DIXIT!

På lørdagsseminaret på skolen i dag var temaet brettspill. Ærlig talt hadde jeg virkelig ingen store forventninger til det, siden jeg ikke er så altfor glad i slike spill. Hjemme har både Anabel og jeg ufattelig konkurranseinnstinkt, og det blir så altfor ofte dårlig stemning.

Tre menn kom på besøk på skolen vår for å snakke om deres store hobby. De poengterte tydelig at de ikke var "nerder", men at dette var den ene gangen i måneden de kunne slappe helt av og komme litt vekk fra kone og barn. Med en powerpoint presenterte de en haug med brettspill for oss. Det var strategispill, krigsspill, samarbeidsspill og kortspill for å nevne noe. Det var egentlig faktisk veldig interessant og morsomt, og jeg må innrømme jeg fikk et nytt syn på brettspill etter dette seminaret.

Etter at de hadde holdt brettspillpresentasjonen for oss, fikk vi lov til å prøve ut spillene de hadde tatt med seg. Det var flere esker med brettspill hvor mange var nye og ukjente for de fleste av oss SUFH-elever. Jeg fant sammen med Andrea, Signe, Mari og Clarice, og vi fant spillet Dixit som vi ville prøve ut.

For et fantastisk morsomt spill! Herlighet, som vi lo og koste oss gjennom dette spillet :D Hver av oss var en kanin som skulle fortest mulig komme seg i mål på brettet. Én ting som er genialt med dette spillet er at jeg opplevde ikke at målet med spillet var å vinne og at det var dette som betydde mest (i enkelte brettspill er dét det eneste spillet handler om - å komme først i mål), men i dette spillet var selve spillet, og det som skjedde gjennom hele greia det som var helt fantastisk morsomt! :D

Hver av oss fem spillerdeltakerne skulle ha seks kort på hånda. Hvert kort i bunken har slike morsomme, søte og spennende bilder som du ser på bildet over. Én deltaker, den såkalte fortelleren, skal se på sine seks kort og komme på et ord, en setning, et uttrykk eller en tittel (osv.) som han/hun synes beskriver det kortet. For eksempel på bildet over: På kortet lengst til høyre kan kan vi se ei jente som spiller Cello. Da kan temaet være "musikk". Nå skal de andre deltakerne skal finne ett kort av sine seks de tenker kan assosieres med temaet "musikk", og de gir dette kortet til fortelleren. Fortelleren blander kortene og legger dem så ut på bordet og setter brikker med tall på hvert bilde. Nå skal alle de andre deltakerne prøve å finne ut hvilket kort som var fortelleren sitt! De skal "stemme" på ett av kortene som ble levert inn, og håpe på at det er det "opprinnelige" musikkortet. Fortelleren får tre poeng for hver person som stemmer på hans/hennes kort, samtidig som de som faktisk stemmer på fortelleren også får tre poeng. Dersom noen stemmer på det kortet du leverte inn til fortelleren får du ett poeng for hver stemme. Det som er sykt genialt er at dersom fortelleren har laget et for enkelt ord eller for presist til sitt bilde og får alle stemmene, vil han/hun ikke får noen poeng i det hele tatt, og alle de andre får ett poeng hver. Det er derfor viktig at fortelleren gir et tema som lett kan assosieres med bildet sitt, samtidig som at det ikke er for lukket slik at det er for tydelig at det er dette kortet som er hans/hennes!

Signe, Mari og Clarice :)

Meg og Andrea :D

Den første runden i spillet kom jeg på andre plass i et ganske så tett løp. Den andre runden kom jeg meg nesten aldri av gårde fra startstreken! Enten laget jeg et tema som var for lett å forstå at kortet var mitt ("Heroes", "Dagen Derpå"...), eller så klarte jeg aldri å stemme på de andres riktige kort, eller så var det ingen som stemte på kortet mitt. Haha, det var sykt hvordan de andre var halvveis i spillet mens jeg fremdeles loka på startstreken! :D Men det fortalte ingenting om hvor mye jeg koste meg og lo allikevel! Vi lo nesten mer i denne runden enn forrige, og det var heelt fantastisk!! Dette er nødt til å være ett av de beste brettspillene jeg har spilt, men jeg må også få si at jeg tror det har mye å si hvem jeg hadde spilt dette spillet med også :)

Beklager sent innlegg på bloggen, men jeg har egentlig hatt planer om å skrive om mitt besøk på folkehøgskolen til Anabel i Fredrikstad, men jeg har aldri kommet så langt. Kanskje det kommer senere.. :)

Jeg anbefaler alle på det sterkeste å prøve dette spillet ut - gjerne med noen du kjenner godt og har noen interne historier med! Det funka i hvert fall maksimalt hos oss ;)

Vi skrives!

- Linnie