Februar!

Jeg er omsider tilbake på hybelen. Vinterferien er over, det er søndag, og i morgen starter skolen igjen etter én ukes avbrekk.

Jeg har ikke mye tid å skrive på, så jeg vil egentlig bare ta en oppsummering av måneden som gikk! :)

Månedens høydepunkter: Gode middager på hybelen :)) + Gode treningsøkter! + Har hooket opp med mange gode venner denne måneden!
Månedens nedturer: Sliter med astma i fotballøktene! + Sliter med enkelte fag på skolen (spesielt historie og geografi) + Lite søvn grunnet prøvelesning + Kaldt og nok snø!
Beste låt: Everybody's Fool - Evanescence (Bør kanskje også nevne sangen Anabel og jeg fikk solo på i gospelen: "Man In The Mirror" - Michael Jackson!)
Jeg har (fått) dilla på: Å tegne, men hoveddillaen er nok fremdeles at jeg synger 24/7
Jeg spyr av: Bussturene Vikersund-Hønefoss - eller omvendt. (Vel, spyr ikke, men blir dravelig bilsyk!)
Hot News: 19. feb "17 år i Norge" + Anabel og jeg ble ringt etter og vi har fått oss sangjobb i april!
Månedens kjendis: Zac Efron! hehe.. - Spesielt med filmen "17 again" :))
Månedens dag med latter: Da Annis var på besøk i vinterferien! Evig bra :D (25. feb)

Nå må jeg stikke og lese noe lekser (I know...)!
Slenger inn noen bilder tatt i dag...

Tatt i bilen på vei til hybelen.

Min kjære tvillingsøster!

Bilde av meg (uten sminke, haha!) etter dagens treningsøkt.
Anabel som prøvde noe morsomt (?) med hånden sin i bakgrunnen... ;)

Vi skrives!
- Linnie

Min vinterferie :))

Hei! :)

Nå er det noen dager siden sist gang jeg har blogga. Har ikke satt av nok tid til det i vinterferien, gitt. (Har nemlig hatt en håndfull av utkast som jeg ikke fikk fullført...). Bare det at Anabel har skrevet oftere enn meg, sier noe... ;)

Jeg antar jeg ikke har skrevet siden mandag. Hm, på tirsdag gjorde jeg ikke noe spesielt.. Fikk ikke besøk av Annis, i hvert fall! Hang med Iselin på kvelden. På onsdag trente Anabel og jeg i to og en halv time på Elixia. Utrolig digg treningsøkt! En time utholdenhet, en time dans (jeg fiksa en solodans til Anabel til gruppedansen hennes), og en halvtime styrketrening.

På torsdag fikk vi besøk av Anne-Marthe, og så ufattelig mye latter og hygge det var den dagen! "Jaja, pappa og jeg tar masse bilder sammen vi, og legger det ut på bloggen vår! - Skikkelige fjortisbilder med trutmunn!" sier jeg bare! Jeg har ikke ledd så godt på lenge. Digger'ei, Annis! :) På kvelden så vi to filmer "17 again" og "It's a boy girl thing". Annis sovna litt etter at den andre filmen begynte, og sov seg så å si gjennom resten av den. Hehe! Etter filmene var ferdig, var klokka mellom 20 og 21, og både Annis og Anabel var så trøtte at de sovna på den oppblåsbare madrassen vi lå i. Jeg satt med laptopen å fanget (så filmen på dataen) og prata med Anders. En utrolig kul fyr fra Stord.

Annis stod opp før pappa (!!) og dro av gårde på jobb (Statoil) lenge før Anabel og jeg kom oss opp. Fredag gikk mye til lekser, lesing til teorien og øving på en ny sang Anabel og jeg har tenkt til å lære oss, "I can't take my eyes off of you". Fikk gjort en hel masse mattelekser! Regnet meg gjennom hele sannsynlighetskapittelet fra starten til dit vi har kommet nå (bare tre delkapitler, da); både i grunnboka og i oppgavesamlinga. Det var kun én oppgave jeg ikke fikk til! Ganske irriterende, egentlig. Den fredagskvelden var det ikke gospeløvelse grunnet ferie, men jeg trente litt styrketrening hjemme. Jeg brukte rokkeringen til mamma (i dag våknet jeg med store smerter fra i går, grunnet den!). Brukte den i omtrent en halvtime, så var relativt mørbanka etter det! Hehe, jeg prøvde å bruke den i stad, men fordi jeg hadde så vondt fra i går, funka det virkelig ikke!

I dag startet jeg dagen med en joggetur utendørs mens det lavet ned. Klarte nesten ikke å se noenting! Men det var sinnssykt digg, egentlig :) Senere på dagen hjalp jeg mamma med å vaske, støvsuge og rydde soverommet til pappa. Han har følt seg kvalm i dag, stakkar. Han ble utkalt på jobb i stad, og skal egentlig ut og brøyte i morgen tidlig! Håper virkelig han blir bedre innen den tid!

Slenger inn noen flere bilder fra ferien her :)

Fikk besøk av Sunniva. Hun og Iselin overnattet :) Superkoselig!

Jeg gjør rent hos mormor :)

Jeg bruker mammas rockering. Sjekk ut ruglene!

Slik stod jeg i flere minutter. Seriøs pain dagen etter i hoftene!

Lagt inn musikk på mobilen, så var digg med joggetur utendørs :))

Og selvfølgelig mine to nydelige katter :))

Simba (under teppet) og Panter (sort).

Nå må jeg stikke! Skal en liten tur til Vikersund for å handle! :)

Vi skrives.

- Linnie

Chill med ferie!

På lørdag våknet Anabel og jeg etter å ha overnattet hos Iselin. Det var koselig! Vi gikk tidlig hjem siden lillebroren hennes skulle feire barnebursdag. En stund etter at vi hadde kommet hjem, kom Sunniva på besøk! Sunniva er ei barndomsvenninne som var naboen vår i "gamle da'r". Det var utrolig koselig å se henne igjen! :)) Vi så på OL, satt på dataen og snakket og mimret tilbake til den tiden da vi var sammen hver dag. Ahh, det var tider!

Da kvelden nærmet seg, ble vi enige om å spille tv-spill sammen. Det er noe vi ikke har gjort sammen på kjempelenge! Det ble Mario Party. Anabel og Sunniva mot meg (og Iselin da hun kom). Det var kjempemoro, og Iselin og jeg vant akkurat med én stjerne over Anabel og Sunniva :)) Det var kjempemoro og superkoselig!

Både Iselin og Sunniva overnattet. Vi lå alle sammen i kjellerstua. På søndag skulle vi til mormor i Oslo, så Iselin gikk hjem på morgenen og vi kjørte Sunniva hjem. Det var utrolig koselig å se igjen mormor! Hun tok oss inn i leiligheten og jeg ga henne tegningen jeg hadde tegnet til henne dagen før.

Det tok ikke lang tid før jeg merket at jeg var ufattelig rastløs! Surra fram og tilbake i leiligheten før jeg satte meg selv i arbeid med å støvsuge. Jeg fortsatte med å riste tepper, vaske, rydde, tørke støv, gå med søpla og forberede middagen. Fatter ikke hva det var som gjorde meg så rastløs, men jeg hadde jo ikke trent siden fredag... - om det har noe å si?

Anyway, jeg fikk kjøre hjem på kvelden og det gikk veldig bra! Da vi kom hjem, gikk det i OL på tv, og etter hvert kom Iselin bort en liten tur. Hun ga meg to album fra Evanescence som jeg kunne legge inn på dataen, og vi ble sittende og se noen episoder av Heroes før hun gikk hjem, og vi la oss.

På mandag tok Anabel og jeg bilde til kortet. Vi skal nemlig bytte bank fra Postbanken til DnB NOR, og måtte ta bilde til kortet. Etter dette ble vi med på jobben hennes før vi tok buss til Hønefoss og trente på Elixia. Jeg trente 45 min utholdenhet (sykkel, løping og ellipse) og litt styrketrening. Det var en god treningsøkt! :) Tok buss tilbake, og dro hjem.

I dag sov jeg endelig ut, og våknet uthvilt ved 12-13-tida. Annis hadde glemt at vi skulle hooke opp i dag, så vi utsatte det til i morgen. Etterpå er det trening med Modum (om ikke det skjer det samme i dag, som det som skjedde forrige gang vi hadde tenkt oss utover!)

