn på rommet mitt, jeg følte meg helt trygg.
Wow, det er lenge siden jeg har følt redselen slik nå. Men jeg er utrolig flink til, når jeg først blir litt redd, å gjøre meg selv enda reddere ved å tenke på alt som kan skje. Det er jo ofte slik at frykten for det du er redd for er verre enn det du faktisk er redd for. Haha, det kan stemme veldig bra i mine "redselstilfeller" i hvert fall!
God natt, vi skrives :)
- Linnie
Jeg fikk et utrolig koselig besøk av Silje i kveld. Sammen med Mari satt vi og så filmen "You've Got Mail" med Tom Hanks (No.1 på skuespillerlista mi!). Åh, jeg ender alltid i tårer på de to siste scenene! Den filmen er virkelig helt skjønn :)
Uansett.. Etter at Silje hadde gått, kom jeg på at jeg hadde satt på en klesvask rett før hun kom, så jeg var pent nødt til å ta turen ned i kjelleren før jeg la meg. Jeg tenkte at det ikke var noen større deal enn at jeg ville komme senere til sengs! Da jeg låste opp kjellerdøra, oppdaget jeg at lyset allerede var på. Jeg fikk frysninger på ryggen da jeg tenkte at det kanskje var noen der allerede - men jeg kom jo på rett etterpå at jeg faktisk hadde låst opp døra utenfra!
Plutselig kom jeg til å tenke på noe Mari fortalte meg en gang, at hun var så redd for at noen allerede skulle være der når hun kom inn. Men at hun kanskje var enda reddere for at noen randoms fra gata skulle snike seg inn mens vi var der inne (når vi er på tørkerommet, merker vi ikke noen andre før de eventuelt kommer inn på tørkerommet de også!)! Jeg må bare få sagt at når jeg blir sånn redd, blir jeg helt sykt paranoid, noe som gjør redselen enda verre! Disse tankene kretset i hodet mitt i noen sekunder, før jeg tvang meg selv til å tenke på andre ting. Inne på tørkerommet kastet jeg blikk mot døra som stod på gløtt mot vaskerommet hvert femte sekund, i frykt for å oppdage at det var noen der. Sengetøyet og andre klær som hang i taket kastet skumle skygger på veggen, og jeg kjente denne patetiske redselen i hele kroppen mens jeg hang opp tøyet mitt!
På vei ut igjen så jeg verken til høyre eller venstre (det er noen små, mørke rom i kjelleren hvor jeg, spesielt i en slik paranoid tilstand, er livredd for å oppdage noen..), og det var ikke før jeg var kommet inn på rommet mitt, jeg følte meg helt trygg.
Wow, det er lenge siden jeg har følt redselen slik nå. Men jeg er utrolig flink til, når jeg først blir litt redd, å gjøre meg selv enda reddere ved å tenke på alt som kan skje. Det er jo ofte slik at frykten for det du er redd for er verre enn det du faktisk er redd for. Haha, det kan stemme veldig bra i mine "redselstilfeller" i hvert fall!
God natt, vi skrives :)
- Linnie
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar