Mandag morgen var dagen kommet for skolens avreise på utflukt til Orreneset. En god gjeng på omtrent 50 stk bestående av elever, lærere og stipper syklet av gårde. Distansen var 55 km og tre ferger som vi skulle ta. Turen opp gikk veldig bra! Jeg syklet mye sammen med Andrea som jeg fant ut syklet i sånn noenlunde samme tempo som meg :)
På fergene satt vi sammen med Clarice og Signe, og jeg koste meg veldig i deres lag (noe jeg sikkert har poengtert ganske mange ganger i tidligere innlegg :)
Sykkelturen gikk veldig bra. Men jeg kan ikke unngå å nevne de siste kilometerne på turen som var brattere enn de bakkene vi hadde hatt tidligere på turen. Jeg kjente det ble tyngre, men jeg hadde hørt så mye fælt om dem fra før at forventningene nesten var verre enn det bakkene skulle vise seg å være :)
Da vi kom fram med vondt i skuldrene og rumpa, tok jeg meg en god dusj, og seriøst, en dusj har ikke vært så føltes så herlig som det den gjorde på lenge! Det føltes så utrolig fantastisk :) Uansett, det var tid for mat, og vi stakk opp i hovedhytta. Etter middag hadde vi lesetid (ja, faktisk!), så vi slang oss ned på gulvet, på madrasser, i stoler eller i sofaen med hver vår bok/blad og leste i en times tid. Jeg syntes dette var utrolig koselig! Jeg hadde tatt med boka "Skorpionens Hus" som handler om en klonet gutt mange år framover fra vår tid.

Jeg leste den for noen år siden og da syntes jeg den var helt fantastisk, så jeg bestemte meg for å lese den igjen nå. Jeg likte veldig godt denne timen med lesing :) På kvelden ble jeg spurt om å være med på å spille Ligretto. Jeg var egentlig ganske trøtt og sliten etter en lang dag, men bestemte meg for å bli med - og GJETT om det var moro?! Det spillet falt virkelig i smak hos meg, og jeg var da ikke så verst heller til at det var første gang? :)

Jeg klarte å vinne, og plutselig var jeg så giret at det å legge seg nesten ikke virket som et alternativ. Men det var ikke bare et alternativ - det var det eneste alternativet. Klokka var snart ett på natta, og vi skulle opp tidlig dagen etter.
Dag to hadde vi samarbeidsaktiviteter på Orreneset! Vi skulle gå inn i basisgruppene våre og utføre oppgaver på forskjellige poster som testet vår evne til å kunne samarbeide, stole på hverandre og kommunisere. Det var utrolig spennende og morsomt! Vi gikk ikke til topps her, men jeg syns vi klarte oss veldig bra :) Det begynt etter hvert å regne, og alt ble vått. Resten av dagen brukte vi på å lese (nok en herlig lesetime!), spise, spille ligretto, prate, ha sjøslag ute ved vannet(!!) og bare ha det helt fantastisk sammen!
Neste dag var det tid for fjelltur! Jeg sier bare FOR EN FANTASTISK NATUR! Jeg snakket ikke om noe annet enn det på den turen - til andres fornøyelse. Vel, kanskje ikke fornøyelse, men de syntes at det var morsomt at jeg ikke klarte å la vær å utbryte hvor utrolig fantastisk jeg syns utsikten var, og hvor henrykt jeg var. Det var ei som også ville prøve å fange meg på film. Artig! Jeg bare slenger inn noen bilder fra turen!


Martin :)

Andrea og Martin :)

Eivind, Signe og Mari :)
Fantastisk!


Vi prøvde å gå på en lang rekke :)

Meg og Emily :)

Ingunn og Emily :) Her er vi framme hvor noen valgte å snu å gå ned - meg inkludert.

Mari og Clarice og ...

Andrea :)
- jentene jeg gikk ned fra fjellet sammen med! Utrolig herlige jenter alle sammen! :D

Fantastisk natur! Jeg ble helt bergtatt

Meg og Clarice

Mari, meg og Clarice på vei ned

Altså, dette er jo bare helt fantastisk!!
Etter at vi hadde tatt bildet rett ovenfor begynte den bratte delen av nedturen - på steiner!


Men det var heldigvis lagt store steiner nedover som trapper som vi brukte både på vei opp og på vei ned. Kom godt med! Det var nesten så bratt at jeg syntes det var skummelt å gå ned - spesielt med et litt dårlig kne.

Vel nede! :)
Denne kvelden var det "rotekte norsk bjørkekveld" på programmet! Vi var alle blitt utfordret til å ta med noe "typisk norsk" til å ha på seg eller ha som type utstyr. Jeg hadde med meg en ullgenser og ullsokker som mamma har strikket, jeg brukte en rød/oransje lue som jeg lånte av Martin (dere kunne se den på noen av bildene ovenfor) og staven jeg brukte på vei ned fra fjellet som jeg lånte av Øyvin. Det var mange ullgensere å se, men også russegensere (det var ei jente med hele russeoutfiten!) og melkesjokolade og kvikk lunsj. Lærerne kom iført bunad og kjørte et fantastisk show for oss. Jeg digget hele opplegget! :D

Clarice

Vi ble underholdt med herlig musikk av Øyvin og Ingfrid.

Vi spiste rømmegrøt, og her er Gunvor lykkelig over å ha spist opp sin porsjon!

Andreeea med nisselue!
Dagen ble avsluttet ved bålet nede ved vannet! Fy søren så utrolig koselig det var! Gitarspilling, allsang, ord for kvelden og skikkelig kos rundt bålet. Slike øyeblikk er virkelig sånne øyeblikk du aldri vil glemme :)
Dagen etter var det tid for hjemreise. Jeg kjente kneet var vondt etter gårsdagens fjelltur, og jeg visste allerede da at jeg ikke ville klare å sykle hele de 55 km hjem. Jeg hater virkelig å si fra til lærere at jeg er skada og ikke klarer å gjøre det vi skal gjøre, men jeg måtte jo. Hun sa jeg kunne begynne, og heller sitte på i følgebilen hvis det ble for ille. Som sagt, så gjort. Det gikk omtrent to mil før jeg måtte gi meg. Det var da jeg måtte tråkke jeg kjente at jeg ikke klarte det. Og den første strekningen gikk for det meste nedover, så jeg tråkket ikke noe særlig da. Satt på i følgebilen sammen med Eivind og Karin Lise. Det var jo utrolig hyggelig det og, da :)
Nå sitter jeg på rommet mitt, dagen etter hjemkomsten. Jeg sitter igjen med minner og erfaringer jeg vil ta med meg videre. Gode minner sammen med noen herlige venner jeg allerede har blitt veldig glad i, latter spøk og moro i et miljø hvor jeg føler meg akseptert og "godkjent" for den jeg er og opplevelser som både styrker og forbedrer meg som person.
Tusen takk SUFH, for en helt fantastisk tur! Jeg føler meg så priviligert, så ufattelig heldig og så utrolig velsignet som får sjansen til å oppleve alt det jeg gjør. Ja, det er egentlig ganske utrolig!
Peace out :)
- Linnie
Hei snuppa. Det høres så bra ut på skolen. Dette var lurt at du gjorde. Etter 3 slitsomme år så var nok dette det du trengte. Flotte bilder du har lagt ut. Det er jo veldig vakker natur der, som du sier. Ha det fortsatt bra. Klemmer fra mamma og pappa. Gla'i deg.
SvarSlettJa, jeg stortrives virkelig her!
SvarSlettTusen takk! Glad i dere også :)
Stor klem!