Fin venneuke!

Det er søndag kveld og jeg sitter på rommet mitt og tenkte jeg endelig skulle få meg til å skrive et innlegg her om litt som har skjedd her på gården siden sist. Det er ikke så rent lite, og det er derfor det har vært ganske rolig her på bloggen også. Bear with me.

Heggen gospels før-vi-drar-på-turnékonsert 2013

Fredag 21. juni begynte hardøvinga for fullt nede i Modum kulturhus for Heggen gospel, og fortsatte like herlig dagen etter. Lys, lyd, plasser, bevegelser og stemmer og tekst måtte komme på plass og være i orden. Det var mange intensive timer, men jeg syns det var fantastisk moro! Jeg har sikkert sagt det flere ganger, men jeg syns miljøet i gospelen er så utrolig herlig :) Det er ikke alle jeg kjenner like godt, men folk er så imøtekommende, så det er gøy å bli kjent med nye!

Fin jentegjeng :)

Koret :)

Herligste Annis som solgte kaker og kaffe :)

Søndag 23. juni var det duket for selve konserten! Det var mange spente og forventningsfulle ungdommer i koret i tiden før den første konserten. Selv kjente jeg også litt på nervene, men jeg gledet meg masse til å komme i gang. Dette var tross alt den eneste konserten jeg skulle være med på i år - siden jeg ikke skulle være med på turné.

Konserten gikk veldig bra, og applausen stod i taket mot slutten. Vi fremførte ekstranummeret vårt før vi takket for oss og forlot scenen. Jeg syns det var mange gode solister i år! Det var flere som overrasket ved å ta steget fram på scenen til mikrofonene og synge - det er veldig gøy :)

Annisbesøk :)

Etter konserten ble Annis med hjem. Jeg hadde ikke sett Annis på et halvt år da jeg møtte henne den første øvelsen i kulturhuset på fredagen, og det var helt fantastisk å se henne igjen! :) Vi ble sittende oppe så å si hele den første natta og prate. Det var så koselig! Dagen etter kjørte vi Anabel og Iselin til Vikersund. Det var nemlig avreise for årets Tysklandsturné med Heggen gospel og de skulle være med. Jeg kjente et stort stikk av savn og dyp lengsel etter selv å kunne sette meg i turnébussen, og slenge meg med, men det kunne jeg altså ikke. Etter 7 år med turnéer, er dette altså første gang jeg blir hjemme begge disse to ukene koret er borte. Annis og jeg fikk sagt farvel med folka før vi dro hjem igjen - begge to var helt utslått etter en søvnløs natt, så hele dagen ble så å si "ødelagt" med zombietilstanden vi var i.

Dagen etter, altså tirsdagen, kjørte jeg Annis ned på leirstedet hun skulle være konfirmantleder på de kommende dagene. Hjemme var jeg ganske sliten, og det ble en tidlig kveld.

Besøk av Silje :)

Onsdag kjørte mamma og jeg til Hokksund for å hente Silje fra lektorklassen som hadde tatt bussen helt fra Etne for å komme å besøke meg :D Det var et herlig gjensyn, og jeg hadde gledet meg lenge til å få besøk av henne. Hun var på besøk til fredag, og på tiden mens hun var her catchet vi litt opp siden sist, spilte tv-spill (hun hadde faktisk ikke spilt Mario før, men hun lærte fort!), gikk en tur opp til hytta vår, gikk opp Vikersundbakken (hoppbakken, altså - verdens største!), spilte kort og slappet av. Det var skikkelig koselig :)

På bussholdeplassen i Hokksund, rett før hun drar hjem igjen.

Resten av fredagen gjorde jeg heller ikke stort. Jeg la meg også tidlig på kvelden, for å begynne å øve meg på å stå opp tidlig! Dagen etter hadde jeg klokka på 7:30, men klarte ikke å stå opp før en time senere. Mamma, pappa og jeg tok en tur til Hønefoss. Mamma skulle nemlig ha seg nye briller. 

Gjensyn med Nikolas :)

Lørdag, etter Hønefossturen, tok jeg turen til Niko. Jeg hadde ikke sett ham siden han kom på et kort besøk forrige sommer, så det var utrolig gøy å se ham igjen! Vi har holdt litt kontakten over Facebook dette året, og planla altså å få til og møtes. Etter å ha pratet litt og catchet opp, dro vi til Åmot. Vi stakk og spiste på en kinesisk restaurant og etter det trasket vi bare litt rundt - han viste meg et nytt senter som har kommet opp der siden sist jeg var der. Etter det ble han med meg hjem! Den kvelden ble mamma, pappa, Niko og jeg sittende rundt kjøkkenbordet og spille kort med noe godt i glasset. Det var utrolig koselig! :)

Niko overnattet og i dag har vi spilt mye Mario. Det går i Super Mario 64 (altså den hvor han går rundt på slottet og samler stjerner), og siden vi begynte helt fra scratch da Silje var her, klarte vi å runde spillet i dag med de 70 stjernene og siste Bowser. Gøy!

Bilder tatt fra Google.

Ahh, dette spillet er barndommen min :)

Senere på dagen hentet jeg Annis igjen på konfirmantleiren og hun ble med hjem. Martin, forloveden hennes, kom også på besøk etter hvert, og vi ble alle sittende ute på verandaen og prate og spise browniesfondantene jeg hadde laget :) Kos!

På kvelden kjørte jeg hjem Nikolas, og nå sitter jeg på rommet mitt. Jeg kjenner på hvor heldig jeg er som er omgitt av så mange fine mennesker som vil meg vel :) Som vil bruke sin tid på å være med meg og som viser at de bryr seg om meg. Jeg setter utrolig stor pris på det!

Nå må jeg legge meg så jeg er klar for min første arbeidsdag i morgen! Skal være sommerassistent i kommunen i år, som i fjor. Det blir sikkert bra, jeg gleder meg :) Dere får alle ha en god natt, og en herlig start på neste uke i morgen!

Vi skrives :)

- Linnie

Flere fine sommerdager!

Hei, og beklager igjen dårlig aktivitet på bloggen min. Det skjer så mye om dagen, og ellers slapper jeg bare av med familien foran tv'en eller med et spill :)

Jeg kom på at jeg lovte dere et bedre bilde av meg etter at jeg tok antipermanent, så jeg tok et mens jeg satt i bilen og ventet på Anabel her om dagen :)

Jeg tenkte å prøve å ikke skrive så mye nå, og heller bare slenge med noen bilder som viser hva jeg har fordrevet tiden med.

Danielbesøk!

Hvis dere kjenner meg, vet dere ganske sikkert at jeg er/var (jeg er vel strengt tatt egentlig for gammel siden jeg er ferdig med vgs) medlem i et av Norges største tensingkor som heter Heggen gospel. Dette koret har god kontakt med et par tyske kor i Tyskland som heter "Albuch ten sing" og "Untersontheim ten sing and pray". Når Heggen gospel er på sin årlige sommerturné i Tyskland, stiller de som vertsfamilier for oss, og når de kommer til Norge, er det vi som stiller som vertsfamilier for dem. Dette ble en lang historie for å forklare noe enkelt, men for noen år siden nå bodde Anabel og jeg sammen med ei venninne hos en gutt i det tyske koret som het Daniel. Etter den gangen ble vi godt kjent med ham, og bodde der i flere av årene som fulgte, og han har bodd hos oss også. Utrolig hyggelig fyr som det har vært koselig å holde kontakten med :)

Juli 2008 i Tyskland

Fv: Anabel, Silje Kristine, meg og Daniel :)

Første gang vi møtte Daniel, vi jentene bodde hos ham på turneen med Heggen gospel!

I februar i år kom han tilbake til Norge, denne gangen for å studere norsk. Helt siden vi ble kjent med ham i Tyskland, har vi skjønt at han har en lidenskap for å lære seg norsk, og nå hadde han altså kommet til Norge nettopp for å studere norsk. Hvor kult er ikke det? :) For mange uker siden luftet han ideen om å komme og besøke oss igjen når både Anabel og jeg var kommet hjem på sommerferie, og vi klarte til slutt å avtale hvilke dager som passet best for oss alle. Han kom formiddagen forrige fredag og dro lørdag kveld tilbake til Oslo.

På lørdag tok Anabel og jeg ham med på en liten skogtur for å vise ham hytta vår. Jepp, vi har hytte rett oppi skogen her hvor vi bor! :) Det er litt av en treningstur oppover, enten om vi tar bilveien eller om vi går gjennom skogen. Vi bestemte oss for å gå bilveien.

På vei opp er det et sted hvor utsikten er formidabel. Vi bestemte oss for å stoppe for å ta litt bilder (og et pust i bakken!) :)

Utsikt over Tyrifjorden, som btw er Norges femte største innsjø i utstrekning! :)

Anabel og meg.

Daniel og Anabel.

Her er alle tre :) 

Vi kom etter hvert fram til hytta, som btw nesten er helt umulig å finne fram til dersom du ikke vet om den fra før! Det var kaldt her, og vi som bare hadde kledd på oss shorts og singlet/t-skjorte fant fram noen store gensere å ta på oss, i tillegg til at vi tente noen lys rundt omkring. Det ble skikkelig koselig!

Anabel og Daniel

På hytta har vi en hyttebok vi skriver i hver gang vi er her oppe. Sist gang jeg hadde skrevet var 28. mai i fjor da jeg hadde besøk av mine to fine venninner fra folkehøgskolen; Mari og Andrea, og tok dem med en tur opp på hytta. Det er alltid gøy å se hvem som har vært her siden sist, siden mamma og pappa har venner som i ny og ne stikker innom her når de er på tur eller har lyst på en liten utflukt. Det lå mange ukeblader her som vi leste i mens vi byttet på tur til å skrive i denne hytteboka.

Da alle hadde skrevet ferdig i hytteboka, fant Anabel og jeg fram et spill vi hadde tatt med hjemmefra; Bohnanza, som vi fikk i julegave fra Daniel for noen år siden. Det er et tysk kortspill vi spilte hos Daniel den første gangen vi bodde hos ham i Tyskland, men siden vi hadde glemt spillereglene, har spillet bare støvet ned siden den gang. Denne helgen tenkte vi han kunne lære oss reglene på nytt, og det var helt herlig å spille det igjen :) Det var like gøy som jeg husket det var!

Daniel pakket seg inn med to tepper og en ullgenser mamma har strikket :) Herlig!

Twinlove :)

Haha, Daniel og meg.

På vei hjem etter den lille hyttevisitten.

Anabel var omringet av brennesle!

Turen opp verdens største hoppbakke!

Søndag, altså i går, hadde jeg lyst til å trosse høydeskrekken min og ta turen opp verdens største hoppbakke, nemlig Vikersundbakken! Er det én ting den lille bygda jeg bor i er kjent for, så er det denne bakken. Hvert år, i skiftet mellom januar og februar, blir det arrangert World-Cuprenn her, og mange i hele bygda trår til som funksjonærer i en eller annen form. Selv har jeg vært både billettselger og dovasker.

I dag står hoppbakken der med Vingen som en populær topptur. Med sine 1078 trappetrinn og en gjennomsnittlig stigning på 10 %, er det en god trimtur for alle og enhver. Jeg fikk med meg min gode venninne Iselin til å bli med opp. Det var min første tur, men hun hadde allerede vært oppe et par ganger før. Jeg kjente fort at høydeskrekken tok tak! På sitt bratteste er stigningen 24 %, så da det var verst, prøvde jeg å kun konsentrere meg om det neste steget - og det var aldri snakk om å snu seg for å se nedover! Hvis jeg følte meg stødig nok, turte jeg kanskje å se oppover hvor lenge det var igjen.

Etter ett kvarter var vi oppe, og utsikten på toppen var helt fenomenal! :)

Tok et bilde nedover også, så dere kunne se trappene vi gikk opp. Bratt!

På toppen lå det ei toppturbok som vi kunne skrive oss inn i :)

Både Iselin og jeg var enige om å ta bilveien ned igjen. Den går rundt fra toppen og ned til hoppsenteret og er omtrent 2 km lang. Jeg syns den også er litt bratt, spesielt med tanke på de dårlige knærne jeg har, så jeg kjente det i dag at spesielt det høyre kneet var vondt. Men vi kom oss vel ned, og for å gi dere mitt siste blikk av bakken, tok jeg et bilde før vi kom fram til bilen for å dra hjem igjen.

*

I dag stod jeg opp sent etter en relativt søvnløs natt. Jeg ble liggende våken og lese ut boka "Inferno" av Dan Brown, og var så oppslukt at jeg ikke klarte å legge den fra meg før de siste hundre sidene var ferdiglest! Boka var bra og utrolig spennende, spesielt mot slutten med sine mange overraskelser, så jeg anbefaler den virkelig til dere som ikke har lest den!

Min gode venninne fra ungdomsskolen, Silje Kristine, tok seg turen hit på ettermiddagen for å besøke meg. Jeg hadde ikke sett henne siden juletider, så det var utrolig gøy å se henne igjen! Vi pratet en god del, spilte spill, lagde mat og bare slappet av ute på verandaen i det fine været. Herlig!

Mamma fant fram en solhatt til meg som jeg falt helt for :)

Nå sitter jeg på rommet mitt, og er veis ende med dagens blogging. Det ble visst mer skriving enn jeg hadde planlagt, men det er visst sånn det blir med meg, gitt! Jeg ønsker dere alle noen fantastiske sommerdager, og en fin siste uke på skolen alle dere som ikke har ferie enda.

Vi skrives :)
- Linnie

Gode feriedager!

Hei, hvordan er livet? Jeg håper dere koser dere disse fine sommerdagene - enten om dere har like herlig vær som vi har hatt her på gården, eller om dere kanskje er litt uheldigere med værforholdene.

Klokka passerer midnatt hvert øyeblikk nå, og jeg sitter i stua etter halvveis å ha fulgt med på en episode av The Big Bang Theory, den amerikanske komiserien som, de siste årene, har blitt en av de mest populære komiseriene på tv! Jeg skrev et brev til ei venninne fra folkehøgskolen ved siden av, så konsentrasjonen ble delt mellom tv-tittinga og brevskrivinga.

I går fikk jeg forresten igjen karakterene fra det ene faget, som tilsvarte tre av eksamenene jeg hadde dette semesteret. Det var i fransk grammatikk, og gjett hva? Jeg fikk A, toppkarakteren! På hjemmeeksamenene fikk jeg A og på skoleeksamenen fikk jeg B - og sammenlagt ble det altså en A. Jeg ble så overrasket at jeg utbrøt et lite gledeshyl mens jeg løp for å dele nyheten med mamma, som med ett trodde at skriket kom som en reaksjon på synet av en edderkopp (ja, jeg er så ille)! Det var utrolig gøy å oppnå et så godt resultat på den første franske eksamenen. Jeg ante jo egentlig ikke hva de så etter og hvor nivået lå. Jeg gjorde bare mitt beste, og håpet på at det var nok. Noe det viste seg å være :)

I dag startet dagen med et besøk hos frisøren. Jeg er fast kunde hos Hårfliden, og det er alltid like koselig å møte frisøren, Helene! Hun er så blid og sprudlende, og det er så koselig å snakke med henne - hun er så flink til å få en til å føle seg bra :) Uansett, det var tid for en ny runde med antipermanent på meg, og det er nesten utrolig hvor herlig følelsen er hver gang, å kjenne at håret blir rett og at jeg kan "slenge" med det!

Ellers i dag har jeg ligget ute og slappet av i sola - noe som egentlig er ganske gøy siden huden min har pigmenter som gjør at jeg blir veldig fort brun! - og jobbet en del i hagen. Det sistnevnte må jeg nesten si at er noe jeg koser meg med! Jeg går rundt med en gresstrimmer og fjerner ugress som jeg raker opp og kjører vekk med en trillebår. Det er faktisk ganske hardt arbeid - i tillegg til at jeg har fått blemmer i håndflaten, kjenner jeg at jeg har blitt støl i armene etter bruken av uvante muskler. Uansett, denne lukinga jeg driver med i hagen viser så tydelige og effektive resultater, og dét er naturligvis også en faktor til at jeg syns hagearbeidet er så gøy! :)

Her ruller jeg sammen ledningen etter dagens arbeid. 

Mamma snek seg et bilde av meg fra verandaen.

Jeg tenkte jeg skulle slenge med et øyeblikksbilde av meg med det rette håret, men ser nå at det kanskje ikke kommer så tydelig fram på bildet, siden det er så mørkt. Og så er jeg så lat at jeg ikke gidder å ordne til med ordentlig lys heller. Skal ta et bedre bilde til neste gang!

Uten å høres veldig overfladisk ut, vil jeg gjerne si at jeg er usminket på bildet. Helt siden jeg kom hjem fra Bergen, har jeg droppet å male meg opp i ansiktet - og jeg kan ikke få uttrykt nok hvor deilig det er å slippe det maset! Jeg syns ofte at det er nettopp det: et mas med denne sminken - å dra det på seg om morgenen, for så å måtte ta det av på kvelden. Jeg vet godt selv at jeg ikke kommer til å slutte med å bruke sminke, men jeg ville bare si at jeg syns det er herlig å kunne slippe det litt akkurat nå :)

I morgen skal jeg til ei venninne og få en halvannen times massasje (julegave, faktisk!), før jeg stikker til Hønefoss for å løpe meg en tur. På kvelden skal jeg forhåpentligvis få jobbet litt mer i hagen, men vi får se! Jeg nyter i hvert fall godt av ferien, og syns det er helt herlig å bare kunne slappe fullstendig av - uten å få dårlig samvittighet for ikke å lese pensum. Helt fantastisk :)

Oi, tiden løper visst fra meg, og jeg må komme meg i seng. Jeg har hatt en tendens de siste dagene til å sove bort mange av de fine timene på morgenen, men nå har jeg lyst til å endre på det!

God natt, vi skrives!

