Lektorfest!

Hei mine kjære og tålmodige lesere! :) Klokka nærmer seg midnatt denne søndagen og jeg sitter i senga mi og hører på chill musikk sånn før jeg tar kvelden.

I går kveld var det lektorfest på Ad Fontes på Universitetet! Det vil si at alle som går lektorutdanningen (enten det er i realfag, nordisk eller som meg; i fremmedspråk) kunne komme. Jeg gledet meg veldig til å se folk igjen (det er mange i lektor-i-fremmedspråkklassen min jeg ikke møter annet enn på fester) og å treffe og bli kjent med nye folk!

Kvelden startet med et jentevors hos Eldbjørg. Det var utrolig koselig :) I samlet tropp gikk vi til Ad Fontes da klokka nærmet seg 21. Det var en del der da vi kom, og jeg satt meg sammen med Eldbjørg hos en gjeng fra klassen. Resten av kvelden ble jeg sittende og prate med folka og bli bedre kjent med andre jeg ikke kjente så godt fra før, og det var så utrolig hyggelig! :)

Inga, Silje og meg på jentevors! Creds til Silje for dette bildet.

Andreas, en av gutta i klassen, ser jeg egentlig aldri utenom lektorfestene, så det var gøy å se ham igjen i går!  Vi pleier å stikke ut på byen sammen, og i går var ikke et unntak. Vi pleier å treffe kompisene hans og henge på Kvarteret. Vennene hans er veldig hyggelige, så jeg syns alltid det er koselig å henge med dem! Etter hvert ble klokka mye, og det var på tide å komme oss hjem. Andreas og Elyas fulgte meg, og det var realt! :)

I morges våknet jeg med hodepine og svimmel, og jeg holdt sengen så å si hele dagen. Først da klokka ble 18, begynte jeg å prøve å bevege meg. Mari, min herlige venninne, var utrolig snill med meg i dag, ved å stelle med meg der jeg lå helt utslått i senga. Det er helt sykt at jeg nesten ikke har spist noenting i dag! Det var først da klokka var rundt 20/21 jeg klarte å begynne på middagen Mari hadde laget til meg.

Nå må jeg ta kvelden. Legger ved sangen jeg hører på i dette sekund. Gåsehudmateriale, delux. God natt, og så ønsker jeg dere alle en fortreffelig uke :) Selv blir det eksamensskriving på meg fram til fredag!

Vi skrives :)

- Linnie

Første sykkeltur i Bergen!

Jeg kan jo late som at det var en dans på røde roser og at alt var helt perfekt da jeg første gang her i Bergen benyttet meg av sykkelen min som har stått og rustet ned i kjelleren helt siden september. Men det ville være å lyve - noe jeg ikke liker å gjøre - så jeg velger å fortelle hvordan jeg egentlig opplevde denne sykkelturen.

Etter skolen i går snakket jeg med en i klassen som fortalte meg at han syklet til skolen. Jeg har jo lenge hatt sykkel selv her i Bergen, men jeg har aldri tenkt ordentlig på å ta den i bruk. Det var tydeligvis denne samtalen jeg trengte for å sparke fra! :)

Akkurat da jeg åpnet døra til gangen i morges, hørte jeg noe fra stua. - Men det var ikke fra stua, det var fra vinduet i stua. Det hadde tydeligvis begynt å regne - nei, det høljet! Jeg gikk inn igjen og dro på meg regnbuksa, allværsjakka (min versjon av regnjakke) og gummistøvlene mine før jeg på ny prøvde å komme meg ut døra uten å bli møtt av hindringer. Jeg fant fram sykkelen i kjelleren, og da jeg begynte å ta på vei, var det naturligvis blitt opphold. Selv før jeg hadde kommet meg ned på hovedveien, var jeg glovarm av alt jeg hadde på meg - og jeg hadde enda ikke kommet til den grufulle monsterbakken! Vel, bakken kom, og formen min viste seg å være verre enn jeg hadde fryktet. Jeg holdt meg pesende på sykkelen, men jeg var totalt i melkesyremodus da jeg var nådde toppen! Haha..

Som planlagt kom jeg meg en stund tidligere på skolen. På sykkelen halverte jeg tiden, om ikke mer, i forhold til tiden jeg hadde brukt om jeg hadde tatt bena fatt. Men jeg var fremdeles sliten da jeg kom fram til skolen. Jeg kom meg ut av den hersens våtdrakta, satt meg på en benk i gangen utenfor klasserommet og bare ventet på at varmen og pulsen skulle gå ned. Seriøst, jeg er nødt til å være helt fullstendig ute av form!

Skolen var okei. Jeg føler dagene er så meningsløse nå. Jeg sitter bare på skolen og leser, og når jeg kommer hjem orker jeg ingenting annet enn å sløve. Dagene forsvinner hen, og plutselig er det en ny helg. Hvor blir dagene av?

"Slik går no daga'n herr i Bergen."
Vi skrives!

- Linnie

Lørdagskvelden min, da.

Heeyy, det er Saturday Night, peeps! Kvelden man kan gjøre byen utrygg og endelig slå seg løs uten tanke på skole og annet stress. Så, hva gjør jeg?

Jeg ligger i senga mi, i skrivende stund. Klokka har nærmer seg nærmer seg 23, og jeg begynner å bli klar for å ta kvelden. Sov nemlig litt dårlig i natt siden folka som bor i etasjene over her kom og gikk gjennom hele natten og holdt meg godt våken!

Min dag har ikke vært veldig spennende, egentlig. Startet dagen med å sitte på lesesalen på skolen (og jeg var ikke alene der, faktisk!) i mellom fire og fem timer. Jeg leste på fransk historie, men jeg merket at konsentrasjonen min avtok med tiden. Bare på håndskrifta mi kan man se betydelig forskjell fra de første sidene jeg skrev til de siste (jeg gjør notater for hånd - tenker meg at jeg lærer det bedre da).

Første siden min.

Dette er hardcore fransk historie! Nå har jeg kommet meg til regjeringstiden til Ludvig den 15. og 16. (på fransk: Louis XV og Louis XVI, for your information) på 1700-tallet. Se, så flink jeg var i starten med tydelig og lesbar skrift - til og med highlighter på overskriftene mine!

Dette er en av de siste sidene jeg skrev i dag. Haha, det er nesten latterlig! 

(må jo skrive at det kanskje ikke er så rart når jeg totalt skrev nesten 11 sider..)

Jeg tvang meg gjennom kapittelet før jeg endelig kunne ta turen hjem. Etter å ha tatt helgehandlingen sammen med Mari stakk jeg ut igjen for å jogge meg en tur. Det pleier å hjelpe med frisk luft for å samle tanker og få mer energi, men i dag virket alt skikkelig tungt! Jeg orket ikke den kontinuerlige jogginga, så jeg bestemte meg til slutt heller å kjøre harde intervaller. Det funket bedre!

I kveld stakk Mari ut på en klassefest, så jeg ble etterlatt i kollektivet. Jeg har egentlig hatt en ganske kjekk lørdagskveld, allikevel! Jeg har spilt gitar (har seriøst så vondt i fingrene på venstrehånden min (spiller på stålstrenger)), sett på Gossip Girl og spist masse godteri. Jess, det har ikke blitt mye godteri de siste lørdagene nå, så tenkte jeg skulle ta det igjen i kveld!

Jeg beklager igjen lite aktivitet her. Poenget er vel egentlig at det ikke skjer så mye disse dagene som er verdt å skrive om.. Men forresten så var jeg på kino i går! Helt spontant bestemte Mari og jeg oss for å se filmen "Pitch Perfect" - den var faktisk ganske kul, og sangene var rå! :)

Seriøst, jeg klarer ikke å la vær å gjespe nå, så jeg tar kvelden. Til i morgen har jeg spart ukas romvasking og enda mer lesing! Jeg håper dere får en fin helg videre.

Vi skrives.
- Linnie

Lange skoledager

God morgen! Klokka har nettopp strukket seg over 9 denne onsdagsmorgenen. Jeg sitter på rommet mitt, mett etter en god frokost og fremdeles iført pysjen. I dag har jeg ikke forelesning før klokka 16, men jeg er nødt til å komme meg av gårde god tid i forveien for å lese. Jeg har laget meg en niste på seks brødskiver, så det i tillegg til litt frukt, skal vel klare å holde meg gående i dag!

Beklager lite aktivitet her i det siste. Jeg har sittet mye på skolen, og når jeg har kommet hjem, har jeg vært så sliten at jeg ikke har orket stort mer enn å lage middag sammen med Mari før jeg tar helt pause. Jeg begynner å kjenne at eksamenstiden nærmer seg, begynner å kjenne at jeg langt fra er der jeg vil være med lesinga - nettopp derfor bruker jeg så mye tid på skolen om dagen. Hjemme her klarer jeg nemlig ikke å få gjort noe, og på Universitetsnettet kan jeg logge på en fransk ordbok online som er utrolig grei å bruke!

Siden skolen tar så mye tid og krefter, er det så mye jeg ikke orker å ta fatt på av andre ting når jeg kommer hjem. Trening, blogging, brevskriving, søknadsskriving til sommerjobber... Selv ikke gitarspilling har jeg hatt noe ekstra for, og det pleier jeg å bruke nettopp for å koble ut skole og andre ting! Som regel er jeg å finne i sofaen i stua, i senga mi (har hatt en tendens til å slenge meg nedpå noen minutter når jeg kommer hjem fra skolen eller senere på ettermiddagen/kvelden) eller på rommet til Mari.

Nå har jeg latt tiden gå fra meg, så jeg får nesten komme meg av gårde og gjøre noe produktivt av dagen. Jeg ønsker dere alle en fortreffelig dag, og en fin uke videre :)

Vi skrives!
- Linnie

Søndagsmorgen!

Oi, nå er det igjen en god stund siden sist jeg skrev her! Den historiestilen jeg skrev i forrige tok så utrolig mye tid at jeg var nødt til å bortprioritere blogginga. På fredag kunne jeg endelig levere, og resten av dagen var jeg helt utmattet! Seriøst, jeg lå på sofaen eller i senga fra da jeg kom hjem fra skolen til jeg kom hjem til jeg la meg om kvelden. "Det var jeg hadde denne dagen i dag, når jeg har levert oppgaven!" sa jeg til Mari, og hun svarte "Jeg tror det var på grunn av den oppgaven du er så utkjørt!".

Det er egentlig ikke så mye å meddele fra uka som var. Jeg tilbragte mye tid på skolen for å få med meg forelesninger og jobbe med oppgaven. Vi hadde jo egentlig fått denne historieoppgaven i påskeferien, men jeg begynte ikke på den før denne uka! På mandag satt jeg på biblioteket for finne stoff om temaet jeg hadde valgt; "Den franske revolusjonen" eller siden vi skulle skrive på fransk "La Révolution française". Jeg satt i flere (veldig effektive) timer på universitetsbiblioteket og leste på både powerpoint og Internett. Jeg fant temaet utrolig interessant! På tirsdag begynte skrivinga for fullt! Jeg satt i mange timer på lesesalen sammen med Ane og Birgitte. Det er  så fint å sitte der med dem, jeg liker det veldig godt :) Jeg fikk skrevet 600 ord, og følte meg godt i gang! Dagen etter, på onsdag, satt vi tre igjen mange timer på lesesalen. Jeg skrev videre, og klarte å lage rammen på oppgaven og gikk hjem med totalt 900 ord. På torsdag satt jeg heldigvis ikke så lenge. Jeg brukte denne dagen til å lese gjennom, få tilbakemelding av Ane og rette opp forskjellige setninger og skrive om ting som ble rart. På fredag leste jeg nok en gang gjennom og satte finpussen på stilen før jeg endelig leverte. Det var herlig!

Uansett, i dag er det søndag. Jeg må beklage veldig kjedelig tittel på innlegget, men kreativiteten min har tatt ferie for øyeblikket. Det regner i Bergen i dag, noe det ikke har gjort på lenge når jeg har vært her! Det er i grunn litt godt :) I går kveld var jeg på Peppes sammen med en god jentegjeng fra Universitetet for å feire 20-årsdagen til Silje! Det var koselig :) Jeg har ingen store planer i dag, annet enn å få unnagjort diverse småting og lese litt. På kvelden skal jeg se film og enda senere på kvelden skal jeg se den nye episoden av The Following" på TvNorge. Gleder meg :)

En annen ting. I går var det 13. april, og da var det nøyaktig seks år siden jeg hadde min første kneoperasjon. Jeg limer inn Facebookstatusen jeg skrev i går. Haha, det må være den lengste Facebookstatusen jeg har skrevet noensinne!

"Det er nøyaktig seks år siden jeg hadde min første kneoperasjon i dag. På den tiden trodde jeg allikevel at fotballen alltid skulle være en stor del av livet mitt. Selv om jeg fremdeles savner det, er jeg veldig glad for å kunne se tilbake på minnene fra treningene, kampene og cupene. På tiden sammen med så mange herlige folk som lærte meg viktige egenskaper som disiplin, konsentrasjon, motivasjon, vilje, å tørre å sette ambisjoner og evnen til å fortsette å gi alt selv om kreftene avtar. Jeg kommer alltid til å savne å spille, men ballen er lagt på hylla og jeg har lært at det er viktig å se på de positive sidene ved enhver situasjon. Fotballen har gitt meg så utrolig mye, og jeg føler meg takknemlig! :)"

Det er helt sykt hvor fort tiden har gått. Det er over to og et halvt år siden jeg sist spilte ordentlig fotball, og jeg lurer egentlig på hvor mye jeg har glemt, og hvor mye som faktisk ligger i beina fremdeles. Jeg spilte tross alt i om lag 12 år, og var helt oppe på kretslaget i Buskerud! Jeg har tenkt på å kjøpe meg en fotball og stikke på en bane og se, men samtidig er jeg litt redd også. Kanskje jeg ikke lenger har ballfølelsen i det hele tatt!

Nå må jeg komme i gang å gjøre noe produktivt av meg! Jeg ønsker dere alle en fortreffelig søndag :)
Vi skrives.

- Linnie

Spenning på morgenkvisten!

Hei! Klokka har akkurat passert 13, og jeg befinner meg på lesesalen på skolen. Jeg har vært her siden klokka 10 for å skrive på denne evinnelige historieoppgaven min, men nå merket jeg at konsentrasjonen avtok. Jeg tenkte jeg kunne skrive om denne morgenens hendelser mens jeg venter på at konsentrasjonen kommer tilbake!

Jeg våknet nok en gang en god stund før alarmen min ringte, og jeg våknet med et godt humør - det er så deilig å våkne slik! :) Uansett, jeg kom meg ut av sengen, og som vanlig ristet jeg på dynen for å re opp. Men jeg kvapp plutselig sterkt til da jeg oppdaget en diger edderkopp (jeg grøsser fremdeles!) som hadde gjemt seg på kanten av senga og krøp tilbake bak sengen. Jeg ble helt satt ut av størrelsen på den greia! Den edderkoppen var seriøst stor! Helt sykt. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, det kom ikke på tale å gå på jakt etter den bak senga - jeg følte egentlig hele rommet mitt var blitt forbannet av denne hersens edderkoppen! Jeg ble helt fortvilet av tanken på komme tilbake etter skolen, til et rom hvor det ett eller annet sted ligger gjemt et uhyre (for meg, ja faktisk!) - og ikke minst, å måtte sove her når natten kom!

Jeg spiste frokost, stelte meg og ting som vanlig (bortsett fra at denne gangen holdt jeg meg utenfor rommet). Men så, en liten stund før jeg skulle dra, så jeg den igjen! Den var i hjørnet i den andre enden av rommet. Jeg visste ikke hva jeg skulle føle - glad for at jeg visste hvor den var, eller fortvilt for at jeg visste at jeg ikke hadde mot nok til å fjerne den selv! Det første som slo meg var å hente Eirik (roomie) og be ham fjerne den for meg - men jeg kom ikke lenger enn til stua da jeg kom på at han ikke pleide å ha stått opp selv på denne tida, og jeg gikk motløst tilbake til rommet mitt. Det lille udyret hadde kravlet lenger opp på veggen, og jeg følte meg innestengt av min egen frykt. Så nær, men samtidig så langt unna. Hvordan kunne jeg dra på skolen når jeg var so close?

Jeg snakket med meg selv, sånn for å roe meg ned (ja, jeg er livredd disse skapningene!), og bestemte meg for at jeg var nødt til å gjøre noe - før jeg rakk å tenke! Jeg løp ut i stua og hentet støvsugeren. Alt skjedde fort, samtidig så veldig sakte. Jeg slo på støvsugeren, og plutselig begynte edderkoppen å kravle videre på veggen mot meg! Jeg freaket totalt ut (skrek jeg?), og satte støvsugerfoten mot den. Jeg holdt foten der i minst et helt minutt før jeg turte å flytte den. Helt seriøs vet jeg faktisk ikke hva jeg hadde gjort om den fremdeles hadde vært der, dersom ikke støvsugeren hadde fanget den.. Men heldigvis ble ikke det et tema, siden den var borte. Jeg heiv støvsugeren tilbake i stua (ok, ikke "heiv", da, men den var ikke mye lenger på rommet mitt, kan du si!). Selv om jeg var lykkelig for at den var borte og at jeg hadde mestret en av mine største frykter denne gangen, var jeg samtidig redd for at det fantes "familiemedlemmer" av den lille krabaten på rommet mitt fremdeles. Får håpe Eirik er hjemme og oppe når/hvis/om det er tilfelle.

Nå får jeg fortsette å skrive litt her. Begynner å nærme meg 800 ord!
Vi skrives :)

- Linnie

Thumbs-up dag!

Åh, denne dagen har vært en skikkelig goddag :) Til tross for en sen kveld dagen i forveien, våknet jeg en time før alarmen på mobilen gikk og bestemte meg for å starte dagen med en forfriskende dusj. På vei til skolen snakket jeg med Anabel på mobilen - klokka 11:30 i dag satt nemlig hun og resten av klassen hennes på flyet som satte kursen mot (wait for it..) USA, nærmere bestemt til New York og senere til New Orleans i Louisiana. Det var koselig å snakke med henne og få ønske henne en god tur før jeg hadde dagens forelesning.

Dagens forelesning var i fransk grammatikk. Det var faktisk ganske interessant i dag, og jeg følte jeg hang godt med hele veien! :) Etter forelesningen ble jeg sittende i klasserommet sammen med en jentegjeng før Ane og jeg stakk ned på lesesalen for å begynne å jobbe litt med en innlevering vi har i historie på fredag.

Historieoppgaven er en 1000 ords oppgave om et tema vi har hatt om i historieforelesningene til nå. Læreren hadde fem forskjellige problemstillinger som vi skulle velge én ut fra. Selv har jeg bestemt meg for å skrive om den franske revolusjonen. På vgs jobbet Anabel og jeg sammen om akkurat dette temaet, og jeg kunne huske at jeg syntes det var veldig interessant. Jeg merket at å friske opp denne revolusjonen nå har gitt meg tilbake engasjementet jeg fikk av å lese meg opp på dette temaet på vgs. Herlig!

Birgitte kom også på lesesalen etter en liten stund, og vi tre ble sittende å skrive en god stund. Da klokka nærmet seg 18, jeg hadde fått skrevet drøye 600 ord og jeg hadde vært på skolen siden klokka 10, kjente jeg at jeg var klar for å komme meg hjem til litt middag. Med strålende vær og med musikk på øret var det helt skjønt å gå hjem!

Mari var ikke hjemme da jeg kom, men hun hadde laget middagen klar, så den stod klar i kjøleskapet. Deilig! Det var salat på menyen i dag, og det smakte godt :) Jeg ble sittende og slappe av foran tv'en i en times tid før jeg stakk ut for å løpe meg en tur. Misha, roomien min, fortalte meg en løperute hun hadde fått vite av Eirik, så jeg tenkte jeg skulle prøve ut den! Det var en runde langs vannet, og det var så fint! Det var ikke på asfalt (fantastisk for knærne mine), ikke så mange folk (de fleste andre var også ute og løp) og herlig utsikt over vannet. Helt magnifique :)

Så nå sitter jeg tilbake på rommet. Jeg begynner så smått å bli trøtt nå, noe som er bra siden klokka passerer 23 hvert øyeblikk! Jeg ønsker dere alle en god natt og håper dere også har hatt en fin dag :)

Vi skrives.
- Linnie

Tanker om nattlige skumligheter.

Jeg var i samtale med en venn av meg en gang. Han sa han syntes det var leit at "vi som er gode gutter skal bli stemplet som skumle og slemme med én gang dersom vi møter eller går bak ei jente på kvelden eller om natta". Der og da tenkte jeg meg jo enig i det han sa. Jeg har aldri vært glad i å ta alle under én kam, uansett hva det gjelder - og tenkte jo at det klart er kjipt for de "gode gutta" å bli fryktet bare de møter ei jente om senkvelden eller natten.

Jeg må innrømme at det hender jeg selv går alene hjem her i Bergen. Vel å merke har jeg aldri vært full etter festligheter når jeg har vandret Bergens gater sånn alene - oftest er det hjem fra vennebesøk eller lignende, men noen ganger har det vært ganske sent. Jeg har aldri vært veldig fan av det, og  jeg merker at jeg veldig fort blir "paranoid" når jeg treffer på andre eller merker at jeg har noen bak meg. Taktikken min er å løpe - når jeg runder et hjørne og vedkommende bak meg ikke ser meg, løper jeg. Det har jo aldri skjedd noe eller vært noe problem, men jeg blir aldri for sikker.

En dag før påskeferien fortalte Mari meg om noe hun hadde lest. Hun hadde lest at gutter som møter ei jente gående alene om kvelden burde tenke over nettopp dette. Selv om du ér en god gutt, bør du vite at jenta definitivt har lagt merke til deg, og at hun selv ikke har denne forsikringen på at du er god. Dersom du går bak ei jente sent på kvelden eller på natten, vil hun føle seg mye tryggere om du går fort forbi henne og fortsetter fremover, eller om du faktisk går over gaten for å ikke gå bak henne.

Jeg husker at da jeg flyttet til Bergen, var jeg veldig redd for å møte en stor by "alene". Som bondejenta jeg var fra den lille bygda Vikersund, ble også Bergen stort for meg. Uansett, jeg husker jeg hadde blitt fortalt at det var mye mindre sjanse for at overfallsmenn ville peke meg ut som et offer dersom jeg gikk målrettet og ikke så usikker ut. Jeg husker spesielt en ettermiddag jeg gikk alene gjennom Nygårdsparken (en vakker park som dessverre er blitt omgjort til en åpen "narkotikascene" som igjen gjør at det sterkt advares mot å gå der alene), og jeg opplevde en mindre hyggelig opplevelse av folka som holdt til der. Det var ikke noe "større" enn at det var en gjeng som kom gående mot meg da jeg kom til deres område av parken, mumlet noe til meg som jeg ikke fikk med meg og fulgte tett etter meg et lite stykke.. Allikevel var det nok til at jeg aldri har gått der alene igjen, og jeg kvier meg for å gå der fremdeles, selv på dagtid med andre venner med meg.

Jeg tror egentlig jeg hadde reagert på samme måte uansett hvem det hadde vist seg å dukke opp bak meg. Menn som kvinner. Jeg blir paranoid nok til å forestille meg de merkeligste ting uansett. På samme måte tror jeg også gutter og menn på lik linje som jenter og kvinner kan bli overfalt når de går ute alene om kvelden. Overfallspersonene velger nok ut ofrene sine, på tvers av hvilket kjønn du er, men kanskje de ser på andre ting. Virker du nervøs? Har du liten kroppsbygning? Gir du øyekontakt? Ofrene kan i grunn være hvem som helst, så jeg tenkte å slenge med noen tips jeg selv fant og som jeg syns er ganske hjelpsomme!

1. Ikke hør på musikk på øde områder om natten. Du vil ikke være i stand til å høre om det er noen bak deg - og dette er også overfallspersonen klar over.
2. Ikke fikle med poser, vesker og andre ting du måtte ha i armene. Dette kan gi inntrykk av at du har mindre tid til å reagere på en voldelig situasjon.
3. Som jeg selv ble fortalt, opptre så selvsikker og målrettet som mulig når du går alene. Dersom du går forsiktig, ser ned i bakken og virker mer usikker, kan du fort bli pekt ut som et lett offer for en overfallsperson.
4. Ha mobilen lett tilgjengelig. Hvis mulig, ring noen og snakk med dem. Selv har jeg brukt denne metoden - jeg føler meg mye tryggere når noen vet hvor jeg er og hvordan jeg har det.
5. Gå i motsatt retning av trafikken. Det er bedre å ha kjøretøyer som kommer mot deg, enn å ha dem kommende bakfra.
6. Vær klar over hva som er rundt deg. Dette er ikke lett dersom du går med musikk på ørene. Vær oppmerksom på alt som er rundt deg - fra alle kanter og hjørner i din omkrets, og også bak deg. Gå på opplyste steder og se på/etter silhuetter i skygger fra gatelys eller refleksjoner fra vinduer.
7. Stol på gutsen din! Intuisjonen er din bestevenn om natten. Hvis du føler at du er i en utrygg situasjon, finn en butikk eller et område hvor det vil være andre mennesker.

Jeg kom også til å tenke på en av gangene jeg selv gikk hjem alene om kvelden. Siden jeg alltid blir veldig vàr på om det er noen ute når jeg går, merket jeg fort at det kom en mann gående bak meg på broa da jeg var på vei hjem. Han gikk i grunn veldig langt bak meg og jeg vet ikke om han enset meg, men det var ingen tvil om at jeg enset ham. Jeg begynte å gå fortere så diskret som mulig, og da jeg kom rundt et hushjørne, løp jeg - og stoppet ikke før jeg var hjemme.

Så, kanskje jeg faktisk tar alle under én kam når det kommer til dette. Men er det rart? På nyhetene, i aviser og på Internett kan jeg lese om voldtekt, slagsmål og andre hendelser som oppstår i nattens skumring. Bare for en eller to netter siden hadde vi en stor gjeng med høylytte ungdommer rett utenfor huset mitt, med slåsskamp og hele pakka. Mamma og pappa uttrykker ofte bekymring for meg og liker ikke at jeg går alene om natten, nettopp på grunn av disse tingene. Og Sunniva, ei god venninne av meg ga meg en voldtektsalarm i julegave og ville at jeg skulle gå med den hver gang jeg er ute sent (noe jeg også gjør, btw!).

For å svare til han kompisen min som jeg nevnte i starten, vil jeg si at vi jenter ikke blir redde for deres del. Vi blir utrygge, usikre og redde for vår egen del (jeg kan i hvert fall snakke for meg selv). Selv vil jeg mest sannsynlig reagere på samme måte uansett hvem (eller hva) det er som kommer gående bak meg når jeg er ute sent og går alene! Ikke noe personlig, det er bare personlig for meg.

Det var mine ord for natten.
Vi skrives!

- Linnie

Produktiv morgen!

God morgen :) Klokka er før 12 denne søndagsmorgenen og jeg har allerede fått unnagjort en hel del! Skiftet på senga, vasket tøy og skrevet ferdig et sammendrag fra et kapittel i pensum jeg fikk tildelt i kollokviegruppa mi! Nå ligger jeg 20 minutter foran skjema (ja, jeg har faktisk laget en dagsplan for å få brukt tiden mest produktivt!), og neste på lista er lunsj!

I går kom jeg altså tilbake til Bergen. På kvelden satt jeg meg i stua for å se The Following, som jeg begynte å se da jeg var hjemme. Jeg syns det er en utrolig spennende serie, og jeg gleder meg til å se neste episode allerede i kveld (i går gikk reprisen fra forrige søndag) - kanskje jeg er så heldig og slipper å se den alene i kveld siden Mari kommer hjem :)

Jeg la meg etter at jeg hadde sett episoden i går kveld. Men jeg skulle ikke ligge lenge før jeg hørte noen veldig høylytte ungdommer utenfor huset. Typisk lørdag kveld, tenkte jeg, men de ga seg ikke, og de ble bare mer høylytte som tiden gikk! Jeg heiv på meg pysjen og gikk ut i stua for å se hva som skjedde. Det var en stor gjeng med ungdommer rett utenfor - det var slåsskamp og de skrek og ropte til hverandre. Plutselig kom Irene (som også bor her) inn i stua og hadde allerede slått på tråden til politiet. Ikke lenge etter kom Eirik ut i stua også, og vi fortsatte med å følge med på hva som skjedde. De var så aggressive at jeg var redd for at det skulle skje noe alvorlig! Omsider kom endelig politiet, men da hadde de aller fleste allerede av ungdommene forsvunnet. Irene og Eirik snakket med politiet gjennom vinduet og fortalte at på det meste hadde vært om lag 40 ungdommer utenfor - helt sykt! Uansett, det ble omsider rolig utenfor, og jeg stakk tilbake på rommet mitt for å sove. Da var klokka blitt halv to.

Nå får jeg stikke og ta den lunsjen min så jeg ikke begynner å henge på etterskudd! :)
Vi skrives.

- Linnie

Baack!

God kveld! Nå er jeg tilbake i Bergen, og jeg sitter på det kjære rommet mitt :) Jeg kom inn i leiligheten her da klokka nærmet seg 19:30, og det var deilig å være tilbake! Eirik, romkameraten min, hadde slått på varmen på rommet mitt, så det var ikke helt iskaldt da jeg kom :)

Toget dro fra Vikersund stasjon 13:16 i dag, og jeg tok farvel med pappa som kjørte meg ut. Det er litt rart å tenke på at neste gang jeg ser ham og mamma igjen, er jeg ferdig med all skole og alle eksamener for dette semesteret! Uansett, ved siden av meg på toget satt en mann som ikke sa stort. Jeg sa vel i grunn ikke så mye jeg heller - jeg sov, leste pensum, hørte på musikk og satt på dataen - de om lag seks timene jeg tilbragte på toget.

Nå er klokka 22:15, og siden jeg kom hjem har jeg rukket å lese litt videre i fransken, spille gitar og bare ligge i senga og slappe av. Deilig! Senere i kveld går The Following på tv, og jeg har lyst til å få med meg det :) Åh, hadde bare Mari vært her, kunne vi sett det sammen.. Hun kommer hjem i morgen, og jeg gleder meg til å se henne igjen!

Sånn helt på tampen tenkte jeg å legge ved et bilde av Simba som fant seg vel til rette i kofferten min :) Kanskje han hadde lyst til å være med meg hit til Bergen?

Ha en fortreffelig kveld og helg videre!

Vi skrives :)

- Linnie

"Studieuke"

Hei, hallo! Jeg må virkelig beklage lite aktivitet på bloggen her de siste dagene og ukene. Det har vært utrolig mye som har opptatt tiden min og som har medført at jeg har bortprioritert blogginga. Sist gang jeg skrev må ha vært Paristuren tror jeg, og nå denne uka har jeg tatt turen tilbake til Østlandet for å tilbringe studieuka mi her hjemme. I dag er det fredag kveld/natt til lørdag og jeg sitter i senga mi, klar for den siste natten her før jeg tar turen tilbake til Bergen i morgen.

Det har vært en utrolig innholdsrik uke jeg har hatt her hjemme. Jeg har tilbragt mye tid sammen med Anabel før hun dro tilbake til Fredrikstad, med mine kjære foreldre og med noen venner jeg har hatt gleden av å treffe. Jeg syns det har vært veldig kjekt, men jeg må også få si at det skal bli deilig å komme tilbake til Bergen nå. Å komme tilbake og inn i de vanlige rutinene og se om det er lettere å få gjort noe ut av dagene der. Jeg er ikke så flink til å si "nei", så jeg føler jeg nesten ikke har vært i ro denne uka. Jobbing, sjåføroppdrag, ridning og andre diverse ting, førte til at skolearbeidet ofte måtte bli lagt til side - og når jeg satt meg ned for å lese, hadde jeg verken den rette konsentrasjonen eller motivasjonen som trengtes for å få alt det nødvendige gjort. Jeg føler at jeg ligger massivt på etterkant, så det blir bare desto mer for meg å ta opp igjen når jeg ankommer studentbyen min i morgen kveld og videre fremover. Tiden begynner å bli knapp og jeg går nå inn i den siste bolken av dette semesteret, så det er på tide å sette inn støtet hvis jeg i det hele tatt skal ha en sjanse mot eksamenene som er meg i møte.

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal skrive. Jeg føler meg på en måte litt tom akkurat nå. I hele huset ligger ting jeg har strødd rundt meg av bøker, papirer, klær og andre diverse ting. Det er nesten helt sykt hvordan det går an å klare å slenge rundt seg så utrolig mye rart på én uke! Omgivelsene i huset kan på en måte gjenspeile hvordan det er inni hodet mitt nå - rotete og fullstendig usystematisk. Jeg trenger å gjenvinne balansen av å ha kontroll og system på tingene mine. Alt henger bare i løse luften, og jeg er nødt til å klare å samle alt før de tar kontroll på meg. Nå merker jeg at jeg er så trøtt at jeg ikke vet hva jeg skriver. Klokka nærmer seg 2, så det er kanskje på tide å ta kvelden.

Jeg slenger med tre bilder fra studieuka her på slutten.

Ute på spasertur i det fine været.

Simba, katten vår (han har barbert en flekk på magen!) :)

Anabel og meg. Kjempegøy å få se henne igjen, enn hvor kort det ble :)

Ellers må jeg få si at jeg syns det har vært utrolig kjekt å se igjen mange kjente og kjære i disse hjemlige traktene denne uka. Kollegaer fra Rema 1000, venner jeg har hatt avtale med eller som jeg bare har møtt tilfeldig på gata eller i butikken, og nå i kveld da jeg var på korøvelse. Jeg føler meg så heldig og velsignet som er omkranset av så mange fantastiske mennesker som stopper opp for å prate med meg og viser at de er glade for å se meg! Det er helt fantastisk.

Nå må jeg virkelig ta kvelden!

Vi skrives.

- Linnie