UKM

Hey y'all!

I kveld deltok Anabel og jeg med vår selvskrevne sang He Will Forever Last på UKM. Her kan dere ta del i min opplevelse av dagen!

Jeg våknet etter en relativt kald natt klokka 10. Spiste frokost, slang på meg noen klær og fikk øvd gjennom sangen noen ganger med Anabel før vi dro på lydsjekk i kulturhuset. På lydsjekken spilte jeg helt forferdelig! Jeg glemte akkorder og jeg spilte masse feil. Ikke den beste følelsen jeg fikk ved å tenke på at neste gang jeg satt der, ville det være foran et publikum!

Da vi kom hjem etter lydsjekken, dusjet jeg, freshet meg litt opp med sminke, spiste mat, øvde litt med spørsmålsboka til teorien, og så en episode av Heroes sammen med mamma og Anabel før vi dro av gårde igjen til klokka 16 i Kulturhuset. Anabel og jeg fikk faktisk ikke øvd hjemme igjen, men brukte litt tid på det på bakrommet der (på kulturhuset). Anabel og jeg var nummer 18 av 23 innslag, så vi fikk god tid til å bygge nervøsiteten godt opp i forkant! Forresten hadde to innslag trukket seg...

Anyway... Etter å ha gått rundt og småsunget/spilt, prata med de andre folka, hørt noen av innslagene og sittet og kjent på spenninga på bakrommet, var det endelig vår tur. Konferansieren prata litt med Anabel og meg rett før vi skulle inn. Jeg syntes jeg hadde sett ham før, men husker ikke hvor. Han var utrolig koselig! Han gikk først ut på scenen og presenterte oss og sangen vi skulle fremføre. Jeg husker jeg kom inn på scenen med Anabel hakk i hæl. Lyset var midt scenen, og salen var mørk. Jeg husker også at jeg møtte mange ansikter fra salen, men det var ikke så lett å se dem siden det var så mørkt! Jeg satt meg på stolen og satte gitaren i stilling. Det var helt stille etter en kort applaus nå. Det var min tur.

Jeg husker ikke så mye mer enn at jeg begynte og spille introen, så opp i mørket, og koste meg! Stemmen skalv som pokker, men jeg hadde en god opplevelse! Mot slutten begynte publikum å klappe takten til sangen, og like etter var vi ferdige. Det jeg hadde satt meg som "mål" under opptredenen var: å smile, spille riktig, heve synet fra gitaren, spille sakte (pleier å dra den litt fort...?), og HA DET MORO! Alle kravene ble oppfylt (bortsett fra en gang da jeg spilte Em i steden for en G...)

Foto: Bygdeposten

Etter dette, var det bare noen få innslag til før alle deltakerne skulle ut på scenen. Nå skulle alle få diplom og t-skjorte. Stas! Konferansieren gikk rundt til deltakerne og stilte dem spørsmål ang. deltakelsen etc. Jeg husker jeg bare stod der og tenkte Ikke kom til meg!! Jeg har alltid uflaks med hva jeg sier når sånne ting skjer... Etter å ha snakket med ei jente noe til venstre for meg, kom han denne veien. Han møtte blikket mitt, og jeg visste at jeg var nestemann. Han fant ut at han ville spørre meg hvor ofte jeg øvde på sang. Vel, ærlig talt - hele tiden. Synger så mye og ofte jeg kan - gjerne uten at jeg tenker over det - og ofte til andres irritasjon. Men hvis vi tenker ordentlig øving der jeg faktisk synger for å øve, må jeg si pluss/minus én time om dagen, kanskje? Kommer veldig an på! Nå, de siste dagene har det vært mye mer enn ellers for eksempel... Tenk om jeg hadde klart å svare dét på spørsmålet hans! I stedet klarte jeg å fiske frem "Joda, det blir nok en god del" fra hjernen. Da han igjen spurte hvor mye en god del var, fikk jeg helt jernteppe, og surra en god del før jeg fikk fram "Litt under én time daglig"... Etter det spurte han meg om hva jeg hadde gjort dersom vi kom videre. "Da hadde jeg blitt veldig glad!" var det jeg klarte å få frem!! Haha, må le av min egen dumhet! -.-''

Anyway... Juryen skulle nå trekke seg tilbake i 10 min for å bli enige om hvem som som skulle komme videre. Jeg satte meg ingen forventninger siden det var ufattelig mange bra innslag. Vi ble alle fortalt på forhånd at dommerne måtte gå etter bredden i kulturen. Altså, om det var 5 grupper som var kjempeflinke til å synge, kunne de ikke sende alle videre, siden de var nødt til å ha med noe dans o.l. også - og det var ufattelig mange sangere med i år! Også så mye bra! Det var så mange positive overraskelser! :)

Juryen ble omsider ferdig, og leste opp hvem som gikk videre. Det var 5-6 grupper som skulle videre til Hønefoss. Anabel og jeg ble dessverre ikke trukket med, men de jeg kjente til som kom med, fikk en velfortjent plass! =) Ærlig talt, ble jeg jo naturligvis litt skuffet, men jeg fikk en del oppmuntrende kommentarer i ettertid som lettet på humøret. Konferansieren kom faktisk også bort til Anabel og meg på bakrommet, ga oss en klapp på skulderen og sa han hadde håpet på oss. Han fortalte oss også at vi skulle fortsette å stå på med sangen. Og ja, det skal vi gjøre! :)

Foto: Drammens Tidende

Til oppsummering vil jeg si at jeg hadde en meget god opplevelse av kvelden, til tross for lang nervøs venting. Nå fremover er jeg nødt til å sette all fokus på skolen igjen. Mange av fagene er avgangsfag, så det er viktig å gjøre det bra!

Jeg får legge meg. Ha en flott helg, alle sammen! :)

(By the way... KULT med 3000 hits, people!! ;D )

Vi skrives!
- Linnie