- Linnie

Vennskap på gården

Hey! I dag våknet jeg sent, noe som ikke har vært et ukjent fenomen siden jeg kom hjem fra Bergen. De fleste nettene har jeg faktisk sovet i mer enn 10 timer - jeg skjønner nesten ikke selv hvordan det går an!

Egentlig ville jeg bare skrive om hvor herlige naboer vi har her. Eller, hvor herlig forhold vi har med med dem! Iselin, nabojenta som Anabel og jeg har blitt gode venner med gjennom årene hun har bodd her (som nå er om lag 10 år!), er mye på besøk her til filmkvelder, spillekvelder og prat når Anabel og jeg er hjemme på ferier. Jeg kan nesten si hun har blitt en del av familien, og jeg syns det er helt herlig!

I våknet jeg sent. Jeg gikk opp på kjøkkenet for å lage meg mat, da jeg hørte en kjent stemme fra utgangsdøra. Det var naboen som var kommet en tur over for å vaske bilen sin med hageslangen vår :) Det var lenge siden jeg hadde sett ham nå, så det var koselig å se ham igjen. Jeg så mot huset deres og fikk såvidt øye på sønnen hans og Iselin være ute bak huset deres - han fortalte meg at de var ute og spilte fotball. Det tok ikke lang tid for meg å skifte fra pysjen, sette en strikk i håret og hive et eple i munnen før jeg var på vei bort for å bli med!

Jeg har ikke vært borti en fotball på mange, mange måneder, og det var utrolig gøy å være med dem å spille!  De hadde et mål dekket av plast med seks hull som ballen kunne komme gjennom. Vi driblet, sentret og skjøt oss til mål, og det er sykt hvor gøy det faktisk var å kjenne fotballfølelsen igjen! Etter en stund ble jeg med dem inn, og jeg fikk spise frokost med dem. Det var så koselig :) De spurte meg mye om Bergen og hvordan studielivet var, og det var utrolig gøy at de var så interesserte i å høre meg fortelle!

Helt fram til middag var jeg der borte. Anabel kom også etter hvert, da hun var ferdig på jobb, og vi endte opp med å se på Glee til vi fikk beskjed om at det var mat. Etter middag, stakk Anabel tilbake, men jeg hadde en koffert å rydde ut av på rommet, så jeg bestemte meg for å rydde ut av den først. Etter NOK EN mindre hyggelig edderkoppepisode, fikk jeg mamma i sving til å hjelpe meg med å ta en større opprydning i klesskapet mitt. Jeg fikk fjernet en søppelsekk med klær (enda etter det har jeg mer enn nok!), men det var fint.

Plutselig var det blitt kveld. Mamma fikk plutselig lyst til å bake gjærbakst, så vi satt i gang med å bake kanelsnurrer. Da de to ladningene vi hadde i ovnen var ferdige, stakk jeg med bort til naboene med et fat for å høre om de ville smake. Anabel og Iselin satt fremdeles og så på Glee, men de ble glade da jeg kom! Selv har jeg sett de episodene de er på, så jeg tenkte jeg heller kunne bli med når de kommer dit jeg har sett :)

Jeg gikk hjem da klokka ble 22, og mamma og jeg satt og så på "The Following" sammen i stua. Det var en ganske spennende episode i dag, og det var gøy! Jeg har en tendens til å bli veldig engasjert når jeg ser spennende program på tv, så pappa ropte fra kjøkkenet en gang at jeg var nødt til å slutte å skrike sånn... Eh.

Slenger med et bilde av kveldens solnedgang!

Anabel kom hjem igjen da episoden var ferdig, og vi ble sittende og prate litt før jeg tasset ned på rommet mitt :) God natt!

Vi skrives.
- Linnie

Home sweet home :)

Nå er det fire dager siden jeg dro fra Bergen, og jeg kan ikke beskrive hvor deilig det var å komme hjem. Bergen er forsåvidt et hjem det også, men det blir på en annen måte. Jeg føler på en måte jeg kan slappe helt av her. Kjenne på tryggheten, vite at jeg har mennesker rundt meg som vil meg vel :)

Onsdag kveld ankom toget Hønefoss, og det var Anabel som hadde tatt seg turen dit for å hente meg. Det var så utrolig fint å se henne igjen, og jeg fikk tårer i øynene da jeg så krølltoppen av en tvillingsøster jeg har komme mot meg for å gi meg en klem. Jeg fikk kjøre den nye bilen vi har fått oss hjem, og hallo, så utrolig deilig det var å kunne sitte bak rattet igjen! :) Vi snakket i vei, hele turen som tok om lag en time, og det var helt herlig!

Vel hjemme møtte mamma og pappa meg i døra med lange og gode klemmer for å møte studenten deres som hadde kommet hjem på sommerferie :) Jeg vet jeg har skrevet det før, men å komme inn døra og kjenne på følelsen dette hjemmet gir meg - tryggheten og varme - betyr så utrolig mye for meg. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort om jeg ikke hadde hatt dette stedet å kunne komme tilbake til.

I dagene som fulgte har jeg gjort mye. Jeg har vasket og ommøblert rommet mitt (noe som virkelig trengtes - spesielt etter en mindre hyggelig edderkoppepisode den første natten jeg lå her..), møtt familie og venner, hatt flere filmkvelder med Anabel, mamma og Iselin (faste filmgjengen på gården) og spilt spill og kost meg sammen med familien :) Det har vært helt fantastisk!

Et lite bildedryss.

Åh, senga mi :)

Fantastisk solnedgang fra verandaen!

På besøk hos noen venner med katten Sofus :)

I dag - meg i rosa shorts!

Min nydelige tvillingsøster :)

Nå må jeg nesten komme meg i seng.

Vi skrives :)

- Linnie

Mitt første år på Universitetet!

"Bergen har gjort noe med deg. Du er ikke helt den samme jenta som du var i fjor sommer - du har blitt en mer moden utgave av deg selv."

Et nytt skoleår er omme. Jeg er ferdig med mitt første år på Universitetet i Bergen, og jeg tenkte å ta dere med på mitt lille tilbakeblikk på året - gjennom minner, tanker og bilder.

Fredag 10. august, tidlig på morgenen, dro mamma, pappa og jeg fra det kjente og kjære hjemmet mitt i Modum, for å møte mitt nye og fremmede hjem i Bergen. Jeg flyttet inn i et kollektiv på fem med Mari, ei fantastisk jente jeg ble god venn med på Sunnmøre folkehøgskole. Vi var begge spente på å begynne et nytt og spennende liv som studenter i den nye byen.

Mari og meg, arkivbilde fra august 2012.

Det første semesteret gikk sin gang. Jeg husker det føltes veldig uvanlig å gå fra det tette oppfølgingssystemet på grunnskolen og videregående, til de digre og upersonlige forelesningssalene hvor jeg virkelig fikk kjenne på begrepet "ansvar for egen læring". Men skolen gikk bra, og ikke bare kom jeg meg vel gjennom mine første eksamener på Universitetet, men på dette semesteret ble jeg også kjent med den nydelige byen Bergen er, og med så mange herlige mennesker som har vært med på å gjøre meg til "en mer moden utgave av meg selv".

Spiser is på bryggen med noen herlige venninner :)

(bilde tatt av Silje)

Silje, ei fantastisk jente jeg har blitt kjent med i lektorklassen :)

Etter jul begynte det jeg egentlig hadde ventet på. Dette skoleåret hadde jeg nemlig søkt meg inn på lektorutdanningen med master i fremmedspråk, i mitt tilfelle: fransk, og det var ikke før nå de franske fagene begynte. Det var godt over to år siden sist jeg hadde hatt fransk på skolen, men jeg gledet meg veldig til å komme i gang! Jeg var den eneste i lektorklassen som valgte fransk som fag 1 (de aller fleste valgte engelsk), og jeg husker jeg var spent på å måtte å finne meg til rette i en ny klasse.

Jeg kommer aldri til å glemme den første forelesningen jeg var på. Klassen var ikke så stor, antagelig et sted mellom 20 og 30. Foreleseren den dagen het Sebastien, og til min store overraskelse begynte vi rett på - ikke mye til myk start og rett på fransk. Faget var frankofoni, og jeg prøvde for harde livet å henge med og forstå det som ble sagt. Jeg husker jeg overhørte en samtale mellom to andre personer da forelesningen var ferdig hvor det kom fram at de hadde forstått alt og syntes foreleseren var flink til å snakke sakte slik at det var lett å få det med seg. Selv kunne ikke jeg skryte mye på meg. Jeg forstod noen ord og setninger underveis, men jeg klarte langt fra å koble helheten og gjengi mye av det som ble sagt de to timene jeg var i klasserommet.

Alle forelesningene i frankofoni og historie ble holdt på fransk, ikke bare av Sebastien, men av flere forskjellige forelesere. Jeg må innrømme at jeg syns det har vært tøft. Fra grunnskolen og vgs har jeg vært vant til å få ting til. Det kunne godt ta litt tid og mye lesing, men det kom seg alltid etter hvert. Nå, for første gang, følte jeg meg totalt mislykket. Til tross for at jeg hadde et godt utgangspunkt fra fransktimene på både ungdomsskolen og vgs og til tross for at jeg møtte opp på så å si alle forelesningene, følte jeg meg fullstendig håpløs. Så mange dager gikk jeg, fullstendig frustrert, ergret og nedtrykt, hjem fra skolen etter disse forelesningene med tanken om at jeg var helt elendig og helt ubrukelig.

Etter stund ble jeg kjent med folka i klassen. Jeg tror det begynte med den første obligatoriske innleveringen vi hadde i grammatikkfaget. Det ble dannet lesegrupper, såkalte kollokviegrupper, hvor vi diskuterte og leste i lag for å komme frem til mål. Disse kollokviegruppene har vært helt avgjørende for hvordan og at jeg har kommet meg gjennom dette semesteret! Gjennom disse kollokviegruppene har vi utvekslet tanker og ideer, hjulpet hverandre til å forstå stoffet, motivert hverandre til å fortsette å holde det oppe, diskutert temaer, fått ut frustrasjon av hvor ubrukelige vi har følt oss etter forelesningene (ord kan ikke beskrive hvor godt det var første gangen da jeg fikk vite at jeg ikke var alene), og det var også i disse kollokviegruppene jeg ble kjent med jenter som nå har blitt gode venner av meg.

Her er de på besøk hos meg for å feire 21-årsdagen min i mai!

Denne våren skjedde det også mye utenom skolefronten. Jeg ble bedt med ut på date - i flertall - og jeg fant den nye og ukjente opplevelsen spennende og oppfriskende. Senere på våren steg noen tunge skyer over dagene mine. I tillegg til at jeg for første gang var helt alvorlig i tanken om at jeg faktisk ville komme til å stryke på eksamenene i de franske fagene (noe jeg virkelig var redd for!), hadde jeg andre tanker og følelser som kretset om meg og som ikke ville gi slipp. På denne tiden oppdaget jeg hvem mine virkelige venner var og hvem jeg kunne stole på og støtte meg til. Jeg kan ikke få uttrykt nok hvor mye disse menneskene har betydd for meg - enten ved å lytte, trøste, hjelpe eller bare være sammen med meg - uten alltid å vite, uten alltid å forstå. Jeg føler meg uendelig velsignet og takknemlig for at jeg har slike mennesker rundt meg.

Snart kom slutten av april og starten på den store eksamensmåneden. Aldri før har jeg opplevd en så lang, intens og tøff eksamensperiode som denne. Sammen med jentene i kollokviegruppa mi leste og diskuterte vi oss gjennom fagene - og mange, mange timer tilbragte vi på skolens lesesaler. Den lengste skoledagen hadde jeg dagen før den siste eksamenen min - i 14 timer. Jeg må fint innrømme at selv om jeg satt i mange timer på skolen, var det ikke alltid like effektiv jobbing. I en periode hadde jeg en alvorlig mangel på konsentrasjon og motivasjon som utspilte seg spesielt den siste delen av våren. Men eksamenene kom, og sett alt, var jeg så forberedt og klar som jeg kunne blitt på den tiden. Hele seks eksamener har jeg vært gjennom dette semesteret i fransk, hvor fire av dem skulle bli unnagjort de to siste ukene i mai. Det var ikke ofte mange timene etter levert eksamen at jeg satt meg tilbake på lesesalen for å lese til neste. Det føltes ofte både slitsomt og nytteløst.

Lesesalpulten min.

Snart kom 30. mai, og den siste eksamenen fant sted. Muntlig frankofoni. Det var denne eksamenen jeg hadde vært mest nervøs for i forkant (jeg har aldri vært veldig fan av muntlige eksamener), men det viste seg at det var denne eksamenen jeg fikk den beste følelsen for da den endelig var ferdig! Nå kunne jeg endelig legge tiden på lesesalen igjen på skolen, skolebøkene på hylla og skolesekken på rommet og virkelig kjenne sommeren og la tanken om en to-og-en-halv måneders sommerferie utspille seg! Jeg tilbragte en liten uke i Bergen før Mari og jeg tok toget sammen tilbake til Østlandet.

*

Nå sitter jeg på rommet mitt, tilbake her hjemme i Modum. Selv om jeg har flyttet til Bergen og muligens vil flytte mer rundt i årene som kommer, vil dette stedet og denne lille gården jeg har vokst opp på, alltid være et hjem og ha en plass i hjertet mitt. Men som en venn av meg en gang sa til meg, Bergen har gjort noe med meg, jeg merker det selv også. Jeg har utviklet meg - blitt sterkere, mer reflektert og mer moden, og jeg har blitt rikere på venner, minner og opplevelser jeg vil ta vare på videre :)

Det var mitt lille tilbakeblikk. Nå skal jeg nyte sommeren for fullt her i Modum!
Vi skrives.

- Linnie

Kjære lesere. For det første vil jeg beklage det forrige innlegget. Jeg trengte veldig å få ut frustrasjon med tanke på eksamenen jeg hadde i går (jeg leste gjennom innlegget i dag, og fant til og med noen tullete skrivefeil i teksten). Jeg følte meg så nær bristepunktet den dagen, men etter at blogginnlegget var skrevet, jeg hadde fått i meg litt smertestillende (for hodepinen) og diskutert stoffet litt med Birgitte, gikk det adskillig bedre med forberedelsene! Jeg fikk skrevet ned punkter og fakta til hvert kapittel, og finskrev alt en gang til før jeg endelig kunne gå hjem. Da hadde jeg vært på skolen i om lag 14 timer (sykt!).

På morgenen på eksamensdagen våknet jeg før klokka var seks (fordi sola står rett inn på rommet mitt klokka 5 om morgenen!), og etter flere mislykkede forsøk på å fortsette å sove, bestemte jeg meg for å dra frem notatene mine jeg hadde skrevet dagen i forveien. Etter hvert fikk jeg kledd på meg og fått i meg noe mat, før jeg klokka 10 begynte å bevege meg ut av huset. Jeg følte meg overraskende lite nervøs - jeg visste at det jeg kunne, kunne jeg ganske godt - det som gjorde meg urolig var at jeg langt fra hadde lest hele boka, og hvis jeg fikk spørsmål fra hullene, det jeg ikke hadde lest, ville det gå skikkelig dårlig!

Vel framme på skolen, begynte negativiteten å blomstre. Det var to andre jenter i klassen som allerede var kommet, og fikk "gleden" av å høre på alt det negative jeg kom med om hvordan det kunne gå. Jeg fikk en del "Lykke til!"-meldinger på mobilen, og det jo naturligvis koselig :) Etter en stund kom læreren vår, og etter en enda lenger stund kom den eksterne sensoren vår. Jeg skulle først i ilden, og jeg husker at jeg på den tiden bare var så utrolig klar for å bli ferdig! Jeg kom inn i forberedelsesrommet, og Sebastien (læreren) slo fort over til fransk da han begynte å snakke med meg. Han fortalte meg oppgaven, og etter at jeg hadde stilt ham et par spørsmål (for å forsikre meg selv at jeg hadde forstått den riktig), gikk han, og jeg var overlatt til meg selv i 15 minutter.

Temaet jeg skulle snakke om var fransk i land og områder som var to- eller flerspråklige. Jeg følte meg så heldig med oppgaven! Jeg kunne trekke inn så sykt mye her. Hovedsakelig snakket jeg om Luxemburg, Sveits, Canada, Québec (i Canada) og "subsaharienne" (= Afrika sør for Sahara). Sebastien stilte meg spørsmål underveis, og jeg syntes jeg klarte meg relativt bra på dem også! Det var så klart noen jeg måtte ha litt lenger betenkningstid og "roing", men alt i alt er jeg egentlig godt fornøyd :) Hallo, jeg har hatt en muntlig fransk eksamen på Universitetet! Det er i hvert fall utrolig deilig å være ferdig :)

Fy søren, jeg har vært gjennom seks franske eksamener dette semesteret - til og med en muntlig eksamen! Gjett om det gir mestringsfølelse :) Nå har jeg sommerferie, noe jeg ikke helt har klart å forstå enda. I dag, for eksempel, har jeg nesten ikke gjort noenting! Jeg begynte å lese i boka jeg kjøpte til meg selv i bursdagsgave (Dan Browns Inferno), sett på tv, spilt gitar, vasket kjøkkenet (noe som btw blir gjort sjelden her i huset med mindre Mari og jeg tar på oss oppdraget) og slappet av. Tenk at jeg kunne bare gå rundt og drive dank hele dagen uten å få dårlig samvittighet! Sykt.

På ettermiddagen stakk jeg til byen og møtte Silje. Jeg byttet en shorts jeg fikk i bursdagsgave (fikk den to størrelser for stor - ehh..) og så kjøpte vi oss en is og bare satt og pratet. Det var utrolig koselig :) Silje er nok den jenta jeg har blitt best kjent med her i Bergen. Jeg er så glad for at jeg har blitt så god venn med henne - hun er ei så gjennomført herlig jente! :)

Nå er jeg trøtt, og tenker å legge meg.
Vi skrives!

- Linnie