Nå sitter Anabel og jeg på hybelen og spiser middag. Denne uka blir nok middagen lettvind siden det er så mye å gjøre av skolearbeid! I dag er jeg nødt til å lese historie, gjøre matteleksa og øve til morgendagens framføring i geografi (og egentlig også jobbe litt med innleveringa i fransk).
I helga var jeg på fotballcup i Moss. Vi spilte den første kampen klokka ved 12.30-tida. Den endte uavgjort 3-3. Midt under kampen merket jeg astmaen begynne å ta i. Blodsmaken var i munnen, men jeg fortsatte å spille... Etter en liten stund merket jeg at det bare "låste" seg, og jeg klarte ikke å løpe mer. Etter kampen hadde jeg vondt for å puste, og hadde vondt lenge etter at kampen var ferdig. Heldigvis har jeg gode lagkamerater som hjalp meg. Ei på laget som heter Lina har astma selv, så hun viste meg diverse metoder for å kunne puste bedre, og hun ga meg slimløsende (jeg hostet nemlig til jeg brakk meg). Jeg ble bedre, og hadde lyst til å prøve meg på banen den andre kampen. Her spilte jeg min beste kamp denne helgen. Jeg spilte ikke så mange av de 15 minuttene (kjente på pusten hvor mye jeg orket), men jeg da hadde noen fine angrep de gangene jeg faktisk var utpå. Jeg må også nevne det herlige målet til Annis hvor hun skjøt fra midtbanen, og alle de herlige til Julie (spiller med klasse, altså!), pluss maks bra innsats fra keeperen Linda! Ufattelig hvor mye den jenta tåler! Tina var utrolig på banen - kondis til de grader! Silje var awesome i forsvar (var trygg på henne!), Kristine støttet opp forsvarsspillet til Silje meget bra, og Sunniva var en god medbrikke lenger offensivt på banen! :)
Neste kamp tapte vi, men på grunn av målforskjell var vi allikevel videre i spillet! På kvelden spiste vi på Dolly Dimples (nedtur fra Bifferiet, da...) og jeg ble bedre kjent med tre av Modumspillerne på 16'årslaget; Gina, Kristine og Katrine. Sweet girls ;D
Neste dag (etter en litt sen kveld med kortspill og mye latter! :D ) skulle 16'årslaget til Modum spille kamp 12.50, eller noe. For en spennende kamp!! Da kampen endte uavgjort, var reglene slik at skulle ta ut én og én spiller fra hvert lag etter ett minutt siden vi nå hadde kommet til sluttspill (var altså forbi puljespillene). Det var nå "første målet vinner". Etter å ha tatt vekk én spiller, stod de igjen med tre på banen og én keeper. Ingen mål dette minuttet. Etter neste minutt med én mindre på banen, var det enda ingen nye resultater. Det begynte å bli hett på tribunen. Det var nå kun to spillere på hvert lag på banen; keeper og spiller. Iselin skulle være spillende keeper, og Heidi skulle være spiller. Begge var utslitte, men det var nok de to spillerne på det andre laget også... Det startet med et angrep fra det andre laget. De klarte ikke å score, så angrepet snudde. Spenningen var til å ta og føle på da Iselin og Heidi var i angrepet. Nå var det Vinn eller forsvinn! Heidi skjøt ballen rett i nettet, og jubelen fra tribunen gikk over all forstand! Stående applaus til spillerne som var i ekstase :) Helt utrolig :D
16'åringene tapte dessverre neste kamp, som førte til at de var ute av cupen. De virket veldig sinte på dommeren og ga virkelig uttrykk for at det var hans skyld for nederlaget... Anyway, det var nå oss, juniorjentene, som skulle spille neste kamp. Pusten min virket ok, så jeg skulle spille. Vi skulle spille mot Asker - det andre juniorlaget som Silje ikke spilte på. Hennes "råd" til oss var at Asker burde slå oss, men det kunne hende de ikke gjorde det... Jeg var nervøs for kampen. Jeg hadde veldig lyst til å gå videre, og slå "i fjor" (som var åttendelsfinalen).
Kampen begynte, og det så mørkt ut for Modum. Asker scorte mål på mål, og vi lå under 4-0. Tiden begynte å renne fra oss, og jeg merket på pusten at jeg snart ikke orket lenger. I frykt av å få et nytt "anfall" eller hva jeg skal kalle det, gikk jeg av banen. Takk til Lina som hjalp meg masse mens jeg slet med pusten på cupen! Vartet meg opp med slimløsende og vann og hjalp meg å puste! :) Jeg reiste meg omsider opp for å se at Modum hadde tatt en ekstrem recover, og vi hadde nå en sjanse mot dem! På de siste minuttene hadde vi utlignet, og stemningen var overopphetet her på sidelinja! Det var nå vår tur til å fjerne én og én spiller. På banen var nå Sara, Tina, Julie og Linda (keeper). Ufattelig spennende, altså! Julie brøt seg vei gjennom forsvaret, scorte et heeerlig mål, og sendte oss videre i cupen - til åttendelsfinalen! Jubelen gikk igjen over all forstand, og flere felte gledestårer! For en kamp!
Jeg må skuffe med at vi tapte neste kamp. Mange klaget på dommeren og ga uttrykk for at hadde det ikke vært for ham, hadde vi vært videre. Jeg må da si meg enig i at han hadde en del avgjørelser som var litt bak mål, men jeg syns det er tafatt å legge all skylden på ham. Vi var alle veldig slitne, men det var kanskje godt å ha en syndebukk for nederlaget..?
Anyway, jeg vil takke alle for en fantastisk tur! Det var utrolig moro å bli bedre kjent med folk, og få igjen noe teamspirit ;D
Ønsker dere alle en flott uke.
Vi skrives!
- Linnie
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar