Kjære lesere. For det første vil jeg beklage det forrige innlegget. Jeg trengte veldig å få ut frustrasjon med tanke på eksamenen jeg hadde i går (jeg leste gjennom innlegget i dag, og fant til og med noen tullete skrivefeil i teksten). Jeg følte meg så nær bristepunktet den dagen, men etter at blogginnlegget var skrevet, jeg hadde fått i meg litt smertestillende (for hodepinen) og diskutert stoffet litt med Birgitte, gikk det adskillig bedre med forberedelsene! Jeg fikk skrevet ned punkter og fakta til hvert kapittel, og finskrev alt en gang til før jeg endelig kunne gå hjem. Da hadde jeg vært på skolen i om lag 14 timer (sykt!).
På morgenen på eksamensdagen våknet jeg før klokka var seks (fordi sola står rett inn på rommet mitt klokka 5 om morgenen!), og etter flere mislykkede forsøk på å fortsette å sove, bestemte jeg meg for å dra frem notatene mine jeg hadde skrevet dagen i forveien. Etter hvert fikk jeg kledd på meg og fått i meg noe mat, før jeg klokka 10 begynte å bevege meg ut av huset. Jeg følte meg overraskende lite nervøs - jeg visste at det jeg kunne, kunne jeg ganske godt - det som gjorde meg urolig var at jeg langt fra hadde lest hele boka, og hvis jeg fikk spørsmål fra hullene, det jeg ikke hadde lest, ville det gå skikkelig dårlig!
Vel framme på skolen, begynte negativiteten å blomstre. Det var to andre jenter i klassen som allerede var kommet, og fikk "gleden" av å høre på alt det negative jeg kom med om hvordan det kunne gå. Jeg fikk en del "Lykke til!"-meldinger på mobilen, og det jo naturligvis koselig :) Etter en stund kom læreren vår, og etter en enda lenger stund kom den eksterne sensoren vår. Jeg skulle først i ilden, og jeg husker at jeg på den tiden bare var så utrolig klar for å bli ferdig! Jeg kom inn i forberedelsesrommet, og Sebastien (læreren) slo fort over til fransk da han begynte å snakke med meg. Han fortalte meg oppgaven, og etter at jeg hadde stilt ham et par spørsmål (for å forsikre meg selv at jeg hadde forstått den riktig), gikk han, og jeg var overlatt til meg selv i 15 minutter.
Temaet jeg skulle snakke om var fransk i land og områder som var to- eller flerspråklige. Jeg følte meg så heldig med oppgaven! Jeg kunne trekke inn så sykt mye her. Hovedsakelig snakket jeg om Luxemburg, Sveits, Canada, Québec (i Canada) og "subsaharienne" (= Afrika sør for Sahara). Sebastien stilte meg spørsmål underveis, og jeg syntes jeg klarte meg relativt bra på dem også! Det var så klart noen jeg måtte ha litt lenger betenkningstid og "roing", men alt i alt er jeg egentlig godt fornøyd :) Hallo, jeg har hatt en muntlig fransk eksamen på Universitetet! Det er i hvert fall utrolig deilig å være ferdig :)
Fy søren, jeg har vært gjennom seks franske eksamener dette semesteret - til og med en muntlig eksamen! Gjett om det gir mestringsfølelse :) Nå har jeg sommerferie, noe jeg ikke helt har klart å forstå enda. I dag, for eksempel, har jeg nesten ikke gjort noenting! Jeg begynte å lese i boka jeg kjøpte til meg selv i bursdagsgave (Dan Browns Inferno), sett på tv, spilt gitar, vasket kjøkkenet (noe som btw blir gjort sjelden her i huset med mindre Mari og jeg tar på oss oppdraget) og slappet av. Tenk at jeg kunne bare gå rundt og drive dank hele dagen uten å få dårlig samvittighet! Sykt.
På ettermiddagen stakk jeg til byen og møtte Silje. Jeg byttet en shorts jeg fikk i bursdagsgave (fikk den to størrelser for stor - ehh..) og så kjøpte vi oss en is og bare satt og pratet. Det var utrolig koselig :) Silje er nok den jenta jeg har blitt best kjent med her i Bergen. Jeg er så glad for at jeg har blitt så god venn med henne - hun er ei så gjennomført herlig jente! :)
Nå er jeg trøtt, og tenker å legge meg.
Vi skrives!
- Linnie
På morgenen på eksamensdagen våknet jeg før klokka var seks (fordi sola står rett inn på rommet mitt klokka 5 om morgenen!), og etter flere mislykkede forsøk på å fortsette å sove, bestemte jeg meg for å dra frem notatene mine jeg hadde skrevet dagen i forveien. Etter hvert fikk jeg kledd på meg og fått i meg noe mat, før jeg klokka 10 begynte å bevege meg ut av huset. Jeg følte meg overraskende lite nervøs - jeg visste at det jeg kunne, kunne jeg ganske godt - det som gjorde meg urolig var at jeg langt fra hadde lest hele boka, og hvis jeg fikk spørsmål fra hullene, det jeg ikke hadde lest, ville det gå skikkelig dårlig!
Vel framme på skolen, begynte negativiteten å blomstre. Det var to andre jenter i klassen som allerede var kommet, og fikk "gleden" av å høre på alt det negative jeg kom med om hvordan det kunne gå. Jeg fikk en del "Lykke til!"-meldinger på mobilen, og det jo naturligvis koselig :) Etter en stund kom læreren vår, og etter en enda lenger stund kom den eksterne sensoren vår. Jeg skulle først i ilden, og jeg husker at jeg på den tiden bare var så utrolig klar for å bli ferdig! Jeg kom inn i forberedelsesrommet, og Sebastien (læreren) slo fort over til fransk da han begynte å snakke med meg. Han fortalte meg oppgaven, og etter at jeg hadde stilt ham et par spørsmål (for å forsikre meg selv at jeg hadde forstått den riktig), gikk han, og jeg var overlatt til meg selv i 15 minutter.
Temaet jeg skulle snakke om var fransk i land og områder som var to- eller flerspråklige. Jeg følte meg så heldig med oppgaven! Jeg kunne trekke inn så sykt mye her. Hovedsakelig snakket jeg om Luxemburg, Sveits, Canada, Québec (i Canada) og "subsaharienne" (= Afrika sør for Sahara). Sebastien stilte meg spørsmål underveis, og jeg syntes jeg klarte meg relativt bra på dem også! Det var så klart noen jeg måtte ha litt lenger betenkningstid og "roing", men alt i alt er jeg egentlig godt fornøyd :) Hallo, jeg har hatt en muntlig fransk eksamen på Universitetet! Det er i hvert fall utrolig deilig å være ferdig :)
Fy søren, jeg har vært gjennom seks franske eksamener dette semesteret - til og med en muntlig eksamen! Gjett om det gir mestringsfølelse :) Nå har jeg sommerferie, noe jeg ikke helt har klart å forstå enda. I dag, for eksempel, har jeg nesten ikke gjort noenting! Jeg begynte å lese i boka jeg kjøpte til meg selv i bursdagsgave (Dan Browns Inferno), sett på tv, spilt gitar, vasket kjøkkenet (noe som btw blir gjort sjelden her i huset med mindre Mari og jeg tar på oss oppdraget) og slappet av. Tenk at jeg kunne bare gå rundt og drive dank hele dagen uten å få dårlig samvittighet! Sykt.
På ettermiddagen stakk jeg til byen og møtte Silje. Jeg byttet en shorts jeg fikk i bursdagsgave (fikk den to størrelser for stor - ehh..) og så kjøpte vi oss en is og bare satt og pratet. Det var utrolig koselig :) Silje er nok den jenta jeg har blitt best kjent med her i Bergen. Jeg er så glad for at jeg har blitt så god venn med henne - hun er ei så gjennomført herlig jente! :)
Nå er jeg trøtt, og tenker å legge meg.
Vi skrives!
- Linnie
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar