Astmadritt

Du har kanskje hørt om astma? Det er en kronisk sykdom der luftveiene ned til lungene blir trange og det blir vanskelig å puste. Det kommer ikke nok luft ned til lungeblærene. Under astmaanfall har jeg opplevd anstrengelser med pusten, gjentatte ganger med hosting og tungpusting. De jeg kommer på nåi hvert fall. Som følge av anfallet hender det at jeg også får brekninger. Sistnevnte er ikke ofte, men det har da hendt et par ganger i år allerede.

Nå sitter jeg hjemme og spiser middag. Snart ferdig med å spise, og skal deretter gå rett over til hybelrengjøringa og deretter lekser (lesing til morgendagens samfunnsfagprøve + matte). Anabel og jeg tok noe lettvindt i dag, pizza, siden vi har så mye som skal gjøres. Klokka er litt over halv fem, og vi har allerede rukket å lage middag (og begynt på spisinga!), støvsuge gang (i 2. etasjen) og bad, vaske badet (vask, do og speil). Hvis jeg hadde bodd hjemme, hadde jeg ikke vært hjemme enda engang! Det er ufattelig hvor mye tid vi sparer ved å bo her! :)

Anyway... Etter en bra samfunnsfagøkt på starten av dagen hvor vi gjennomgikk morgendagens prøvestoff, skulle jeg spille fotball med toppidretten. Traska nedover med noen gutter som var oppslukt av et iPod-spill som handla om å fly, av et eller annet slag. Spenstig... I motsetning til på tirsdag, hadde jeg i dag fått med meg fotballsko og knestøtte (var en kort tur hjemom på tirsdag for å hente!) og jeg så fram til den siste fotballøkta på skolen før vinterferie.

Jeg merket allerede i oppvarminga at jeg ble tungpustet, men ikke så mye at jeg tenkte spesielt over det. Det var ikke før vi begynte med spill og teknikk jeg virkelig skulle kjenne at astmaen tok til. Det var fælt, men jeg prøvde å holde det oppe, selv om kommentarer fra medspillere som "Følg spiller Analin!", "bevegelse", "Du må følge spiller, Analin!!" og "Kom igjen nå!" ikke hjalp noe særlig. Jeg er redd de tror at jeg ikke gidder å løpe. Faktisk så har jeg ikke pust til det. Det frustrerer både meg og ikke minst de andre på laget. Vel, jeg skjønner dem jo! Det er jo ikke riktig at de må gjøre mye av løpinga mens jeg ikke gjør det, men noen ganger føler jeg virkelig bare for å legge meg ned for å få igjen pusten! Det er virkelig fælt.

Jeg hater å ha astma og føler den faktisk har vært spesielt sterk denne vinteren! Jeg har hørt om folk som har vokst astmaen av seg. Jeg har hatt astmaen siden jeg var liten, og venter fremdeles i spenning på om den vil forsvinne.

Nei, nå får jeg lese til prøva!
Vi skrives.

- Linnie :)