Årets første sykkeltur! (utendørs)

Jeg må først beklage at det er lenge siden jeg har skrevet noe. Men det har ikke skjedd noe stort som fyller mye mer enn et lite avsnitt de siste dagene.

Anabel og jeg hadde egentlig planlagt å dra til Hønefoss for å trene, men lot det være. Delvis på grunn av mangel på busstilbud og delvis på grunn av at jeg hadde halvveis avtalt med Annis å gå på ski i dag - noe som ikke ble noe av. Jeg ville veldig gjerne få til en treningsøkt i dag, så Anabel og jeg avtalte å ta en sykkeltur ute i dag siden det har vært så fint vær! Dette må nesten ha vært den eneste dagen denne uka med oppholdsvær hvor sola også har stukket fram! :)

Etter noen små hindringer, kom vi oss endelig av gårde. Vi hadde tatt på oss refleksvest slik at vi ville være synlige for andre trafikanter, selv om det nesten aldri er biler her på den strekningen hvor vi bor (sånn er det å bo på landet!). Det sier noe; at da jeg en gang satt på med naboen til Vikersund og det var fire biler etter hverandre, kommenterte hun at "Jøss, dette er reine rushtrafikken!".

Anyway, vi kom oss av gårde, og jeg merket fort at pusten ble vond. Allerede etter noen få hundre meter var pusten helt ute av drift. Jeg startet med å sykle bak Anabel, men hun dro bare fra meg, så jeg ba om å kjøre først slik at jeg kunne holde farta. Det var virkelig ikke slik at jeg var sliten i beina, det var bare slik at jeg kjente nesten at det tettet seg i lungene - det kom ikke nok luft! Jeg pustet og peste, og med Anabel bak meg som hadde begynt å synge, var det ikke lett å holde motivasjonen oppe! Da vi kom til den 'beryktede' bakken, holdt jeg bare én tanke i hodet "Hold deg oppe!". Med blodsmak i munnen, vondt i brystet når jeg pustet inn og med pesing som kunne ligna en hest kom jeg meg omsider på toppen. Anabel prøvde å holde en kort samtale med meg i bakken, men jeg klarte bare å svare "vent... til... vi... er... på... toppen!".

Vel tilbake satte vi syklene ved garasjen. Jeg kjente hjertet hamre hardt i brystet, og at jeg, litt etter litt, kunne puste vanlig uten smerte i brystet. Jeg hater denne astmaen! Det er virkelig en sann plage.

Vi syklet i ca 35 min, og jeg avsluttet treningsøkta med litt styrketrening hjemme. Nå er det kveld (egentlig overgang til natt). Jeg sitter på dataen, som jeg har gjort en del ganger denne ferien. Har tatt prøvetesten til teorien mange ganger i dag uten å stryke én gang, og sist gang jeg tok den klarte jeg de 45 spørsmålene med kun én feil! Målet mitt er å klare 5 ganger uten noen feil - noe jeg skal klare! Har betalt for full tilgang i 10 dager (fra 2. april), så har fremdeles noen dager igjen å klare målet mitt på! ;)

Æsj, jeg har ikke lyst til å legge meg. Har hatt noen mareritt de siste dagene, som jeg ikke syntes har vært veldig morsomt... Men jeg må begynne å komme meg tilbake i skoledøgnrytmen nå!

Vi skrives :)
- Linnie