Vi skrives!
- Linnie

17 år i Norge =)

I dag våknet jeg overraskende uthvilt etter en natt med noe mindre enn fire timers søvn grunnet diverse ting som måtte gjøres i går. Det bestod av vasking, støvsuging og rydding av hybelen til vinterferien, maksimalt lesing til samfunnsfagprøva som var i dag og fordi at da jeg la meg, var jeg så våken at det tok tid før jeg sovnet.

Anyway... Det er altså den 19. februar i dag, og for nøyaktig 17 år siden kom jeg til Norge; det nye landet Anabel jeg skulle bo i. Som jeg tipper dere fleste vet, er jeg adoptert fra Filippinene, og kom til Norge da jeg var om lag 9 mnd.

Den 19. februar 1993 var, i følge pappa, en mild dag (mulig varmegrader!). Det var mye vind og helt bart ute. Selv husker jeg ingenting fra denne dagen (merkelig?!), men jeg har fått høre det meste av hvordan den var av mamma og pappa opp gjennom årene. Vi, spesielt jeg, slet en del med pusten på veien. Vi kom oss på sykehus i Danmark etter å ha få gått først ut av flyet. Jeg kom senere på et sykehus i Norge, og jeg fikk en sprøyte i hodet. Mamma var med meg, og pappa dro hjem med Anabel. Det fulgte med slitsomme og søvnløse netter og dager for mamma, men omsider fikk vi dra hjem. Da vi kom hjem, var det Anabel sin tur til å bli dårlig, og siden mamma var utslitt, var det pappas tur til å ta med henne til sykehuset.

Vel, i dag har det ikke skjedd så mye spesielt. På skolen var jeg forbløffende uthvilt til tross for lite søvn. Dessuten spiste jeg ingenting mellom frokosten klokka 7 og middag klokka 15.45! Men jeg drakk noen slurker med vann da jeg trente etter skolen, da... Dette er virkelig ikke bra! Allikevel, her er noen gode trekk ved dagen:

• Franskklassen fikk besøk av to franske studenter som var på besøk i Norge, og vi fikk alle 10 min hver å snakke med dem. Hun franske jenta jeg snakket med syntes jeg var kjempeflink! :)
• Jeg følte samfunnsfagprøva i dag gikk kjempebra! :) (Gjorde jo en del forarbeid, da!) Ble ikke helt ferdig, selv om jeg skrev så å si hele økta.
• Hadde en herlig treningsøkt på Elixia i dag! :)
• Mamma var på hybelen og hadde lagd middag til oss! :D
• Fikk besøk av Hanna på hybelen :) Kjempekoselig!

Det var ikke før jeg kom på bussen til Vikersund og på gospelen jeg merket hvor utslitt jeg var. Hadde vondt i magen, vondt i hodet og følte meg trist, sliten og daff. Anabel og jeg fikk prøvd oss på solosangen vår, Man In The Mirror i kveld, da! På grunn av en haug med stuff på skolen hadde ikke Anabel og jeg fått øvd så mye på sangen i løpet av uka, så vi var ikke helt sikre på hvordan det ville gå, men Iselin sa hun fikk gåsehud da vi sang, selv om jeg ikke syns det gikk så altfor bra selv...
Vel, nå stikker jeg bort til Iselin sammen med Anabel for å overnatte :)) Ahh, det er digg å være tilbake på hjemmetrakter, og nå er det VINTERFERIE! :D

Kos dere alle sammen! :)
Vi skrives.

- Linnie

Astmadritt

Du har kanskje hørt om astma? Det er en kronisk sykdom der luftveiene ned til lungene blir trange og det blir vanskelig å puste. Det kommer ikke nok luft ned til lungeblærene. Under astmaanfall har jeg opplevd anstrengelser med pusten, gjentatte ganger med hosting og tungpusting. De jeg kommer på nåi hvert fall. Som følge av anfallet hender det at jeg også får brekninger. Sistnevnte er ikke ofte, men det har da hendt et par ganger i år allerede.

Nå sitter jeg hjemme og spiser middag. Snart ferdig med å spise, og skal deretter gå rett over til hybelrengjøringa og deretter lekser (lesing til morgendagens samfunnsfagprøve + matte). Anabel og jeg tok noe lettvindt i dag, pizza, siden vi har så mye som skal gjøres. Klokka er litt over halv fem, og vi har allerede rukket å lage middag (og begynt på spisinga!), støvsuge gang (i 2. etasjen) og bad, vaske badet (vask, do og speil). Hvis jeg hadde bodd hjemme, hadde jeg ikke vært hjemme enda engang! Det er ufattelig hvor mye tid vi sparer ved å bo her! :)

Anyway... Etter en bra samfunnsfagøkt på starten av dagen hvor vi gjennomgikk morgendagens prøvestoff, skulle jeg spille fotball med toppidretten. Traska nedover med noen gutter som var oppslukt av et iPod-spill som handla om å fly, av et eller annet slag. Spenstig... I motsetning til på tirsdag, hadde jeg i dag fått med meg fotballsko og knestøtte (var en kort tur hjemom på tirsdag for å hente!) og jeg så fram til den siste fotballøkta på skolen før vinterferie.

Jeg merket allerede i oppvarminga at jeg ble tungpustet, men ikke så mye at jeg tenkte spesielt over det. Det var ikke før vi begynte med spill og teknikk jeg virkelig skulle kjenne at astmaen tok til. Det var fælt, men jeg prøvde å holde det oppe, selv om kommentarer fra medspillere som "Følg spiller Analin!", "bevegelse", "Du må følge spiller, Analin!!" og "Kom igjen nå!" ikke hjalp noe særlig. Jeg er redd de tror at jeg ikke gidder å løpe. Faktisk så har jeg ikke pust til det. Det frustrerer både meg og ikke minst de andre på laget. Vel, jeg skjønner dem jo! Det er jo ikke riktig at de må gjøre mye av løpinga mens jeg ikke gjør det, men noen ganger føler jeg virkelig bare for å legge meg ned for å få igjen pusten! Det er virkelig fælt.

Jeg hater å ha astma og føler den faktisk har vært spesielt sterk denne vinteren! Jeg har hørt om folk som har vokst astmaen av seg. Jeg har hatt astmaen siden jeg var liten, og venter fremdeles i spenning på om den vil forsvinne.

Nei, nå får jeg lese til prøva!
Vi skrives.

- Linnie :)

Sweet day!

I går kveld skulle jeg ta en powernap før jeg skulle hive meg over leksene. Da jeg hadde planlagt å stå opp, var jeg så trøtt at jeg faktisk ikke orket og la meg til å sove videre. Det var ikke før klokka ble tre midt på natta jeg våknet, og merket at jeg var helt tørr i halsen og virkelig trengte noe å drikke. Jeg lå sikkert i 5 minutter og vurderte om jeg orket å stå opp, og det ble til at jeg gjorde det. To glass med vann før jeg pusset tenner. På dette tidspunktet merket jeg at jeg var relativt uthvilt, så jeg tenkte "Hvorfor ikke gjøre historieleksa nå?" - som tenkt, så gjort. Gjorde en del, før jeg ved fire-tiden la meg tilbake for å sove de resterende to timer før alarmen skulle vekke meg.

Da jeg skulle pakke gymtøy, oppdaget jeg at jeg hadde vært så flink og glemt igjen både fotballsko og knestøtte hjemme da jeg dro hjem for å trene fotball med laget (som btw ble avlyst pga kulde...). Jeg visste ikke annet enn å drasse med meg joggeskoa og satse på at det ville gå bra.

Da fotballøkta kom, kom jeg også på at jeg ikke hadde sportsteip! Dette lovte jo bra... For første gang jeg har gått på toppidrettslinja, skulle jeg holde oppvarming! Det var litt stas at læreren ga meg den oppgaven, egentlig! Gikk bra - det var ikke noe stress... Da vi kom i gang med spillinga og teknikktrening på 1. og 2. forsvarer, merket jeg etter hvert lett at jeg ikke hadde knestøtta der. Det begynte å gjøre vondt, så jeg måtte gi meg før økta var ferdig. Triksa litt med ballen for meg selv, og kjørte litt styrketrening.

I studiøkta leste jeg samfunnsfag til fredagens prøve, og i siste økt (matematikk: sannsynlighet) følte jeg virkelig at jeg forstod det! Det var en utrolig digg følelse å ha at jeg klarte å gjøre oppgavene effektivt, og at jeg forstod det! Haha, det høres bare kjempeteit ut...

Levde på denne gode følelsen på vei tilbake på hybelen. Anabel og jeg la fra oss baggene, pakket lynraskt en ny sekk, og kom oss hurtig avgårde tilbake til sentrum, for så å ta buss hjem. Jeg skulle nemlig hente fotballskoene mine til torsdagens fotballøkt, og Anabel skulle ha kamera. Hjemme fikk vi delicious middag - hjemmelagde kjøttkaker med tilbehør. Ahh, digg!

Tok buss, senere på kvelden etter å ha gjort ferdig nynorsk stilen, tilbake til hybelen hvor vi fortsatte med historielekser. Jeg, etter å ha tegnet en ny tegning. Har jeg fortalt dere at jeg har funnet meg en ny hobby? Jeg har begynt å tegne menneskelignende tegneseriefigurer! Ah, det er ufattelig morsomt, men jeg er fremdeles på begynnerstadiet. Begynte allerede i går, så har ikke tegnet så mye av dette enda... ;) Jeg legger ved noen bilder så dere kan se hva jeg har fått utrettet så langt!

Denne tegnet jeg i går

Denne tegnet jeg også i går på skolen

Denne tegnet jeg i stad. Forholdet mellom hode og kropp ble ganske miss, da!

Jeg har faktisk tegnet enda flere enn disse, men de er litt overalt. Har ikke helt styring på dem... Tror de ligger et sted i sekken i en eller annen skrivebok!

Nå får jeg få i meg litt mat og lese videre i samfunnsfag!
Have a nice evening, peeps!

Vi skrives.
- Linnie

Tankefullt

I dag er det mandag, og en ny uke med nye valg og nye muligheter er i gang. Uketallet er 7, og vinterferien kommer allerede i neste uke! Tiden går fort, og før vi vet ordet av det er skoleåret over, og jeg blir avgangselev på vgs.

Jeg sitter her og tenker på... Hva er det som er meningen med livet mitt? Er det å få inn best mulig karakterer? Er det å gjøre best mulig prestasjoner på idrettsarenaen? Være den mest populære i vennegjengen - om det innebærer å drite i skolen (unnskyld uttrykket), drikke seg full hver helg og feste, og bare følge flokken...?

Hva er egentlig meningen med livet? Er det å skaffe seg best mulig arbeid for å tjene inn penger til livets opphold? Stifte en familie, få barn og drive generasjonen videre? Er det fremdeles å være den mest populære i vennekretsen og å vise best de mulige prestasjonene (enten om det er yrkesmessig, idrettsmessig eller hobbymessig)?

Tror du på skjebnen? At alt som skjer er ment til å skje. Alt det vi foretar oss, er det allerede planlagt at vi skulle gjøre, og alt det vi kommer til å gjøre i fremtiden, er også allerede bestemt på forhånd - lenge før du selv vet det! Jeg ser for meg at skjebnen er en slags bok. Der hvor verdenshistorien er skrevet ned fra den dagen den første blomsten kom til verden, til den dagen alt er øde. Jeg sier ikke at jeg tror på skjebnen med dette, men om den hadde eksistert, er dette altså min oppfatning av hvordan den er.

Hvorfor sitter jeg her og undrer meg over alt dette? Om det finnes et perfekt liv? Om det finnes noe som heter "soulmates"? Eller om det er et liv etter døden? Finnes det et univers som lever parallellt med vårt? Var det bestemt på forhånd at nettopp du skulle komme over denne siden og lese det jeg har skrevet? Er det meningen at jeg skulle sitte her og undre meg over alt dette, når jeg egentlig hadde hatt mye mer bruk for å gjøre lekser?


