Sporty helg!

Om hverdagene blir det veldig mye lesing, og jeg får sjelden til å møte venner siden de ikke bor i nærheten. Derfor er det veldig fint å sette av tid i helgene til å få besøk og til selv å dra på besøk, og få til overnatting. Den helgen som var nå nettopp var jeg i Oslo for å se igjen Mari og Andrea, de som var på besøk hos meg forrige helg :) Og for en gøy helg det har vært!

Jeg ankom Oslo fredag kveld, og tok t-banen til Andrea. Samboeren hennes Tim og Mari var også der, og vi spiste pizza og spilte Settlers. Det var koselig! :)

Mari og jeg kjørte etter hvert hjem til Mari, hvor jeg skulle overnatte. Lørdagen begynte med en koselig frokost med hele familien til Mari, og det var skikkelig koselig! Så var det tid for det som for meg ble helgens høydepunkt - vi dro til Klatreverket for å klatre! Da jeg gikk på SUFH hadde jeg et valgfag som var klatring, så der tok jeg brattkortet. Det var i oktober 2011, og jeg har ikke klatret én gang siden. Det skal forandre seg fremover! Fy søren, så gøy det var - jeg kjente teknikken satt i armene fremdeles, selv om det er noen år siden sist.

Vi klatret bare på topptau denne gangen. Det vil altså si at tauet går fra den som sikrer på bakken, opp til toppen og så ned igjen til den som klatrer . Den som sikrer må stramme tauet hele tiden, og dette gjør at hvis den som klatrer mister grepet, rekker ikke han eller hun å falle så langt. Hvis man klatrer på led derimot, går tauet fra den som sikrer på bakken og til klatreren, og klatreren fester tauet høyere og høyere på veggen mens han eller hun klatrer oppover. Det vil si at hvis den som klatrer fester tauet, rekker å klatre litt oppover fra det festet mot det neste og så faller, vil han eller hun altså falle lenger, siden festet nå er under ham/henne.

Alle som vil kan klatre, men kun de som har brattkort kan sikre på vegger høyere enn 10 meter og sikre andre som vil klatre på led høyere enn fem bolter (der de fester seg i veggen oppover). Både Mari, Andrea og jeg har tatt Brattkortet, så vi kunne bytte på å sikre hverandre.

Klossene oppover har forskjellige farger, og disse er fargekoder for vanskelighetsgrader til klatringa. Det er altså meningen og et poeng i å bestemme seg for hvilken farge du vil holde deg til før du går i gang med å klatre på veggen. Hvis du for eksempel bestemmer deg for å klatre på de blå klossene, kan du kun bruke de blå klossene til å ta tak i og til å stå på.

Dersom veggene har mye struktur, som på veggen på bildet over, er det også mulig å kun bruke veggen å klatre på. Det prøver Andrea på bildet over :)

Disse jentene altså! 💖💖

Etter å ha vært der i nesten to timer, dro vi til Andrea for å lunsje. Etter å ha spist, drovi til Østensjøvannet for å gå på skøyter. Det var nydelig vær, og det var flere enn oss som hadde tatt seg turen dit den lørdag ettermiddagen.

Etter å ha gått fra den ene enden til den andre (så godt som, i hvert fall!) og tilbake, kjørte vi Andrea hjem og dro tilbake til Mari. Der hadde familien hennes stått på hele dagen for å lage en skikkelig god middag! Til forrett hadde de laget hummersuppe, til middag var det kjøtt av noe slag og til dessert var det en deilig blanding med jordbær, marengs og krem. Alt var helt nydelig! Etter middag spilte vi Klisterhjerne, og det var gøy :)

Det var en skikkelig koselig kveld, jeg syns familien til Mari er så utrolig koselig og herlig! Jeg trives alltid veldig godt når jeg er på besøk der :)

På søndag dro jeg på besøk til den franske tanten til mammaen min som bor i Oslo. Tidligere den uken sendte jeg henne en mail og lurte på om jeg kunne komme og øve på fransken min (siden jeg bor langt unna Bergen hvor jeg kan prate så å si daglig med andre franske studenter, ruster den sakte, men sikkert bort). Hun sa jeg var hjertelig velkommen, og at hun hadde ei fransk jente boende hos seg som var på utveksling i Norge nå. Huguette (tanten til mamma) foreslo at jeg kunne vise henne rundt Sognsvann og ta henne med på et museum i byen. Astrup Fearnley-museet. Og det ville jeg jo!

Det var ei skikkelig koselig og grei jente, og jeg kjente virkelig det trengtes å bruke fransken igjen. De sa jeg var hjertelig velkommen tilbake hvis jeg ønsket det, og det tror jeg jammen jeg skal takke ja til! Pauline la meg til på Whatsapp, så vi kan snakke litt fram til vi møtes igjen - så utrolig skjønt!

Nå har jeg blitt bitt av klatrebasillen, så har allerede planlagt å klatre igjen! På onsdag tar jeg med meg Steinar og Kristoffer på Klatreverket i Drammen, og jeg gleder meg så sykt mye til å klatre igjen. Det er jo så gøy!! Mari kommer også slik at jeg også kan klatre, og det blir braaa :)

I dag kom mamma og pappa på lunsj, og det var et koselig avbrekk i lesinga! Anabel var også med på Skype. Det var skikkelig koselig :)

Dette innlegget ble en god del lenger enn jeg hadde tenkt! På tide å gi seg.

Vi skrives :)
- Linnie ❤