Astmaproblemer...

Som jeg nevnte i forrige innlegg, fikk jeg et lite astmaanfall på Moss-cupen. Noe av det samme skjedde i fotballøkta i dag.

Det var egentlig en veldig bra økt! Espen (lærer/trener) hadde lagt opp bra teknikkøvelser og noe spill på liten bane. Det var veldig bra! Jeg merket litt i pusten, men jeg merket også at beina var slitne. Spør meg ikke hvorfor... På slutten sa Espen at han ville prøve ut noe. Han hadde satt opp kjegler sånn som de blir satt opp når det er Nordli-test. Jeg tenkte "Vi skal da naturligvis ikke ha Nordli-test...?". Så feil kan man ta. Vel, vi skulle ikke løpe hele 7 min, men vi skulle løpe i to og et halvt minutt. Jeg visste at pusten min kom til å bli et problem, men det ville virke teit å backe ut der..?? (og ja, det er litt dumt å tenke sånn....) Anyway, jeg kom i gang, og var utslitt før det første minuttet var omme. Jeg pusta og peste som en annen hest, og ville mest av alt bare stoppe. Men jeg gjorde det ikke. Jeg fortsatte å løpe, og omsider var tida ute. Jeg løp ni og en halv runde (hadde klart mer, hadde det ikke vært for den hersens astmaen!), og jeg slang med ned på kunstgresset da jeg var ferdig. Hjertet dunket som besatt, og det gjorde vondt i lungene - spesielt da jeg pustet helt inn. Var andpusten lenge etter at jeg var gått til garderoben, og nå skulle hostinga begynne. Henriette prøvde å holde i gang en samtale med meg, men det var var ikke så greit når jeg bare hostet hele tiden. Ofte var det så fælt at jeg brakk meg, og jeg var på nippet til å kaste opp.

I neste økt, studieøkt, møtte jeg Anabel, og vi satt og leste historie. Jeg hostet fremdeles, men jeg fikk noen halspastiller av henne, som jeg heiv innpå. I siste økt var det matte. Hostinga så ut til å roe seg ned nå. Veldig deilig, for det er ganske slitsomt å gå rundt og hoste hele tiden!

Håper ikke dere sliter like mye med pusten som jeg gjør. Det å bli andpusten av den minste lille ting er ikke morsomt! Jeg kan også merke at pusten blir tyngre når jeg blir stressa. Jeg vet ikke om det er relevant til dette, men ja, slik er det. Da kan jeg gjerne bare sitte rolig og tenke på ting som stresser meg... Det er ganske merkverdig - og veldig irriterende!

Nei, jeg får hive meg over leksene.
Vi skrives!

- Linnie