*


Til tross for at jeg har noen foreldre som er skeptikere (de skal alltid finne den eneste naturlige årsaken til det som skjer, og de har på en måte vanskelig for å tro på noe uten at de faktisk kan se det, eller få fysisk kontakt med det), er jeg selv en kristen person. Det er ikke alt jeg forstår av det som står skrevet i bibelen, men jeg er kristen, og trives med det. I fjor, da jeg var leder på konfirmantleir med Runar, ble vi lederne satt i midten av alle konfirmantene en morgensamling til spørrerunden. Her spurte konfirmantene oss om hvorfor vi var kristne, og hvorfor vi ba til Gud. Samtlige av lederne påpekte det fakta at det gir oss en trygghet å tro. Det å ha følelsen av å ha en makt, en kraft som er mye større enn oss selv, som passer på oss, og vil oss noe godt, er så betryggende. Grunnen til at jeg ber, er at det er i bønnene jeg kan være helt ærlig over hvordan jeg har det. Det er mange som har lett for å skjule sine sanne gleder eller sorger ved å vifte det vekk, eller få det for seg at det ikke er så stort som det kanskje er. I bønnene kan du være helt og holdent deg selv uten å måtte tenke på konsekvenser for hva Han måtte tenke om deg. Det er faktisk ganske digg.

Jeg har bare stilt en haug med spørsmål nå. Finnes det egentlig svar til disse spørsmålene? Er det slik at det finnes et ultimat orakel av noe slag som kan svare på dette?

En konklusjon jeg kan gi er å leve i nuet (nået, om du vil). Hver dag er en gave; gled deg, se verden gjennom et barns øye, og for all del lek. Aldri bli så voksen at du glemmer hvordan du kan ha det moro (hvor moro btw ikke alltid blir definert med fest, røyking og alkohol). De mest suksessrike er ikke de som har meste og beste av alt, men de som greier å gjøre det beste ut fra det de faktisk har!

Vi skrives.
- Linnie

Hey!

Nå gikk det nesten en uke før jeg fikk satt meg ned og skrive et nytt innlegg. Jeg beklager så meget til dere som sjekker jevnlig.

Dere husker kanskje at jeg nevnte at forrige uke skulle bli chill? Vel, det stemte nok ikke helt. På torsdag hadde jeg barneskolepraksis i en 7. klasse gymtime og på fredag hadde vi en franskprøve med gloser, verb og diktat. Både barneskolepraksisen og prøva gikk bra! :) Til neste uke er det innlevering av nynorsk stil, franskstil og historieprosjekt samt en samfunnsfagprøve siste time før ferie. Ble akkurat ferdig med fransken, så er ett skritt nærmere mål! :)

Nå vil jeg fortelle litt om hva som har skjedd siden sist.

Anabel og jeg hadde vår første overnattingsgjest på hybelen denne uka! Lærke overnattet fra tirsdag til onsdag, og det var kjempekoselig! :)

Skulle på min første trening med Modum på mange uker torsdag kveld (har jo hatt beinhinnebetennelse). Anabel og jeg dro hjem etter skolen og kom oss på kunstgressbanen da klokka var litt over 20. Det var ikke en kjeft å se! Vi stakk inn til det gamle klubbhuset hvor det visstnok var et møte av et slag, og de fortalte oss at treninga mest sannsynlig var blitt avlyst på grunn av kulden. What?? Jeg kan ikke beskrive skuffelsen vi stod igjen med. Vi orket ikke tanken på å ha dratt hit uten nytte, så Anabel og jeg ble enige om å heller jogge oss en tur i Vikersund (- med fotballsko!!). Gikk ganske greit, til jeg helt plutselig begynte å fossblø neseblod. Vi stakk inn der mamma hadde korøvelse, og da det omsider stoppet, prøvde vi oss ut igjen. Etter en stund fikk Anabel vondt i kneet, så vi gikk tilbake til menighetssenteret, der mamma var, til vi dro hjem. Vi var begge ganske misfornøyde med hva vi hadde fått utrettet denne kvelden da vi kom hjem og måtte lese til franskprøva.

På fredag (i går), var vi på gospeløvelse igjen! Det var kjempekoselig :) Dirigentene spurte Anabel og meg om vi ville synge solo sammen på sangen "Man In The Mirror" av Michael Jackson, noe vi takket ja til! Øvde litt på den på øvelsen. Det var utrolig digg å synge med gospelen igjen! Jeg får alltid en herlig følelse når jeg er der! :)

I natt har jeg opplevd noe jeg ikke har gjort før, selv om det bare høres helt sprøtt ut. Jeg drømte noe jeg fant ufattelig trist, og som føltes så virkelig at da jeg våknet, trodde jeg det hadde hendt på alvor, så jeg endte med å ligge i senga mi og gråte. Det var helt merkelig, men jeg skjønte til slutt at det hadde vært en drøm, og jeg sovnet igjen. Opplevelsen føltes helt absurd, og jeg håper jeg slipper det en gang til...

Nå sitter jeg i stua. Pappa sitter og ser på OL som er på vår 42" flatskjerm, Anabel og Simba (den ene katten vår) sitter i den andre sofaen og mamma er på korøvelse og øver til deres "The Beatles-konsert" som er den 13. mars.

Nei, jeg får komme meg av gårde! Ønsker dere alle sammen en fantastisk kveld! :)

Vi skrives!
- Linnie

Chiller'n

Det er søndag kveld, og jeg sitter og slapper av i senga. Skal om noen få minutter legge meg :)

Så ja, nå er jeg tilbake på hybelen. Anabel og jeg trente i litt over to timer på Elixia tidligere denne kvelden. Jeg sykla i en time, og drev på ellipse-maskinen den andre timen. Det var pain da jeg drev på, men duu så herlig det er etterpå! :) Tiden sneglet seg av gårde mens jeg holdt på! Jeg sykla først i en halvtime, deretter tok jeg ellipsen i en time i strekk, før jeg avsluttet med 30 min sykling igjen. Jeg var helt kake i beina da jeg var ferdig! :P

Anabel og jeg tok buss til Hønefoss i dag. Mamma og pappa kom opp med en kommode i dag, og da var det ikke plass til oss i baksetet... Etter en liten stund dro vi på en café som er rett ved sykehuset. Der spiste jeg kyllingsalat (utrolig mektig, og fantastisk god!)!

Bruker ny telefon (igjen!) - denne gangen Sony Ericsson - så jeg kan endelig legge inn noen selvtatte bilder igjen! :D haha...

 

Nei, nå stikker jeg faktisk og legger meg! :) Klokka er litt over 22 ;D Deilig, da ;)

 

Vi snakkes! God natt :)

- Linnie

Home SWEET home!

Det er lørdag "morgen", og jeg sitter hjemme på den stasjonære dataen vår. Klokka er 11.48, og jeg har stått opp etter å ha sovet litt under 12 timer i natt.

Jeg er lei for at jeg skriver så lite om dagen. Forrige uke var ikke en bra uke for meg. Hadde så å si vondt i hodet og magen fra mandagen, og på fredagen slo jeg til med kvalme også. Jeg trodde dette skulle gi seg etter fredagens matteprøve som jeg så lenge hadde gruet meg til, men det gjorde det altså ikke. Hodet fortsatte og verke, og jeg orket ikke så mye. Da Anabel og jeg kom tilbake på hybelen i går, etter å ha vært en tur i Ringerikshallen (3 IDA arrangerte Ringeriksnatten - fotballcup - der), var begge så slitne at vi bare la oss i hver vår sofa og slappet av. Ryddinga begynte vi også etter hvert på, men vi sparte støvsuginga og vasking av badet til søndagen (i morgen).

Da klokka ble 19:55, tok vi en godt forsinket buss fra Hønefoss sentrum til Vikersund. Siden Anabel og jeg har flyttet på hybel, er det så sjelden jeg tar slike "lange" bussturer, og jeg ble, i dag som forrige fredag og forrige fredag etter der, bil(buss)syk. En syk pipelyd som durte inni bussen forsterket bare hodepinen og kvalmen, og gjorde at jeg ikke fikk sove før etter at vi passert Tyristrand.

Noen minutter senere våknet jeg i Vikersund av at bussjåføreren sa at alle måtte ut i høytaleren. Anabel og jeg (og Fartein som visstnok hadde gått på bussen mens jeg sov) tasset av gårde til menighetssenteret der det var gospeløvelse. Da vi kom inn, var det helt stille, og nesten ikke en kjeft å se. Steffen møtte meg i døra, og fortalte meg at det var pause nå. Naturligvis!

Hodepinen verket og kvalmen var der fremdeles, så jeg la meg i sofaen for å hvile hodet. Jeg lå ikke der lenge, før ungdommene kom tilbake mot slutten av pausen. Støynivået steg fra helt rolig og stille, til høylydt med prating. Omsider skulle de begynne og synge igjen. Jeg hadde utrolig lyst til å være med, men orket ikke. Steffen satt nå i sofaen sammen med meg, og jeg satt lent mot ham og hvilte hodet. Gospelen drev og lærte en ny sang nå "Show Must Go On"... Da klokka nærmet seg 22, begynte de å synge "gamle" sanger, og jeg klarte ikke å stå mot fristelsen av å være med. Jeg reiste meg og sang det som var igjen av øvelsen, til tross for hodepinen.

Anabel kjørte hjem, og jeg sovnet på den 12 kilometer lange bilturen. Da jeg kom inn døren og kunngjorde at jeg var sliten og hadde vondt i hodet, tilbød mamma seg å gi meg hodemassasje. Selv om det var godt, var hodepinen der fremdeles, og det endte med at jeg tok to pin-x før jeg gikk ned og la meg. Jeg sovnet nesten med en gang hodet traff puta, og sov bedre enn på lenge.

I dag da jeg våknet, merket jeg at jeg var i mye bedre form! Anabel sa til meg i stad at hun syntes det var koselig å se meg i så godt humør igjen! :) Etterpå skal Anabel og jeg gå oss en tur ute, og få i oss litt frisk luft. Etter det skal jeg ta en god dusj før jeg så smått tar og gjør noe lekser. Skal bli forfriskende og godt! I kveld har Anabel og jeg planlagt å ha en filmkveld med Iselin - det gleder jeg meg til! Ahh, det er virkelig godt å være hjemme!

Nei, jeg får komme meg av gårde!
Vi skrives :)

- Linnie

Merkelig tvillingfølelse

På søndag skjedde det noe som jeg fant høyst merkelig. Det var kanskje ikke en såå big deal, men det var spesielt!

På ettermiddagen satt jeg og jobbet med idrett&samfunn-prosjektet som skulle være ferdig til mandag. Plutselig spør Anabel mamma og pappa om en av dem kunne kjøre henne til Vikersund siden hun måtte hente en bok til hennes prosjektbesvarelse. Mamma skulle ta henne med ut. Jeg tenkte ikke så mye over dette da det skjedde, så jeg bare satt der og jobbet videre.

En liten stund etter at de hadde dratt, fikk jeg en merkelig følelse! Denne følelsen var noe jeg ikke hadde hatt før, men jeg merket med én gang at det var en tvillingfølelse. Det går ikke an å beskrive den helt, men den var ikke så sterk. Jeg husker jeg tenkte Jøss, tenk om det fakstisk har skjedd noe med Anabel nå! da jeg fikk den. Følelsen holdt seg der noen minutter til den forsvant, og jeg bare fortsatte med prosjektet.

Omsider kom mamma og Anabel inn døra, og det gikk plutselig opp for meg at de hadde vært borte ganske lenge til at de bare skulle hente en bok... De kom inn og fortalte at de hadde kjørt ut. Det var ikke noe alvorlig, men Anabel hadde visst kjørt litt utenfor veien fordi veien var brøytet litt bredere enn den var. Jeg tror ikke jeg kom at jeg hadde hatt den tvillingfølelsen før noen timer senere... Mamma fant det veldig interessant at jeg hadde opplevd en slik følelse da det faktisk skjedde "noe" med Anabel.

Tenk om Anabel og jeg er "sort of connected". Jeg mener... Klart vi er det, vi er jo tross alt eneggede tvillinger - vi var en gang én person! Jeg fortalte dere jo at denne følelsen ikke var så sterk denne dagen. Kan jo hende det er fordi det ikke skjedde noe alvorlig med henne..? Det har seg faktisk slik at når Anabel og jeg ikke er sammen, merker jeg ofte at "det er noe som mangler"... Det er igjen veldig vanskelig å kunne beskrive denne følelsen, men det er noe... Rart er det i hvert fall!

Nei, nå får jeg komme meg av gårde! Ha en fin dag :)

Forresten! Hvis dere har tid, kom jeg over denne siden jeg fant veldig interessant om tvillinger! Les den her

Vi skrives!
- Linnie