De siste dagene har jeg hatt et skikkelig nedstemt humør på grunn av eksamensperioden som har lagt et digert teppe over tilværelsen min. Og formiddagen i dag var ikke et unntak. Jeg var irritert for at jeg har eksamener så sent, for at jeg ikke hadde klart å skrive videre på hjemmeeksamenen i går slik at det ble mer å gjøre senere og for at den muntlige eksamenen ikke var før på ettermiddagen i dag - jeg ville jo i hvert fall ikke klare å skrive noe på hjemmeeksamenen før jeg var ferdig med den i dag!
Da klokka passerte 11, gikk jeg til skolen. Det var egentlig deilig å gå i frisk luft, mens jeg hørte på musikk og leste på post-it lappene jeg hadde skrevet notater til eksamenen på. Vel på skolen fant jeg meg et ledig rom (ikke at det var noe problem, siden skolen har vært skrapet for folk de siste ukene..) og tok siste innspurten før jeg gikk til fakultetet hvor eksamenen skulle holdes. Jeg overrasket meg selv over å ikke være mer nervøs, og jeg tenkte at det vel måtte være fordi jeg var så klar for å få den overstått så jeg kunne fortsette å skrive videre på hjemmeeksamenen.
Allikevel kjente jeg nervene komme da klokka nærmet seg 13. Læreren min kom, og hun beroliget nervøsiteten min og forklarte hvordan eksamenen ville foregå. Jeg skulle nemlig ha den eksterne sensoren på en konferansetelefon. Jeg skjønner jo forsåvidt det, siden jeg faktisk er den eneste i klassen i dette faget i år. Jepp, her kommer privattimene mine som jeg har hatt to ganger dette semesteret inn.
Jeg husker jeg stod utenfor rommet og ventet på at læreren min skulle hente meg. Jeg var nervøs, men prøvde å forberede meg på å komme inn i The Zone. Her om dagen så Mari og jeg en episode av The Big Bang Theory hvor Sheldon ikke kunne forstyrres fordi han stadig vekk var fordypet i en eller annen bok - han kalte denne tilstanden "The Zone" - og jeg tenkte jeg ville prøve å komme meg inn i en slik sone på eksamenen - hvor jeg bare glemte alt annet å klarte å fokusere på det jeg hadde lest og å klare å formulere grammatiske setninger mens jeg snakket.
Da det hadde gått en liten halvtime, hadde ikke de mer å spørre om, og jeg hadde ikke mer å si, så jeg ble bedt om å vente på gangen. Etter en liten stund (som føltes som en evighet), ble jeg hentet inn igjen og med et smil om munnen fortalte de meg at jeg ga en besvarelse som tilsvarte en A! :D
Jeg gikk hjem fra skolen den dagen med et stort smil om munnen, og jeg kan nesten ikke huske sist gang jeg smilte så hjertelig (- seriøst?!). Vel hjemme tok jeg meg en god og lang pause hvor den siste middagen sammen med Mari nå før jul var inkludert. Deretter satt jeg meg ned for å skrive videre på hjemmeeksamenen.
Dag 13: Fullføre (muntlig) eksamen 4 (med en A!) og fortsette å skrive på (hjemme)eksamen 3.
Nå er klokka snart halv tolv og jeg tenkte å legge meg.
Vi skrives :)
- Linnie
Da klokka passerte 11, gikk jeg til skolen. Det var egentlig deilig å gå i frisk luft, mens jeg hørte på musikk og leste på post-it lappene jeg hadde skrevet notater til eksamenen på. Vel på skolen fant jeg meg et ledig rom (ikke at det var noe problem, siden skolen har vært skrapet for folk de siste ukene..) og tok siste innspurten før jeg gikk til fakultetet hvor eksamenen skulle holdes. Jeg overrasket meg selv over å ikke være mer nervøs, og jeg tenkte at det vel måtte være fordi jeg var så klar for å få den overstått så jeg kunne fortsette å skrive videre på hjemmeeksamenen.
Allikevel kjente jeg nervene komme da klokka nærmet seg 13. Læreren min kom, og hun beroliget nervøsiteten min og forklarte hvordan eksamenen ville foregå. Jeg skulle nemlig ha den eksterne sensoren på en konferansetelefon. Jeg skjønner jo forsåvidt det, siden jeg faktisk er den eneste i klassen i dette faget i år. Jepp, her kommer privattimene mine som jeg har hatt to ganger dette semesteret inn.
Jeg husker jeg stod utenfor rommet og ventet på at læreren min skulle hente meg. Jeg var nervøs, men prøvde å forberede meg på å komme inn i The Zone. Her om dagen så Mari og jeg en episode av The Big Bang Theory hvor Sheldon ikke kunne forstyrres fordi han stadig vekk var fordypet i en eller annen bok - han kalte denne tilstanden "The Zone" - og jeg tenkte jeg ville prøve å komme meg inn i en slik sone på eksamenen - hvor jeg bare glemte alt annet å klarte å fokusere på det jeg hadde lest og å klare å formulere grammatiske setninger mens jeg snakket.
Da det hadde gått en liten halvtime, hadde ikke de mer å spørre om, og jeg hadde ikke mer å si, så jeg ble bedt om å vente på gangen. Etter en liten stund (som føltes som en evighet), ble jeg hentet inn igjen og med et smil om munnen fortalte de meg at jeg ga en besvarelse som tilsvarte en A! :D
Jeg gikk hjem fra skolen den dagen med et stort smil om munnen, og jeg kan nesten ikke huske sist gang jeg smilte så hjertelig (- seriøst?!). Vel hjemme tok jeg meg en god og lang pause hvor den siste middagen sammen med Mari nå før jul var inkludert. Deretter satt jeg meg ned for å skrive videre på hjemmeeksamenen.
Dag 13: Fullføre (muntlig) eksamen 4 (med en A!) og fortsette å skrive på (hjemme)eksamen 3.
Nå er klokka snart halv tolv og jeg tenkte å legge meg.
Vi skrives :)
- Linnie
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar