Jeg var i samtale med en venn av meg en gang. Han sa han syntes det var leit at "vi som er gode gutter skal bli stemplet som skumle og slemme med én gang dersom vi møter eller går bak ei jente på kvelden eller om natta". Der og da tenkte jeg meg jo enig i det han sa. Jeg har aldri vært glad i å ta alle under én kam, uansett hva det gjelder - og tenkte jo at det klart er kjipt for de "gode gutta" å bli fryktet bare de møter ei jente om senkvelden eller natten.
Jeg må innrømme at det hender jeg selv går alene hjem her i Bergen. Vel å merke har jeg aldri vært full etter festligheter når jeg har vandret Bergens gater sånn alene - oftest er det hjem fra vennebesøk eller lignende, men noen ganger har det vært ganske sent. Jeg har aldri vært veldig fan av det, og jeg merker at jeg veldig fort blir "paranoid" når jeg treffer på andre eller merker at jeg har noen bak meg. Taktikken min er å løpe - når jeg runder et hjørne og vedkommende bak meg ikke ser meg, løper jeg. Det har jo aldri skjedd noe eller vært noe problem, men jeg blir aldri for sikker.
En dag før påskeferien fortalte Mari meg om noe hun hadde lest. Hun hadde lest at gutter som møter ei jente gående alene om kvelden burde tenke over nettopp dette. Selv om du ér en god gutt, bør du vite at jenta definitivt har lagt merke til deg, og at hun selv ikke har denne forsikringen på at du er god. Dersom du går bak ei jente sent på kvelden eller på natten, vil hun føle seg mye tryggere om du går fort forbi henne og fortsetter fremover, eller om du faktisk går over gaten for å ikke gå bak henne.
Jeg husker at da jeg flyttet til Bergen, var jeg veldig redd for å møte en stor by "alene". Som bondejenta jeg var fra den lille bygda Vikersund, ble også Bergen stort for meg. Uansett, jeg husker jeg hadde blitt fortalt at det var mye mindre sjanse for at overfallsmenn ville peke meg ut som et offer dersom jeg gikk målrettet og ikke så usikker ut. Jeg husker spesielt en ettermiddag jeg gikk alene gjennom Nygårdsparken (en vakker park som dessverre er blitt omgjort til en åpen "narkotikascene" som igjen gjør at det sterkt advares mot å gå der alene), og jeg opplevde en mindre hyggelig opplevelse av folka som holdt til der. Det var ikke noe "større" enn at det var en gjeng som kom gående mot meg da jeg kom til deres område av parken, mumlet noe til meg som jeg ikke fikk med meg og fulgte tett etter meg et lite stykke.. Allikevel var det nok til at jeg aldri har gått der alene igjen, og jeg kvier meg for å gå der fremdeles, selv på dagtid med andre venner med meg.
Jeg tror egentlig jeg hadde reagert på samme måte uansett hvem det hadde vist seg å dukke opp bak meg. Menn som kvinner. Jeg blir paranoid nok til å forestille meg de merkeligste ting uansett. På samme måte tror jeg også gutter og menn på lik linje som jenter og kvinner kan bli overfalt når de går ute alene om kvelden. Overfallspersonene velger nok ut ofrene sine, på tvers av hvilket kjønn du er, men kanskje de ser på andre ting. Virker du nervøs? Har du liten kroppsbygning? Gir du øyekontakt? Ofrene kan i grunn være hvem som helst, så jeg tenkte å slenge med noen tips jeg selv fant og som jeg syns er ganske hjelpsomme!
Jeg kom også til å tenke på en av gangene jeg selv gikk hjem alene om kvelden. Siden jeg alltid blir veldig vàr på om det er noen ute når jeg går, merket jeg fort at det kom en mann gående bak meg på broa da jeg var på vei hjem. Han gikk i grunn veldig langt bak meg og jeg vet ikke om han enset meg, men det var ingen tvil om at jeg enset ham. Jeg begynte å gå fortere så diskret som mulig, og da jeg kom rundt et hushjørne, løp jeg - og stoppet ikke før jeg var hjemme.
Så, kanskje jeg faktisk tar alle under én kam når det kommer til dette. Men er det rart? På nyhetene, i aviser og på Internett kan jeg lese om voldtekt, slagsmål og andre hendelser som oppstår i nattens skumring. Bare for en eller to netter siden hadde vi en stor gjeng med høylytte ungdommer rett utenfor huset mitt, med slåsskamp og hele pakka. Mamma og pappa uttrykker ofte bekymring for meg og liker ikke at jeg går alene om natten, nettopp på grunn av disse tingene. Og Sunniva, ei god venninne av meg ga meg en voldtektsalarm i julegave og ville at jeg skulle gå med den hver gang jeg er ute sent (noe jeg også gjør, btw!).
For å svare til han kompisen min som jeg nevnte i starten, vil jeg si at vi jenter ikke blir redde for deres del. Vi blir utrygge, usikre og redde for vår egen del (jeg kan i hvert fall snakke for meg selv). Selv vil jeg mest sannsynlig reagere på samme måte uansett hvem (eller hva) det er som kommer gående bak meg når jeg er ute sent og går alene! Ikke noe personlig, det er bare personlig for meg.
Det var mine ord for natten.
Vi skrives!
- Linnie
Jeg må innrømme at det hender jeg selv går alene hjem her i Bergen. Vel å merke har jeg aldri vært full etter festligheter når jeg har vandret Bergens gater sånn alene - oftest er det hjem fra vennebesøk eller lignende, men noen ganger har det vært ganske sent. Jeg har aldri vært veldig fan av det, og jeg merker at jeg veldig fort blir "paranoid" når jeg treffer på andre eller merker at jeg har noen bak meg. Taktikken min er å løpe - når jeg runder et hjørne og vedkommende bak meg ikke ser meg, løper jeg. Det har jo aldri skjedd noe eller vært noe problem, men jeg blir aldri for sikker.
En dag før påskeferien fortalte Mari meg om noe hun hadde lest. Hun hadde lest at gutter som møter ei jente gående alene om kvelden burde tenke over nettopp dette. Selv om du ér en god gutt, bør du vite at jenta definitivt har lagt merke til deg, og at hun selv ikke har denne forsikringen på at du er god. Dersom du går bak ei jente sent på kvelden eller på natten, vil hun føle seg mye tryggere om du går fort forbi henne og fortsetter fremover, eller om du faktisk går over gaten for å ikke gå bak henne.
Jeg husker at da jeg flyttet til Bergen, var jeg veldig redd for å møte en stor by "alene". Som bondejenta jeg var fra den lille bygda Vikersund, ble også Bergen stort for meg. Uansett, jeg husker jeg hadde blitt fortalt at det var mye mindre sjanse for at overfallsmenn ville peke meg ut som et offer dersom jeg gikk målrettet og ikke så usikker ut. Jeg husker spesielt en ettermiddag jeg gikk alene gjennom Nygårdsparken (en vakker park som dessverre er blitt omgjort til en åpen "narkotikascene" som igjen gjør at det sterkt advares mot å gå der alene), og jeg opplevde en mindre hyggelig opplevelse av folka som holdt til der. Det var ikke noe "større" enn at det var en gjeng som kom gående mot meg da jeg kom til deres område av parken, mumlet noe til meg som jeg ikke fikk med meg og fulgte tett etter meg et lite stykke.. Allikevel var det nok til at jeg aldri har gått der alene igjen, og jeg kvier meg for å gå der fremdeles, selv på dagtid med andre venner med meg.
Jeg tror egentlig jeg hadde reagert på samme måte uansett hvem det hadde vist seg å dukke opp bak meg. Menn som kvinner. Jeg blir paranoid nok til å forestille meg de merkeligste ting uansett. På samme måte tror jeg også gutter og menn på lik linje som jenter og kvinner kan bli overfalt når de går ute alene om kvelden. Overfallspersonene velger nok ut ofrene sine, på tvers av hvilket kjønn du er, men kanskje de ser på andre ting. Virker du nervøs? Har du liten kroppsbygning? Gir du øyekontakt? Ofrene kan i grunn være hvem som helst, så jeg tenkte å slenge med noen tips jeg selv fant og som jeg syns er ganske hjelpsomme!
- Ikke hør på musikk på øde områder om natten. Du vil ikke være i stand til å høre om det er noen bak deg - og dette er også overfallspersonen klar over.
- Ikke fikle med poser, vesker og andre ting du måtte ha i armene. Dette kan gi inntrykk av at du har mindre tid til å reagere på en voldelig situasjon.
- Som jeg selv ble fortalt, opptre så selvsikker og målrettet som mulig når du går alene. Dersom du går forsiktig, ser ned i bakken og virker mer usikker, kan du fort bli pekt ut som et lett offer for en overfallsperson.
- Ha mobilen lett tilgjengelig. Hvis mulig, ring noen og snakk med dem. Selv har jeg brukt denne metoden - jeg føler meg mye tryggere når noen vet hvor jeg er og hvordan jeg har det.
- Gå i motsatt retning av trafikken. Det er bedre å ha kjøretøyer som kommer mot deg, enn å ha dem kommende bakfra.
- Vær klar over hva som er rundt deg. Dette er ikke lett dersom du går med musikk på ørene. Vær oppmerksom på alt som er rundt deg - fra alle kanter og hjørner i din omkrets, og også bak deg. Gå på opplyste steder og se på/etter silhuetter i skygger fra gatelys eller refleksjoner fra vinduer.
- Stol på gutsen din! Intuisjonen er din bestevenn om natten. Hvis du føler at du er i en utrygg situasjon, finn en butikk eller et område hvor det vil være andre mennesker.
Jeg kom også til å tenke på en av gangene jeg selv gikk hjem alene om kvelden. Siden jeg alltid blir veldig vàr på om det er noen ute når jeg går, merket jeg fort at det kom en mann gående bak meg på broa da jeg var på vei hjem. Han gikk i grunn veldig langt bak meg og jeg vet ikke om han enset meg, men det var ingen tvil om at jeg enset ham. Jeg begynte å gå fortere så diskret som mulig, og da jeg kom rundt et hushjørne, løp jeg - og stoppet ikke før jeg var hjemme.
Så, kanskje jeg faktisk tar alle under én kam når det kommer til dette. Men er det rart? På nyhetene, i aviser og på Internett kan jeg lese om voldtekt, slagsmål og andre hendelser som oppstår i nattens skumring. Bare for en eller to netter siden hadde vi en stor gjeng med høylytte ungdommer rett utenfor huset mitt, med slåsskamp og hele pakka. Mamma og pappa uttrykker ofte bekymring for meg og liker ikke at jeg går alene om natten, nettopp på grunn av disse tingene. Og Sunniva, ei god venninne av meg ga meg en voldtektsalarm i julegave og ville at jeg skulle gå med den hver gang jeg er ute sent (noe jeg også gjør, btw!).
For å svare til han kompisen min som jeg nevnte i starten, vil jeg si at vi jenter ikke blir redde for deres del. Vi blir utrygge, usikre og redde for vår egen del (jeg kan i hvert fall snakke for meg selv). Selv vil jeg mest sannsynlig reagere på samme måte uansett hvem (eller hva) det er som kommer gående bak meg når jeg er ute sent og går alene! Ikke noe personlig, det er bare personlig for meg.
Det var mine ord for natten.
Vi skrives!
- Linnie
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar