Det er lørdag "morgen", og jeg sitter hjemme på den stasjonære dataen vår. Klokka er 11.48, og jeg har stått opp etter å ha sovet litt under 12 timer i natt.
Jeg er lei for at jeg skriver så lite om dagen. Forrige uke var ikke en bra uke for meg. Hadde så å si vondt i hodet og magen fra mandagen, og på fredagen slo jeg til med kvalme også. Jeg trodde dette skulle gi seg etter fredagens matteprøve som jeg så lenge hadde gruet meg til, men det gjorde det altså ikke. Hodet fortsatte og verke, og jeg orket ikke så mye. Da Anabel og jeg kom tilbake på hybelen i går, etter å ha vært en tur i Ringerikshallen (3 IDA arrangerte Ringeriksnatten - fotballcup - der), var begge så slitne at vi bare la oss i hver vår sofa og slappet av. Ryddinga begynte vi også etter hvert på, men vi sparte støvsuginga og vasking av badet til søndagen (i morgen).
Da klokka ble 19:55, tok vi en godt forsinket buss fra Hønefoss sentrum til Vikersund. Siden Anabel og jeg har flyttet på hybel, er det så sjelden jeg tar slike "lange" bussturer, og jeg ble, i dag som forrige fredag og forrige fredag etter der, bil(buss)syk. En syk pipelyd som durte inni bussen forsterket bare hodepinen og kvalmen, og gjorde at jeg ikke fikk sove før etter at vi passert Tyristrand.
Noen minutter senere våknet jeg i Vikersund av at bussjåføreren sa at alle måtte ut i høytaleren. Anabel og jeg (og Fartein som visstnok hadde gått på bussen mens jeg sov) tasset av gårde til menighetssenteret der det var gospeløvelse. Da vi kom inn, var det helt stille, og nesten ikke en kjeft å se. Steffen møtte meg i døra, og fortalte meg at det var pause nå. Naturligvis!
Hodepinen verket og kvalmen var der fremdeles, så jeg la meg i sofaen for å hvile hodet. Jeg lå ikke der lenge, før ungdommene kom tilbake mot slutten av pausen. Støynivået steg fra helt rolig og stille, til høylydt med prating. Omsider skulle de begynne og synge igjen. Jeg hadde utrolig lyst til å være med, men orket ikke. Steffen satt nå i sofaen sammen med meg, og jeg satt lent mot ham og hvilte hodet. Gospelen drev og lærte en ny sang nå "Show Must Go On"... Da klokka nærmet seg 22, begynte de å synge "gamle" sanger, og jeg klarte ikke å stå mot fristelsen av å være med. Jeg reiste meg og sang det som var igjen av øvelsen, til tross for hodepinen.
Anabel kjørte hjem, og jeg sovnet på den 12 kilometer lange bilturen. Da jeg kom inn døren og kunngjorde at jeg var sliten og hadde vondt i hodet, tilbød mamma seg å gi meg hodemassasje. Selv om det var godt, var hodepinen der fremdeles, og det endte med at jeg tok to pin-x før jeg gikk ned og la meg. Jeg sovnet nesten med en gang hodet traff puta, og sov bedre enn på lenge.
I dag da jeg våknet, merket jeg at jeg var i mye bedre form! Anabel sa til meg i stad at hun syntes det var koselig å se meg i så godt humør igjen! :) Etterpå skal Anabel og jeg gå oss en tur ute, og få i oss litt frisk luft. Etter det skal jeg ta en god dusj før jeg så smått tar og gjør noe lekser. Skal bli forfriskende og godt! I kveld har Anabel og jeg planlagt å ha en filmkveld med Iselin - det gleder jeg meg til! Ahh, det er virkelig godt å være hjemme!
Nei, jeg får komme meg av gårde!
Vi skrives :)
- Linnie
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar