Nynorsk

Anabel og jeg løp som vanlig til bussen denne morgenen, og vi rakk den akkurat. Da vi kom fram på skolen, gikk vi til klasserommet. Det var låst så vi satt oss utenfor og ventet sammen med Petter i klassen. Tiden gikk, og det var ingen andre enn elever fra andre klasser som fylte opp gangen, og vi begynte å bli veldig usikre på om det faktisk var her vi skulle møte. Læreren kom, og det viste seg at vi skulle sitte på rom S229! Heldigvis er ikke det så langt unna, så vi brukte ikke lang tid bort ;)

I dag hadde vi altså to-økters skriving i nynorsk. Jeg syns oppgavene var relativt greie, og hadde egentlig på forhånd bestemt meg for at jeg skulle skrive et essay. Jeg har skrevet aller mest essay dette året og det er nok denne sjangeren jeg tror jeg mestrer best.

Da jeg så at essayoppgaven var "Skriv et essay om våren", tenkte jeg at det skulle da gå bra... Jeg laget meg først et lite tankekart hvor jeg skrev ned alle assosiasjonene (altså alt som falt meg inn) jeg fikk ved å tenke på våren. Deretter begynte jeg på selve skrivinga. Jeg satt og skrev og strukterte teksten med innledning og hoveddel fram til klokka ble litt før 10. Da møtte plutselig mine kreative evner til å skrive en vegg. Jeg var blank, og manglet 200 ord for at teksten skulle bli lang nok. Jeg satt og tenkte og tenkte, men det kom ingenting. Minuttene gikk og det ble færre og færre elever i klasserommet, og jeg bladde desperat opp i norskboka på tilfeldige sider for å finne anything som kunne relateres til "våren", uten noe hell. Jeg ga plutselig litt opp og begynte å lese en helt irrelevant tekst i boka om ei jente som skrev en dagbokstekst, eller noe...

Da det var gått over en halvtime uten noe framgang og kun under én time igjen til innlevering, tvang jeg meg tilbake til essayet. Jeg fant meg selv litt redd for ikke å klare å skrive nok allikevel! Jeg bestemte meg for å skrive enda en anekdote om noe annet enn det jeg allerede hadde skrevet om. Det ble en liten historie fra en fransktime på ungdomsskolen, hvis jeg husker riktig. Da fingrene omsider kom i gang, klarte jeg å opprettholde tempoet, og jeg leverte to minutter før tiden var ute med nesten 100 ord mer enn kravet. Jeg er fornøyd!

Fikk forresten igjen Idrett&Samfunn-prosjektet vi hadde for leenge siden i dag! Der jeg skrev om historien til mitt eget fotballag (11 sider) samt en framføring (som telte mest), og jeg ble veldig fornøyd med resultatet her også :)

Men nå er det sent! Dette har vært en god dag! :) Iselin har kommet bort nå for å overnatte!
Vi skrives.

- Linnie